Studiekurs
// På lag med grisen
Velkommen til studiekurs 2021!
Tema for årets kurs er etologi – grisens atferd.
Studiekurset er inndelt i tre deler. Hver del består av flere kapitler med tekst og filmer. Nytt av året er at kapitlene publiseres i magasinet Svin, samt på denne siden. Vi har også utarbeidet arbeidsoppgaver/ diskusjonsspørsmål til hver kursdel, og vil etter hvert lansere en registreringsordning for de som ønsker å motta kursbevis etter endt kurs.
Studiekurs del 1 er tilgjengelig allerede nå, se lenger ned på denne siden. Del 2 og 3 kommer snart. Du kan velge om du ønsker å laste ned kapitlene som pdf under kursmateriell, eller lese dem på denne siden. Du navigerer mellom kapitlene ved bruk av fanene under overskriften Studiekurs del 1.
Studiekurset er utviklet for bruk i lokale studieringer rundt om i landet. Lurer du på om det finnes en studiering nær deg? Ta kontakt på norsvin@norsvin.no.
Dersom du ikke får opp teksten nedenfor, kan det være at du må oppdatere nettleseren din. Bruker du en gammel versjon av Microsoft Edge, anbefaler vi at du installerer den nye versjonen som du finner her.

Studiekurs del 1
// Hvorfor være på lag med grisen?
For å lykkes som svineprodusent må du både ha god drift, se dyra og deres behov. Gir du grisen et miljø der den kan utøve naturlig atferd vil du kunne oppleve bedre trivsel og arbeidsmiljø i grisehuset gjennom mindre og lettere arbeid.
Av: Solveig Kongsrud, Norsvin
MÅ SE DYRA FOR Å LYKKES
I svineproduksjonen er økonomi og god forretningsdrift viktig, men for å lykkes må vi også kunne se dyrene og ha omsorg for dem på en god måte. Produsenter som driver godt har en holdning hvor dyra kommer i første rekke, samtidig som de sørger for at det jobbes effektivt, at det er gode arbeidsforhold, at binger og utstyr er funksjonelle og i god stand.
VÅRT ARBEIDSMILJØ
Som svineprodusenter har vi arbeidsplassen vår i grisehuset og tilbringer mange timer der. Mye av tida brukes på arbeidsoppgaver der vi jobber i direkte kontakt med grisene som ved daglig rengjøring av binger, grising, håndtering, behandling, flytting og levering av gris. For å gjøre en god jobb over tid er det viktig at vi har et godt fysisk arbeidsmiljø, god flyt i arbeidet og trives med å stelle gris.
OPPLEVER FORSKJELLER
Arbeidsoppgavene i et grisehus kan i varierende grad oppleves fra å flyte godt og være lite arbeidskrevende, til å være slitsomme og frustrerende.
Hvordan ulike arbeidsoppgaver arter seg og oppleves er forskjellig fra grisehus til grisehus og fra person til person. Har du tenkt over hvorfor noen opplever utfordringer, mens andre ikke opplever trøbbel?
Ikke sjelden hører vi produsenter fortelle at grisene er vanskelig å få ut av bingene, flytte til andre deler av grisehuset eller å få drevet ut på dyrebilen ved levering. Problemene kan være griser som stopper opp og snur og ikke vil gå over spalter eller nivåforskjeller, som ikke vil gjennom en dør eller rundt et hjørne. Det ender opp som et langvarig, tungt arbeid, og kanskje blir tålmodigheten satt på en skikkelig prøve. Mange andre svineprodusenter opplever lite stress i samme situasjon. Her løper grisene mer eller mindre ut av bingen av seg selv og dit de skal når døra lukkes opp. Hvorfor er det så stor forskjell?
Noen opplever ganske ofte at purker er urolige og hissige i forbindelse med grising og behandling av spedgriser, mens andre produsenter sjelden eller aldri opplever slike utfordringer. Vi ønsker purker med gode moregenskaper og som passer godt på ungene sine, men vi ønsker ikke at de skal være så vaktsomme at det kan oppstå farlige situasjoner for røkter. Purkematerialet er likt hos de aller fleste så hva er da grunnen til forskjellen?
Hvorfor er det slik at noen produsenter har problemer med møkkete binger hos smågris og slaktegris, mens andre produsenter knapt nok trenger å skrape når de er innom fjøset? Møkkete binger gir et dårlig innemiljø for grisene som kan resultere i helseutfordringer, lavere tilvekst og høyere fôrforbruk. For den som steller grisene betyr det ekstraarbeid i form av mer skraping og strøing som er belastende arbeid for kroppen. Så hvorfor er det slik når vi vet at grisen fra naturens side er renslige og liker å ha avgrensede ligge- og gjødselområder?
KUNNSKAP OM GRISENS ATFERD
Vi tror at mange av disse forskjellene mellom produsenter kanskje skyldes forskjell i hvordan man leser grisens signaler og hvilke muligheter grisene har til å utøve naturlig atferd. Og for å forstå grisers atferd og behov, må man ha kunnskap om grisens bakgrunn.
Dagens gris stammer fra villsvinet. Når forskere skal studere grisens naturlige atferd bruker de ofte villsvin eller ferale griser, som er tamgriser som er sluppet fri i naturen eller lever uforstyrret på større områder. Villsvinet kan gi innsikt i ulike atferders funksjon. Ferale griser viser hvor stor likhet det fortsatt er mellom villsvin og dets tamme stambror, og studier av disse gir et godt innblikk i hvilke atferder som har forblitt uendret gjennom generasjoner under menneskelig kontroll.
Tamgrisen skiller seg fra villsvinet ikke bare med tanke på produksjon og reproduksjonsegenskaper, men også atferdsmessig. Gjennom avlen har tamgrisens frykt for predatorer minsket og gjort at den er enklere å håndtere. Men det er viktig å huske at det er kun terskelen for å utløse en spesifikk atferd som er endret, ikke atferden i seg selv. Nye atferder har hverken oppstått eller forsvunnet hos tamgrisen i forhold til villsvinet.
Etologi er vitenskapen hvor man studerer dyrs atferd, årsaken til atferden og den biologiske funksjonen til atferden. Etologiske studier gir oss kunnskap om hvordan grisens naturlige atferd er, hvorfor grisen gjør som den gjør og ikke minst hvordan vi kan tilby grisene et miljø som gir dem mulighet til naturlig atferd i grisehusene våre. Når vi har kunnskap om hvordan grisenes sanser og instinkter fungerer, og vet hvorfor grisene gjør og reagerer som de gjør i ulike situasjoner kan vi utnytte dette både til å gi dyra et bedre miljø og til å justere hvordan vi gjennomfører arbeidsoppgaver slik at arbeidet blir lettere for oss som svineprodusenter. Vi kan også i enda større grad ta hensyn til grisens naturlige atferd når vi etterspør og velger planløsninger ved nybygg og ombygging av eksisterende fjøs.
Når vi blir stadig mer bevisst på å jobbe med dyras sanser og naturlige atferd i den daglige drifta av grisehusene blir det en vinn-vinn-situasjon både for bonde og gris.
MINDRE TRØBBEL OG ØKT TRIVSEL
Hvilken betydning har det for svineprodusenten at grisen får utføre naturlig atferd? På den ene siden vil det generere noe mer arbeid og kostnader i form av større areal, mer strø, rotemateriale og redebyggingsmateriell. Er det gjødselsystemer som ikke er tilpasset større mengder strø og rotemateriale kan det bli problemer med at disse tetter seg. På den andre og positive siden vil vi oppnå godt arbeidsmiljø og trivsel ved at det er hyggelig å stelle griser som trives. Det blir mindre sykdom og skader, og dermed mindre ekstraarbeid for røkter, når grisene trives godt. Vi vil også oppleve mindre trøbbel med frustrerte griser med negativ atferd som biting på ører og haler. Alt i alt vil friske dyr som trives produsere bedre og gi bedre økonomi for produsenten. Det vil være lettere å håndtere grisene når vi tar hensyn til atferd og jobber på lag med grisen.
I praksis kan det bety griser som er lettere å flytte, griser som ikke er overaktive og roligere purker i forbindelse med grising. For bonden betyr det å være på lag med grisen mindre og lettere arbeid i fjøset.
// Hvordan kommuniserer grisen?
Griser er sosiale dyr med et avansert samspill seg imellom. Men visste du for eksempel at grisen er så avhengig av luktesansen, at uten den vil det sosiale nettverket til grisen bryte sammen umiddelbart?
Av: Signe Lovise Thingnes, Norsvin, og Inger Lise Andersen, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet
LUKT ER VIKTIGST
Grisen kommuniserer først og fremst gjennom lukt og duftsignaler. Den lever ganske enkelt i en verden av lukter, og det er vanskelig for oss å forstå i en del sammenhenger siden vår luktesans er svært mye dårligere enn grisens. Slik sett kan vi si at grisen er på nivå med en hund. Grisen har også et stort spekter av lyder, mens synssansen er den svakeste av alle grisens sanser. Likevel har den noen visuelle signaler som den bruker i sosial kommunikasjon på nært hold.
Grisen bruker ulike duftstoffer (feromoner) for å gjenkjenne andre individer, for å videreformidle ulike beskjeder eller for eksempel varsle at man underkaster seg. Det er faktisk sånn at grisen kan lukte når mennesker og andre bingekamerater er redde, og de gir fra seg duftstoffer i urin og gjødsel som signaliserer til andre som kommer bak dem i køen at her er det fare på ferde! Derfor er det viktig at urin og gjødsel ikke blir liggende i gangarealet når griser skal flyttes eller drives ut. Det er de mange nervecellene i grisens tryne som er grunnlaget for denne velutviklede luktesansen. Grisen bruker derfor trynet aktivt for å bli kjent med sine omgivelser.
Trynet til grisen har også en annen viktig funksjon, den øvre delen av trynet er så sterk at den kan brukes til å løfte tunge objekter som stein eller trestokker, eller de kan bruke det til å grave og snu jorda på jakt etter noe spiselig. Grisen er nemlig alteter, og den vil smake på det meste for å sjekke om det er spiselig. Årsaken til dette er at luktesans ofte henger sammen med smakssansen i den forstand at dyr som har godt luktesans også kan regnes for å kunne oppleve mange smaker. Det er derfor noen kaller villsvinet for skogens søppeltømmer.
I fri tilstand vil grisen bruke så mye som 70 – 80 % av sin aktive tid på matsøk og roting. Denne atferden er også sterkt forankret hos grisen under produksjonsforhold. Den vil lukte, smake og rote på ting for å bli kjent med sine omgivelser, og det inkluderer også alle som kommer innom bingen deres. Så når grisen kommer mot deg med nesa høyt i været, snuser ut i lufta og smaker litt på støvelen, så er det i utgangspunktet grisens måte å utforske deg på. Men blir grisen for pågående når du kommer innom bingen, kan det være et signal til deg som produsent om at den har for lite meningsfylt å drive med. Mangel på miljøberikelse og kjedsomhet er nemlig ett av grisens fremste velferdsproblemer.
VISUELLE SIGNALER
Grisens synssans er ikke i nærheten av dens luktesans, men grisen har noen visuelle signaler de bruker seg imellom. For eksempel ører som ligger flatt bakover signalisere frykt, mens haler som står rett til værs varsler fare. Griser som bøyer hodet til siden eller som legger halen flatt ned varsler underkastelse til andre griser, mens krummer de ryggen er det en klar trussel.
Krøll på halen og spesielt logring betyr at grisen er tilfreds eller glad, og positiv forventning ses gjerne i sammenheng med logring. Dens ville stambror villsvinet har ikke krøll på halen, men dette er noe som har dukket opp hos tamsvinet etter flere generasjoner med avl sannsynligvis for å signalisere tilstand til de andre grisene i flokken og til mennesker. En avslappet gris som er i en god mental eller fysisk tilstand vil naturlig krølle halen. Krøll på halen og logring kan fortelle både bingekamerater og deg som produsent at dette er en gris som har det bra.
LYDSIGNALER
En annen viktig kommunikasjonsform for grisen er vokalisering. Grisen har en rekke lydsignaler som den bruker aktivt. For eksempel den litt bjeffende lyden som brukes for å varsle fare. Du har sikkert opplevd det hvis du kommer litt for brått inn fjøsdøra og grisene i den fremste bingen farer opp. Andre griser vil da respondere med å gjenta lyden, fryse til eller forsøke å komme seg unna.
Grisen har også egne grynt og mer fin-nyanserte lyder for kontakt seg imellom, og hviner for eksempel høyt hvis den underkaster seg for en annen sosialt dominerende gris. Men de kanskje aller mest kjente lydsignalene er den kommunikasjonen som foregår mellom purke og grisunger under diegivning. Alle som driver med smågrisproduksjon, er nok godt kjent med denne rytmiske gryntingen som purka gir fra seg for å varsle at grisungene skal samles ved juret.
Gryntingen kommer regelmessig med ca. to sekunders intervall i om lag et minutt. Grisungene samles da ved juret og begynner å massere det. Etter hvert øker frekvensen på purkas grynting til ca. to grynt i sekundet, noe som får grisungene til å slutte å massere og begynne å die sakte på hver sin spene. Rundt 20 – 25 sekunder etter at gryntefrekvensen er på sitt høyeste kommer melka, noe som er tydelig på de raske munnbevegelsene til smågrisen. Tjue sekunder etter er måltidet over, men grisungene fortsetter gjerne å massere juret i 10 – 15 minutter til de enten forlater det eller sovner ved det. Denne kommunikasjonen mellom purke og grisunger er utrolig viktig, fordi purkas melk er tilgjengelig i så kort tid. Mister smågrisen et måltid er det en time til neste gang.
Ei purke som er tydelig i sin kommunikasjon med kullet sitt og beveger seg forsiktig rundt ungene har gjerne et godt morsinstinkt. Arv har nok en del å si for morsinstinktet, men det har også miljøet. Det er derfor viktig at man legger til rette for at purka får utøve naturlig atferd når hun forbereder seg på å bli mor. Selv om enkelte purker vil forsøke å bygge rede uavhengig av hvilket miljø de befinner seg i, så har studier vist at de purkene som får mulighet til å bygge rede har bedre morsatferd etter grising. Redebyggingsatferd er purkas måte å forberede seg til fødsel på, og er trigget av prostaglandiner i kroppen (frie fettsyrer med hormonlignende virkning). Legger vi til rette for at purkene kan utøve denne atferden før grising, legger vi også til rette for en lettere og roligere grising, færre dødfødte og for ei purke som responderer og kommuniserer bedre med kullet sitt også gjennom hele dieperioden.
Det å forstå hvordan grisen kommuniserer er nyttig fordi det kan gjøre at man som produsent blir raskere til å oppfatte at noe ikke er som det skal. Så bruk gjerne noen minutter i forbindelse med hvert stell til å lytte og se på dyra.
// Flokkdynamikk og framtidige løsninger
Grisen er svært sosial, og har et avansert sosialt samspill. Men de liker stabilitet og forutsigbarhet i flokken sin, og dette er noe man kan benytte seg av når man skal optimalisere miljøet til grisen i fjøset.
Av: Inger Lise Andersen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
FLOKKDYNAMIKK I FRI TILSTAND
Fra naturens side er det oftest fem- seks nært beslektede purker som danner en flokk, mens rånene har ungkarsgrupper eller lever alene utenom brunstperioden. Hos villsvin tar det ca. en uke etter fødsel før nyfødte gris- unger begynner å sosialisere seg med andre grisunger fra purker i samme flokk. Det samme gjelder også tamgris i utedrift. Rundt en ukes alder begynner de gradvis å etablere bånd til andre griser på samme alder.
Griser i alle aldere er sterkt motiverte for å være i en flokk, bortsett fra perioden fra ca. tre dager før fødsel når purkene ønsker å isolere seg fra flokken for å finne en egnet redeplass og bygge et rede til seg og ungene. Derfor er det også i denne fasen at purkene er minst sosiale. Denne isolasjonsfasen er viktig for at purka, som ikke slikker ungene sine, likevel skal få et bånd til dem.
Andre årsaker til at purker bygger rede som det eneste klauvdyret blant pattedyr i verden, er for å unngå predatorer samt beskytte de små mot klimatiske faktorer ettersom de har ekstremt liten varmeproduksjon selv.
STABILITET OG FORUTSIGBARHET I FLOKKEN ER VIKTIG
Til tross for at griser er ekstremt sosiale, foretrekker de å være i en stabil flokk fra starten av. I forsøk med voksne purker som ble plassert på et stort uteområde og skulle blandes med en ny flokk, holdt disse to flokkene seg adskilt i hele seks måneder før en integrering begynte å skje.
Forsøk har også vist at hvis purker kan velge, vil de heller være alene enn å bli satt inn i en fremmed flokk hvor de blir utsatt for aggressive angrep. Derfor er flokkstabilitet en viktig faktor for at grisen skal være tilfreds, og det er om å gjøre å minimere antall situasjoner hvor man blander ukjente griser i produksjonen. For eksempel er det en fordel om avvente smågriser får lov til å gå i fødebingen sin sammen med kull-kompisene fram til 30 kg, ettersom det er det mest optimale i forhold til å unngå stress for denne aldersgruppen.
FLOKKDYNAMIKKEN ENDRES MED GRUPPESTØRRELSEN
Det er en myte at griser har et lineært hierarki. Dette er forbeholdt grupper på 4-6 individer. Er gruppene større, vil det ikke være klare dominans-hierarkier, men gjerne parvise allianser eller triangulære dominansforhold. I en flokk på 20 dyr eller mer opphører de klare dominansrelasjonene.
Det finnes ulike definisjoner på dominans, men min definisjon på dominans er at et dyr som følge av konkurranse får prioritet i tilgang på framtidige og eksisterende ressurser i forhold til et annet, og at denne prioriteten er mer eller mindre stabil over tid og omfatter samtlige ressurser som det konkurreres om i et gitt miljø. Dette betyr også at dersom det er fri tilgang på ressurser som plass, fôr, liggeplasser, og rotemateriale, så vil det være liten grunn til å etablere en klar dominansstruktur i flokken, med unntak av at flokken har en leder. Men siden ressurser kan være begrensede i fjøset, vil de etablere et dominansforhold seg imellom, spesielt i små flokker. En gruppestørrelse på 6-12 griser er det verste med tanke på aggresjon, siden denne gruppen gir mer usikkerhet rundt dominansrelasjoner og resulterer i mer slåssing og uro.
Forutsatt samme areal per dyr, resulterer økt gruppestørrelse, og da økt totalareal, i at det blir færre aggressive dyr i flokken og det er totalt færre aggressive konflikter ettersom flere dyr går over fra en mer aggressiv strategi til en mer avventende, passiv strategi. Derfor er det også sånn at hvis man først skal blande griser så bør man blande flere kull i større flokker og på et stort areal. Det er også viktig at alle har tilgang til hvileplasser, fôr, områder med rotemateriale og drikkenipler, og vær obs på at enkelte dyr kan okkupere og blokkere mer plass rundt en ressurs enn hva det fysiske plassbehovet tilsier. Det er også viktig at det er fluktmuligheter enten i form av fangbåser eller vegger som de kan gjemme seg bak.
MINE TANKER OM FREMTIDENS LØSNINGER
Jeg ønsker å se innredninger og løsninger med store flokker av slaktegris, ungpurker og drektige purker i framtida. Dette gir mindre aggresjon, større grad av sosial stimulering og valgmuligheter i forhold til hvem de vil etablere bånd til, samt at de også beveger seg mer. Med større gruppebinger til slaktegris og purker i alle aldre (bortsett fra laktasjonen som bør være enkeltbinger), så blir det også færre småbinger å skrape møkk i og færre bingeskiller (mindre behov for innredning). De grisene som vi har i produksjon i dag, og spesielt slaktegrisene, er aktive og utforskende, og dette krever et mer stimulerende miljø enn det som har vært tradisjon tidligere.
Hvis jeg skal sette det på spissen, er stimulering viktigere enn plass. En enklere måte å få til et stimulerende miljø på er å planlegge framtidige løsninger med et kontrollert uteområde der smittevern også er hensyntatt. Forsøk viser at dersom grisene har tilgang til et uteområde, vil de også bruke spaltegolvet mer til urinering og gjødsling og det blir mindre behov for daglig renhold. Derfor vil jeg også anbefale tett golv, spaltegolv og tilgang til et begrenset uteområde. Jo mer variert miljø og stimulering det er for grisen, desto mindre problemer blir det med aggresjon og andre problematferder som hale- og ørebiting.
Forsøk har vist at slaktegriser på omkring 75 kg er mindre aggressive og har færre sår på ører og kropp, er reinere og har lavere overflatetemperatur (indi- kator på stress) når de har 1,2-1,6 m² per gris enn med 0,8 m². Plass er derfor viktig, men enda viktigere er det at vi utformer bingemiljøet på en slik måte at grisene kan bevege seg mellom ulike områder for å spise, drikke, gjøre fra seg, hvile og utføre roteatferd. Dette fordrer større grupper og mer plass, men skal man designe et optimalt miljø må man først se på hvilke funksjoner man skal plassere i miljøet for deretter å beregne nødvendig areal.
En storbinge kan for eksempel designes på en sånn måte som gir mest mulig fri dyreflyt mellom postene som grisene skal besøke i løpet av en dag. Disse prinsippene jobbes det nå etter i markante forskningsmiljøer i Wageningen, Nederland, for å planlegge mer funksjonelle løsninger for gris i framtida. Det er fullt mulig å planlegge mer berikede binger hvor grisene kan utføre ulike aktiviteter i et innemiljø, men det er mer krevende enn hvis man klarer å planlegge med tilgang til kontrollerte uteområder.
Denne utfordringen sender jeg videre til innredningsfirmaer og rådgivere som jeg mener bør tenke litt utenfor den tradisjonelle og komfortable «boksen» når det gjelder planlegging av framtidige grisefjøs. Det er også like viktig å undersøke aktuelle forbedringer i allerede eksisterende bygninger, som for eksempel utvikling av automater for tildeling av rotemateriale og lignende.
// Hva heter grisens kroppsdeler?
Når vi skal observere og tolke grisenes ulike signaler er det nødvendig vite hva de ulike kroppsdelene hos grisen heter. Dette er spesielt viktig når du skal fortelle en annen person eksakt hva du har observert i en binge eller hos en enkelt gris. Både avsender og mottaker av en slik beskjed må ha kjennskap til hva de ulike kroppsdelene på en gris heter for å få en felles forståelse av observasjonene.
Arbeidsoppgaver studieenhet 1 – Grunnleggende atferd og instinkter
- Se filmen “1.1 Hvorfor skal vi være på lag med grisen?” på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: På lag med grisen)
- I hvilken grad tar du deg tid til å observere grisens atferd i forbindelse med det daglige stellet?
- Hvordan og i hvilke situasjoner kan du utnytte økt kunnskap om grisers atferd og ta hensyn til dette i grisehuset for å få en bedre og enklere hverdag for både deg og grisene?
- Se filmen “1.2 Sanser og kommunikasjon hos gris” på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: På lag med grisen)
- Hvilken betydning har de ulike sansene for grisen?
- Hvordan kommuniserer griser med hverandre?
- Hvordan hilser grisen på deg som røkter når du kommer inn i bingen?
- Se filmen “1.3 Hvordan kommuniserer purke og grisunger?” på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: På lag med grisen)
- Hvorfor er det så viktig at purkene får utføre redebyggingsatferd før grising?
- Hvordan kan du legge til rette for redebygging på en måte som er god både atferdsmessig for purkene og arbeidsmessig for dere?
- Hvordan fungerer kommunikasjonen mellom purke og grisunger i dieperioden?
- Se filmen “1.4 Flokkdynamikk hos gris” på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: På lag med grisen)
- Hvilke faktorer er viktig for å få en god flokkdynamikk hos griser?
- Hvordan kan du i praksis sørge for mest mulig stabile grupper for henholdsvis purker, smågris og slaktegris?
- Hvilke fordeler og ulemper ser du ved større grupper av slaktegris?
- Hvordan kan vi i praksis innrede og drifte binger med større grupper av slaktegris enn det de fleste har i dag?
Her kan du laste ned kursmaterialet for første del av årets studiekurs.
Studiekurs del 2
// Hva betyr grisens signaler?
Lukt, smak og lydsignaler er viktig for grisers kommunikasjon. Griser kommuniserer også sosialt med kroppsspråk, og ofte signaliserer dette hva de har tenker å gjøre i neste sekund. Slike signaler kan vi lære oss.
Av: Inger Lise Andersen og Marko Ocepek, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet
Det gjelder å observere godt, og utnytte det vi ser, for å oppnå bedre trivsel hos grisene. Slik kan vi også få bedre drift og arbeidsmiljø i grisehuset.
GRISEN LEVER I EN VERDEN AV LUKTER
Europeisk villsvin, som er opprinnelsen til dagens domestiserte gris, er tilpasset et liv i områder med relativt tett skog og kratt. De oppholder seg sjelden på åpne områder, fordi det er forbundet med økt fare for angrep fra rovdyr.
I et slikt miljø vil visuelle signaler egne seg mindre enn kjemiske signaler, ettersom duftstoffer koster lite å produsere. De er saktevirkende, forsvinner sakte og virker veldig lokalt. Derfor kommuniserer den domestiserte grisen også i stor grad gjennom lukt og utskillelse av duftstoffer, spesielt fra kjertler i ansiktsområdet, og det er derfor de ofte gnir hodet mot objekter også i fjøset. Da legger de nemlig igjen sine duftstoffer for å signalisere til sine bingekompiser. Duft har en viktig funksjon i gruppe-gjenkjenning, individ-gjenkjenning, sosial status, alder, kjønn, og ikke minst reproduktiv status hos purkene.
Som mennesker og røktere kan vi dessverre ikke ta del i grisens verden av lukter, men ved å forstå hvordan denne sansen fungerer, kan vi legge til rette for at for eksempel flytting og håndtering kan gjøres på en enklere måte.
VISUELLE SIGNALER OG LYD
Grisen har dårlig syn, spesielt på lang avstand. Likevel er synet viktig når de skal kommunisere med kroppsspråk på nært hold i en sosial setting. I sosial kommunikasjon er det i hovedsak signaler om intensjon det er snakk om, dvs. atferder som sier noe om hva de tenker å gjøre i neste sekund. De bruker for eksempel kroppspositurer i stor grad når de skal etablere en rangorden. I utgangspunktet ønsker de å unngå slåssing, og vil ved nok plass og fluktmuligheter først starte med å teste styrkeforholdet seg imellom ved å gå parallelt ved siden av hverandre, for så å bevege seg mens de har kontakt, skulder mot skulder, gjerne i motsatt retning.
Hvis de ikke avklarer konflikten med et lavt intensitetsnivå, så vil den eskalere og de begynner med hodeslag og skadelige bitt mot skuldre og flanke. I en naturlig setting vil det være lite slåssing mellom individer, fordi de lever i stabile grupper som sjelden eller aldri blander seg med andre grupper. I en praktisk setting med liten plass, mangel på fluktmuligheter der grupper blir blandet og sammensatt etter praktiske hensyn, vil vi kunne se mer skadelig slåssing ettersom de selv ikke kan bestemme hvem de skal gå sammen med, ikke kan trekke seg unna, eller det er for liten plass til faktisk å vise et naturlig kroppsspråk. Bruk av kroppspositurer er jo opprinnelig i stor grad utviklet for å unngå skadelige konflikter.
Lydsignaler er også svært viktig for griser kommunikasjon, men bortsett fra purke-smågris-kommunikasjon under diing, som er godt kjent og veldig godt beskrevet vitenskapelig, så er det veldig lite forskning på hva lydsignaler i en sosial gruppe egentlig betyr. Det eneste vi egentlig vet er at hyling og skriking er et klart tegn på ubehag, frykt, stress eller smerter. Lavfrekvent grynting derimot høres oftest i sammenheng med utforsking, fødesøk og positive aktiviteter som lek. Vær allikevel klar over at grisen har et spekter av lyder som den bruker i kommunikasjon med andre griser som foreløpig ikke er beskrevet eller tolket.
GRISENS EMOSJONER –HVORDAN KAN VI LESE OM EN GRIS HAR DET BRA?
Bruk tid på å observere grisene når de beveger seg rundt i sitt miljø. Da vil du tidligere oppdage om grisene er tilfredse eller om de ikke har det bra.
Grisen kroppsspråk og lyder som de har utviklet i en sosial setting vil kunne fortelle oss om de er tilfredse og glade, eller om de er redde, frustrerte eller har smerter og ubehag. Grisen har ikke så mye mimikk i ansiktet, men en erfaren observatør kan tydelig se forskjeller i øyeuttrykk og hvordan de orienterer ørene i forhold til om de er i en god eller dårlig mental tilstand. For de som er mindre trente i å observere vil mer sikre indikatorer være at griser som har en avslappet positur, som er utforskende, som har krøll på halen og logrer når du kommer inn i bingen er i en positiv mental tilstand. Griser logrer oftest i forbindelse med positiv for- ventning, for eksempel når de får rotemateriale. Hvis flere griser logrer når du som røkter kommer inn i bingen, er dette et tegn på at de har positive assosiasjoner til deg og at de gleder seg når du kommer.
HALEN MELLOM BEINA
Har de en hale som henger rett ned mellom beina, er dette et dårlig tegn. I en sosial setting ses dette oftest i forbindelse med at de blir angrepet og er redde, eller at de er i dårlig form. At griser søker positiv kontakt og nærhet til andre griser er et positivt tegn, og det samme gjelder når de er kontaktsøkende overfor mennesker. Hvis de lager bjeffelyder eller trekker seg unna når en person nærmer seg, er dette et negativt signal. En purke som bjeffer, gaper eller klapper med munnen viser truende atferd og prøver da å signalisere at hun vil du skal gå vekk.
Purker med sterkt morsinstinkt vil gi slike signaler for å verne ungene sine mot en person som kommer inn i fødebingen. Truende atferd er svært ofte knyttet til redsel og manglende sosialisering av purka. Et sånt individ må man da bygge opp et tillitsforhold til gjennom å nærme seg gradvis, og at hun assosierer kontakten med noe positivt, for eksempel at du kommer med noe godt og at hun blir klødd på ryggen.
Generelt sett er grisen flinkere til å lese våre signaler enn omvendt, og ved positiv omgang med mennesker er grisen kontaktsøkende og lettlært.
// Hvorfor gjør grisen som den gjør?
Grisene er komplekse. De har bevissthet rundt egne behov, stor oversikt over omgivelsene sine, og svært avansert sosial struktur seg imellom. Som alle andre levende vesener er grisens atferd et resultat av dets gener, oppvekstmiljø og erfaring.
Av: Signe Lovise Thingnes, Norsvin, og Inger Lise Andersen, Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet
GRISEN ER EN FØLSOM GLUPING
Det gir liten mening å rangere intelligens hos ulike husdyr ettersom de lærer det som er biologisk relevant for dem i forhold til det miljøet de er tilpasset for gjennom evolusjonen. Likevel kan vi si at grisen har mange unike egenskaper. Den er ekstremt dyktig på læring gjennom prøving og feiling, og det å lære seg nye problemløsnings-oppgaver ved for eksempel å presse en hendel for å styre dusj eller temperatur i rommet. Den har også velutviklet sosial læring. Det vil si at den hermer etter bingekompiser, og kan samarbeide med andre griser om å løse en konkret oppgave (for eksempel hente ut rotemateriale fra en boks hvor de må samarbeide om å åpne et lokk).
Ettersom griser er kognitivt avanserte, kreative og utforskende, så trenger de også mye stimulering. De fleste hundeeiere vil kjenne seg igjen i at en hund som ikke får brukt hodet sitt, ofte får atferdsproblemer. Slik er det også med grisen. Griser som ikke får brukt hodet blir frustrerte, og det er ofte da situasjoner med uønsket atferd oppstår.
Grisen vil også lett kunne skille gode mennesker fra dårlige i forhold til håndtering. Det vil den aldri glemme, og det er ekstremt lett å forsterke positiv atferd hos gris på samme måte som hos en hund. Andre unike egenskaper med grisen er at den har store grad av personlighet og emosjoner. Grisen viser derfor tydelig gjennom sin atferd når den er sint, redd, tilfreds, glad og avslappet.
DOMESTISERING ENDRER IKKE GRISENS GRUNNLEGGENDE NATUR
Gjennom en mer enn 10 000 år lang domestiseringsprosess har vi endret grisen, ikke bare med tanke på produksjon og reproduksjonsegenskaper, men også til en viss grad atferdsmessig. Selv om grunnleggende atferdsbehov er de samme og type atferder ikke er endret, er det noen av de atferdsmessige egenskapene som indirekte har blitt styrket eller svekket i samevolusjon med mennesker og menneskeskapte miljøer.
Dagens gris er f.eks. mindre redd for mennesker, og dermed langt enklere å håndtere enn villsvinet. De har nok også et større spekter av lyder, og er sosialt mer aggressive enn ville forfedre. Likevel er det viktig å huske at vi gjennom domestisering kun har endret frekvensen og terskelen for å utløse en spesifikk atferd. Vi har ikke lagt til eller fjernet atferder fra atferdsrepertoaret. Derfor er det viktig at man forsker på grisers atferd, årsaken til atferden og den biologiske funksjonen til atferden. Vi må altså kunne noe om grisens etologi.
HVORFOR GJØR GRISEN SOM DEN GJØR?
Det er likevel ingen tvil om at det er stor forskjell fra et lite villsvin som produserer 4-8 saktevoksende villsvin- unger i året, til dagens purke som kan produsere over 30 rasktvoksende slaktegriser i året. Vi har også en slaktegris som vokser raskere og er mer fôreffektiv enn noensinne. Dette gjør at grisen kanskje krever andre ting av oss nå enn tidligere. Vår moderne gris er en topp- idrettsutøver. Og det er en grunn til at de som presterer på toppnivå i norsk idrett har et helt lagsapparat rundt seg for at ting skal fungere. Alt må tilrettelegges på det fysiske, mentale og ernæringsmessige nivået, og slik er det også for dagens gris.
Det er også forskning som viser at produktive dyr bruker mye av sine tilgjengelige ressurser på nettopp det å være produktive dyr, dermed har de kanskje ikke like stor evne til å rokere sine tilgjengelige ressurser til å håndtere f.eks. sykdom og stress. Det blir dermed enda viktigere at miljøet rundt blir tilpasset grisens behov.
VARIASJON
Og grisen gir oss tydelige signal når det er essensielle mangler i miljøet. Hale- og ørebiting er et godt eksempel på det. Denne atferden har utelukkende med kjedsomhet og gjøre, og er et tegn på at grisen ikke er tilstrekkelig stimulert. Vi vet fra naturens side at griser bruker 70-80 prosent av sin aktive tid på roting og matsøk, og dette behovet er like sterkt hos grisen under kommersielle forhold. Tilby dem derfor rotemateriale slik at de får brukt hodet. Rotematerialet skal være spiselig, tyggelig, manipulerbart og rotbart. Nøkkelen ligger i variasjon, varier mellom eller bland ulike rotematerialer.
Grisen er også et vanedyr med god hukommelse. Er de vant til å få sysselsettingsmateriale en eller to ganger om dagen, vil de forvente det hver dag, og bli frustrert hvis det ikke skjer. Grisen er også svært sosial og kontaktsøkende, og den husker og skiller mellom mennesker som har håndtert dem godt eller dårlig. Bruk derfor litt tid på å sosialisere med dyra. Grisen er nysgjerrig, bruk det til å skape en trygg relasjon mellom dere. Grisen lukter om du er urolig og stresset, og det vil smitte over på dem. Er du rolig, er dyra rolig. Trygge og rolige dyr, er også produktive dyr. Og vi kan vel alle være enige om at det er hyggeligere å komme inn i et grisehus hvor dyra kommer imot deg, enn hvis de hopper bjeffende i været hver gang noen entrer rommet.
BLAND MINST MULIG
Griser liker stabilitet og forutsigbarhet, det gjelder også i sosiale relasjoner med andre griser. Bland derfor dyr minst mulig. De gangene det må gjøres, sørg for at det er nok tilgang på ressurser (mat, hvileplasser, drikke- nipler og sysselsettingsmateriale) slik at de ikke blir kamp om dem. Sørg også for at det finnes fluktmuligheter for dyra i form av fangbåser eller vegger de kan gjemme seg bak. Disse sosiale relasjonene kan man også tenke på når en skal utforme binger.
Griser liker å gjøre ting sammen, sett inn en langtro eller en ekstra fôrautomat slik at alle kan spise sammen. Sørg for at det er nok tørre og trekkfrie liggeplasser til at alle kan ligge på fast gulv samtidig. Når dere skal flytte dyr, flytt en og en binge og sørg for å ha god tid. La døra stå åpen, tøm gangen for hindringer da dette kan virke skremmende på grisen som ikke har det aller beste synet. Når en gris går ut av bingen vil de andre som regel følge etter av ren nysgjerrighet. Når en vet mer om grisens atferd og behov er det også lettere å gjøre de små endringene i grisens miljø som kan være med på å forbedre produksjonsresultatene, arbeidsmiljøet og dyrevelferden i fjøset.
Og husk at den største forskjellen på gris er faktisk personen som håndterer dem.
// Hvordan utvikle øyne for dyr?
Svineprodusenter og røktere må ha et godt blikk for dyr for å lykkes. Mens noen har en medfødt evne til å se og forstå dyras signaler, må andre bruke mer tid på observasjon og læring. Men heldigvis er det fullt mulig for alle å lære seg å lese dyras signaler.
Av: Solveig Kongsrud, Norsvin
ØYNE FOR DYR
Alle som jobber med gris, må være i stand til å observere og forstå dyra. Noen mennesker er så heldig å ha en medfødt gave som gjør at de har evnen til å observere, forstå og se behov hos dyr. De har det vi kaller «øyne for dyr». De fleste av oss må lære oss hvordan vi skal observere, tolke og bruke grisens signaler. Men det er heldigvis mulig å trene opp og utvikle gode øyne for dyr over tid.
LÆR DEG SIGNALENE
Første betingelse for å lære, observere og utvikle øyne for dyr, er at du tar deg tid til å se på grisene du har i fjøset. De sender ut mange signaler til deg som røkter på om de har det bra eller ikke. Du må ha kunnskap om grisers naturlige atferd, forstå hva de ulike signalene fra grisene betyr, og bruke disse signalene aktivt i drifta.
Det er spesielt viktig at du fanger opp tegn på at noe er galt. Dersom de som jobber i grisehuset ikke er så gode til å se dyrene og deres behov, er det spesielt viktig at vi har gode rutiner og god driftsstyring som sikrer god standard og fanger opp ting. Og for å kunne se signalene som dyra gir er det også viktig med godt lys i fjøset. Det skaper også et godt arbeidsmiljø.
BRUK ALLE SANSENE
Du får best inntrykk av grisene når de er aktive, så ta deg tid til å observere grisene i forbindelse med ett av de daglige stellene Det er viktig at du bruker alle sansene dine og er mottakelig for inntrykk i form av lukt, lyd og det du ser. Allerede når du åpner døra til grisehuset får du et inntrykk av miljøet i fjøset. Hvordan reagerer grisene på at du kommer inn? Er de rolige, eller blir det bjeffing og uro?
Hvordan er lukten og temperaturen? Er det mye hyling og skriking? Er det noen spesielle lyder fra enkeltdyr som signaliserer brunst, skade eller sykdom?
Flere produsenter poengterer at det er lurt å jobbe uten øreklokker når en ikke utfører særlige støyende arbeidsoppgaver. Det samme gjelder radio eller musikk på ørene. Har du noe på øret er en viktig sans skrudd av.
SE FRA STORT TIL SMÅTT
Observer fra det store bildet til de små detaljene. Start med å observere det generelle miljøet i hele besetningen eller rommet, deretter hver binge og fokuser til slutt på den enkelte gris.
Det er hyggelig å observere dyr som trives og har det bra, men det viktigste er å fange opp de grisene som ikke har det bra og få gjort noe med dette.
Hver dag må du gå runden i fjøset, stoppe opp ved bingekanten for å observere og gå inn i bingen for å merke og sjekke opp enkeltindivider som gir signaler på at noe kan være galt. Vi bør være en tur inne i alle bingene hver dag.
Om du følger fôringen rundt i grisehuset får du raskt et bilde av om alle grisene er på beina og om de ser ut til å ha det bra eller ikke. Den samme muligheten har du når du er inne i bingen og skraper møkk eller deler ut stø og rotemateriale. Er det griser som ikke går til troa ved fôring, ikke kommer fram når du strør og gir rotemateriale eller ligger for seg selv, gjerne på gjødselrista, er det dyr som må sjekkes. Det samme gjelder griser som har en lut kroppsholdning, tomt og trist blikk, hengende hale, eller har halen mellom beina.
Bruk ei notatbok, logisk plasserte whiteboard tavler, oppfølgings- og sjekklister for å notere observasjoner som må følges opp, og sørg for at dette kommuniseres effektivt om dere er flere som jobber i fjøset.
FANG OPP SIGNALER TIDLIG
Det gjelder å fange opp grisenes signaler hvis noe ikke er som det skal på et tidlig tidspunkt. Løser du dette tidlig, kanskje før det virkelig oppstår et problem, vil du kunne spare deg for mye ekstra arbeid, frustrasjon og kostnader ved for eksempel møkkete binger, urolige purker ved grising, halebiting og sykdom.
Når du ser at noe skurrer har du også muligheten til å gjøre noe med dette. Det at du har faste rutiner og fast rekkefølge på ting gjør det lettere å danne seg et bilde av normalsituasjonen og dermed raskt fange opp det som er unormalt.
STILL DEG SELV SPØRSMÅL
Kunsten er å se så mange viktige ting som mulig på kortest mulig tid. Strukturert observasjon og strukturert tenking kan hjelpe deg med dette. Det å få med seg mye begynner med å observere grisene mer bevisst. Alle som steller gris, må hele tiden spørre seg selv for å finne årsaker og komme fram til løsninger.
Grunnleggende spørsmål er:
1. Hva ser jeg?
– Beskriv det du ser på en objektiv måte (slik at noen som ikke har sett det selv forstår nøyaktig hva du så)
2. Hvorfor har dette skjedd?
– Identifiser årsak
3. Hva betyr dette?
– Gode eller dårlige signaler – Trekke konklusjoner
4. Hva skal jeg gjøre?
– Fortsette som før eller gripe inn og gjøre endringer
KALIBRERING AV ØYNE
Når du går i de samme omgivelsene dag etter dag er det lett å bli litt «blind» i eget fjøs og overse små gradvise endringer og ting som ikke er i orden. Vær bevisst på dette, og prøv å unngå det. Observer grisene bevisst, still deg spørsmål og besvar dem objektivt og jevnlig. Får du bekreftet at svarene er riktige, vil det hjelpe deg til ikke å bli «blind» i eget grisehus.
Fra tid til annen er det lurt å få en rådgiver eller kollega inn i grisehuset til å se på dyr, rutiner og hus med nye øyne. Den utenforstående vil ofte se ting som du selv ikke ser lenger og stille spørsmål ved det de ser. Dette vil fungere som en kalibrering av øynene dine.
Som nevnt må vi sette av tid til observasjon av grisene for at blikket for dyra trenes opp. Gode rutiner og vaner skaper de mest effektive observasjonene. Om mulig er det lurt om dere svineprodusenter besøker fjøsene til hverandre, kommenterer og stiller spørsmål ved hva de ser.
Arbeidsoppgaver studieenhet 2 – Tolking av atferd og signaler
- Se filmen “Hva betyr grisens signaler?” på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: På lag med grisen)
a) Hvilke signaler sender griser på at de har det bra og at en binge fungerer godt?
b) Hvilke signaler gir enkeltgriser på at de ikke har det bra?
c) Hva er tegnene på at en binge med griser ikke fungerer godt sammen?
2. Se filmen “Hvorfor gjør grisen som den gjør?” på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: På lag med grisen)
a) Hvorfor er det så viktig at grisene får tildelt rote– og ativitetsmateriale?
b) Hvorfor er det viktig med forutsigbare hendelser og rutiner overfor grisene?
c) Hva er årsaken til at grisene lukter på og biter på støvler og buksebein når du er inne i bingen?
d) Hvordan kan du i praksis holde dagens gris aktivisert og fornøyd?
3. Se filmen “Hvordan observere og utvikle øyne for dyr?” på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: På lag med grisen)
a) Hvor god er du til å observere og lese grisenes signaler og hva kan du gjøre for å bli bedre til dette?
b) Hvilken nytte har du som produsent av å kunne lese grisens signaler?
c) Hvordan bør de daglige rutinene for observasjon av hele fjøset og den enkelte gris være for å sikre at du har sett over alle dyrene?
Her kan du laste ned kursmaterialet for første del av årets studiekurs.