Friskere gris med SPF
SPF er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. SPF står for spesifikk patogenfri. Det innebærer at grisene kommer fra besetninger som er helt fri for spesielle smittestoff.
Fri for
Hvilke smittestoff det er snakk om kan variere fra land til land, men i Norge betyr SPF at besetningen skal være fri for:
- Nysesjuke (toksinproduserende Pasteurella multocida)
- Svinedysenteri (Brachyspira hyodysenteriae)
- Smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae)
- Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (Actinobacillus pleuropneumoniae, APP)
- Skabb (Sarcoptes scabiei var suis)
Den norske svinepopulasjonen ble erklært fri for smittsom grisehoste for ca. ti år siden, og svinedysenteri, nysesjuke og skabb forekommer svært sjelden. I den norske svinepopulasjonen er det derfor APP som er den største utfordringen.
Fordeler ved omlegging til SPF
SPF-gris gir i gjennomsnitt bedre tilvekst og lavere fôrforbruk hos både smågris og slaktegris, som videre gir færre oppfôringsdager. En ny masterstudie viser også at spedgris og ungpurker oppnår høyere daglig tilvekst og beregna lavere fôrforbruk med SPF-status.
- SPF-gris bruker mindre fôr for å vokse, og er derfor klimavennlig og mer bærekraftig. Konvertering av norsk svineproduksjon til SPF vil bidra til å frigi norske arealer i størrelsen 65 tusen dekar som kan omdisponeres til å produsere nye proteinkilder.
- Sammen med økt satsing på presisjonsavl vil omlegging til SPF bidra til utvikling av en enda mer klimavennlig og fôreffektiv gris. Med dagens andel av norske griser i et globalt marked vil dette frigi arealer tilsvarende 1,5-2,0 millioner dekar dyrket mark globalt som kan omdisponeres til annen produksjon. Nasjonalt vil effekten av SPF-gris gi et redusert utslipp av klimagasser på 250 tusen tonn de første ti årene fram til 2030. Det betyr 5% av den forpliktelsen som landbruket har avtalt med myndighetene. De neste 10 årene vil effekten være 500 tusen tonn som betyr 10% av landbrukets forpliktelse.
- Den norske svinenæringen har ambisiøse mål når det gjelder å øke antall SPF-besetninger i landet. Med prosjektfinansiering og en støtte fra myndighetene på kr 200 millioner for å realisere visjon om friskere gris 100 % SPF, så vil kostnaden for myndighetene bli kr 260 per tonn redusert CO2. Dette gjør SPF til et svært kostnadseffektivt klimatiltak.
- SPF gir bedre dyrehelse og bedre dyrevelferd. Dyr som vokser godt på mindre fôr gir også bedre produsentøkonomi og en lettere arbeidshverdag. Å legge om til SPF koster fra 12 til 16 tusen kroner per årspurke, men om man skal drive med gris noen år er investeringen lønnsom. Ingen som har skiftet til SPF-griser har gitt utrykk for at de har angret, og stadig flere bønder ønsker seg slike griser.
- Færre oppfôringsdager gir bonden bedre tid til å vaske avdelingene sine mellom hvert innsett, som fører til bedre smittevern og bedre forutsetninger for frisk gris og god produksjon i besetningen.
- Lavere fôrforbruk og høyere daglig tilvekst fører til en mer klimavennlig og bærekraftig matproduksjon, der vi produserer samme mengde svinekjøtt med færre ressurser, og dermed oppnår lavere klimagassutslipp.
- Areal som tidligere har blitt brukt til å produsere fôr til svin, kan nyttes til å produsere andre råvarer, for eksempel proteinråvarer, som kan bidra til å øke norsk selvforsyningsgrad.
- Med fôr som den største variable kostnaden i norsk svineproduksjon, vil bedre tilvekst og fôrforbruk føre til en mer lønnsom produksjon.
Friskere gris med SPF-status vil føre til mindre medisinbruk i svineproduksjon
- Griser som trenger behandling for APP blir i dag behandlet med antibiotika, og med omlegging til SPF vil vi redusere bruken av antibiotika. Antibiotikaresistens er et stadig økende folke- og dyrehelseproblem globalt, og med omlegging til SPF bidrar norsk svineproduksjon til en ytterligere redusering av bruk av antibiotika i Norge.
- Erfaringer fra flere besetninger som har lagt om til SPF viser til mindre problem med ødemsjuke etter omlegging, en sykdom flere produsenter i dag vaksinerer for. Dette vil også minske både kostnad ved vaksinering, og arbeidsmengde for bonde og veterinær.
- Bedre helse gir bedre forutsetninger for enda bedre dyrevelferd hos norske griser.
- Mattrygghet er et økende fokus i forbrukermarkedet, og en friskere gris med SPF-status vil bidra til å ivareta og styrke tilliten til norske svineprodukter.
Omlegging til SPF er det enkelttiltaket i svineproduksjon som reduserer klimagassutslipp mest. Omlegging til SPF kan redusere CO2-utslipp med 13% per år. SPF er derfor et veldig viktig tiltak mot landbrukets klimaplan andre punkt: «Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr»
SPF-status fører til økt fokus på biosikkerhet og smittevern. Med SPF-status og gode rutiner for smittevern er man bedre rustet mot globalt smittepress, blant annet mot sykdommer som er vanlige i svineproduksjon i store deler av verden, som afrikansk svinepest, antibiotikaresistente bakerier/MRSA, dysenteri, salmonella og svineinfluensa. Økt fokus på smittevern reduserer risikoen for at norske griser blir syke, som er positivt for både dyrevelferd og helse for mennesker og dyr.
Omlegging til SPF viser en fremtidsretta tankegang, med fokus på dyrehelse, biosikkerhet, bærekraft, dyrevelferd og selvfølgelig bondevelferd. Friskere griser, færre luftveissymptom og mindre behandling av sykdom fører til redusert arbeidsmengde og en triveligere arbeidshverdag for bonden. I tillegg vil forbedra produksjonsresultat, sammen med reduserte medisin- og vaksinekostnader, føre til økt lønnsomhet. Disse faktorene er positive for at bonden skal ha en bedre hverdag både fysisk og psykisk.
SPF-gris er en ny hverdag for deg som grisebonde, og det meste av hva du trenger å vite finner du i studiekurset her.
SPF-gris bruker mindre fôr for å vokse, og er derfor klimavennlig og mer bærekraftig. Konvertering av norsk svineproduksjon til SPF vil bidra til å frigi norske arealer i størrelsen 65 tusen dekar, som kan omdisponeres til å produsere nye proteinkilder.
Sammen med økt satsing på presisjonsavl vil omlegging til SPF bidra til utvikling av enda mer klimavennlig og fôreffektiv gris. Nasjonalt vil effekten av SPF-gris gi et redusert utslipp av klimagasser på 250 tusen tonn de første ti årene fram til 2030, noe som utgjør 5 % av landbrukets forpliktelser overfor myndighetene. De neste ti årene vil reduksjonen være på 500 tusen tonn, altså 10 % av landbrukets forpliktelse.
Omlegging til SPF vil frigjøre arealer tilsvarende 1,5-2,0 millioner dekar dyrket mark globalt, som kan omdisponeres til annen produksjon.
Omlegging av SPF kan redusere CO2-utslipp med 13 % per år og dermed bidra til landbrukets klimaplan punkt om mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr.
Lavere fôrforbruk og høyere daglig tilvekst fører til en mer klimavennlig og bærekraftig matproduksjon, der man produserer samme mengde svinekjøtt med færre ressurser og dermed lavere klimagassutslipp.
SPF er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge og innebærer besetninger fri for spesifikke smittestoff som nysesjuke, svinedysenteri, smittsom grisehoste, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP) og skabb. Dette reduserer risikoen for spredning av sykdommer.
Den norske svinepopulasjonen er allerede fri for flere sykdommer, men APP er fortsatt en utfordring. Færre oppfôringsdager gir bonden bedre tid til å vaske avdelingene sine mellom hvert innsett, noe som bidrar til bedre smittevern og legger til rette for en frisk besetning.
SPF-status fører til økt fokus på biosikkerhet og smittevern, noe som gjør svineprodusenter bedre rustet mot globalt smittepress fra sykdommer som afrikansk svinepest, MRSA, dysenteri, salmonelle og svineinfluense. Økt smittevern reduserer risikoen for at norske griser blir syke, som er gunstig både for dyrevelferd og folkehelse.
Friskere gris med SPF-status fører til mindre medisinbruk i svineproduksjon. Griser som i dag behandles for APP med antibiotika, vil med omlegging til SPF trenge mindre antibiotikabehandling.
Antibiotikaresistens er et økende folke- og dyrehelseproblem globalt. Omlegging til SPF bidrar til redusert bruk av antibiotika i norsk svineproduksjon, noe som styrker kampen mot antibiotikaresistens.
Erfaringer viser også mindre problem med ødemsjuke etter omlegging til SPF. Dette reduserer behovet for vaksiner og antibiotika, samt kostnader og arbeidsmengde for både bonde og veterinær.
SPF-gris gir bedre tilvekst og lavere fôrforbruk hos smågris og slaktegris, noe som gir færre oppfôringsdager og reduserte kostnader. En ny masterstudie viser at spedgris og ungpurker oppnår høyere daglig tilvekst og lavere fôrforbruk med SPF-status.
Med fôr som den største variable kostnaden i norsk svineproduksjon, gir bedre tilvekst og redusert fôrforbruk en mer lønnsom produksjon.
Omlegging til SPF koster mellom 12 og 16 tusen kroner per årspurke. Investeringskostnaden er lønnsom over tid, og ingen som har skiftet til SPF-griser har uttrykt at de angrer.
Med en prosjektstøtte på 200 millioner kroner fra myndighetene kan målet om 100 % SPF nås. Kostnaden for myndighetene blir kr 260 per tonn redusert CO2, noe som gjøre SPF til et svært kostnadseffektivt klimatiltak
Økt produksjonseffektivitet, lavere medisin- og vaksinekostnader, samt forbedrede produksjonsresultater, bidrar til økt lønnsomhet og en mer økonomisk bærekraftig svineproduksjon.
SPF gir bedre dyrehelse og dyrevelferd. Dyr som vokser godt på mindre fôr gir også en lettere arbeidshverdag for bønder.
Færre luftveissymptomer og mindre behov for sykdomsbehandling gir redusert arbeidsmengde og en triveligere arbeidshverdag for bonden. Bedre produksjonsresultater sammen med lavere medisin- og vaksinekostnader forbedrer arbeidsforholdene og øker velferden for bønde, både fysisk og psykisk.
SPF-spesial fra Trøndelag
Fjøssystemers podcast-serie har en episode med SPF-sanering i Trøndelag som tema: "Vi får besøk av prosjektleder Ulrikke Skevik og prosjektmedarbeider Ragna Steinveg som forteller om bakgrunnen for prosjektet, hvordan det er organisert og hvor langt de har kommet. Bjørn Åge Fjeset, fagleder Gris hos Fjøssystemer, deler også sine erfaringer og gir verdifulle tips om hva som bør tas hensyn til ved en SPF-sanering".
Ny masteroppgave med viktige funn om SPF-gris
Omlegging til SPF helsestatus gir økt tilvekst. Det viser tall i en fersk masteroppgave, der Nord universitet-tilknyttede Ragna Steinveg har analysert tilvekst i til sammen ti landsvin- besetninger før og etter omlegging til SPF.
Studiekurs 2020 - Friskere gris med SPF
I 2020 var tema for studiekurset SPF, under tittelen «Friskere gris – med SPF». Kurset er aktuelt for både smågris- og slaktegrisprodusenter, og gir svar på mye av det mange lurer på om SPF. Kanskje vil det også få flere til å vurdere overgang til SPF-produksjon. Studieopplegget består av et studiehefte med diskusjonsspørsmål og seks filmer med intervjuer av svineprodusenter og fagpersoner.
