Studiekurs – Hovedside

Norsvins studiekurs er et kursopplegg utviklet spesielt for svinebønder. Hvert år lanserer vi et nytt kurs, og oppfordrer våre produsenter til å samles i lokale studieringer der kursmaterialet gjennomgås.

NYTT 2022!

Bedre reproduksjon hos purker

Norsvin tilbyr nå et nytt studiekurs om forbedret reproduksjon hos purker. Hovedfokuset i kurset er grisingsprosent, samla puljer og jevn produksjon. Studiekurset er primært tenkt til bruk i studieringer i lokal- eller fylkeslag i Norsvin, men kan også brukes til studier på egenhånd.

Studiekurs 2021 - På lag med grisen

Studiekurset for 2021 og 2022 hadde tittelen “På lag med grisen”. Kurset er aktuelt for alle som er involvert i smågris- og slaktegrisproduksjon. Nytt av året var at kursmaterialet ble gjort tilgjengelig på nett, du finner det her. 

 

Studiekurs 2020 - Friskere gris med SPF

I 2020 var tema for studiekurset SPF, under tittelen «Friskere gris – med SPF».  

Friskere gris – med SPF er aktuelt for både smågris- og slaktegrisprodusenter. Kurset gir svar på mye av det mange lurer på om SPF. Kanskje vil det også få flere til å vurdere overgang til SPF-produksjon.

Studieopplegget består av et studiehefte med diskusjonsspørsmål og seks filmer med intervjuer av svineprodusenter og fagpersoner. 

Studieheftet Friskere gris – med SPF kan lastes ned som PDF her.

Filmene finner du på Youtube her.

Studiekurs 2018 - Dyrevelferd i høysetet

«Dyrevelferd i høysetet» 

Årets studieopplegg består av seks filmer og et hefte, som nå er klart til bestilling. Målet med årets opplegg er øke svineprodusentenes fokus på dyrevelferd.

Heftet kan bestilles i Norsvins nettbutikk. Du finner det under “Fagprodukter” i meny-linjen.

Årets studiehefte har tre studieenheter, slik at det skal passe med tre samlinger i studieringene.Studieheftet tar for seg fem temaer som er knyttet til god dyrevelferd: Bruk av strø og rotemateriale, tilgang på fôr og vann, oppstalling og dyretetthet, oppfølging av sjuke og skadde dyr, og halebiting.

Årets studiehefte ble sendt i trykken i 2018, for bruk i studieringene i 2019.

 Studieheftet 2018 koster kr 200 + frakt.

Filmene finner du på YouTube.

Studiekurs 2017 - Full kontroll fra avvenning til slakt

«Full kontroll fra avvenning til slakt»

Studieopplegget består av seks filmer og et hefte, som nå er klart til bestilling. Målet med årets opplegg er øke svineprodusentenes fokus på registering, fôrforbruk, tilvekst og dyrevelferd.

Heftet kan bestilles i den nye nettbutikken til Norsvin. Du finner det under “Fagprodukter” i meny-linjen.

Fire samlinger
Det er lagt opp til fire samlinger. I den første studieenheten kommer vi litt inn på hvordan fôrforbruk kan påvirke økonomien. I tillegg tar vi for oss betydningen av et godt dyremateriale, SPF og utslaktingsstrategi.

Andre studieenhet vil omhandle den nye Ingris tilvekst delen som lanseres den 3.januar. Her vil du få presentert hvordan man praktisk registrerer og henter ut resultater. Resultater fra en produksjonsrapport er viktig får å få vite hvor forbedringspotensialet finnes og i hvilken vei utviklinga i drifta går.

Tredje del vil omhandle fôring av små- og slaktegris, og litt om fôringsanlegg. Her vil du få vite hvordan fôrets sammensetning og valg av fôringsstrategi påvirker tilvekst og fôrforbruk. I tillegg vil du få et innblikk i forskjellige fôringsanlegg og hva som er viktig å huske på når det gjelder oppfølging av disse.

Den siste delen vil dreie seg om husdyrmiljø, halebiting og forskjellige sykdommer som er en utfordring i svineproduksjon. Gode rutiner ved innsett, nok areal og riktig ventilasjon er viktige faktorer for å ha en frisk gris. Halebiting er en stor utfordring, og i denne enheten blir det presentert årsaker og tiltak, i tillegg vil du også få en innføring i de sykdommene som gir de største utfordringene i små- og slaktegrisproduksjon.

Studieheftet 2017 koster kr 200 + frakt.

Filmene finner du på YouTube.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.