Friskere gris med SPF

SPF er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. SPF står for spesifikk patogenfri. Det innebærer at grisene kommer fra besetninger som er helt fri for spesielle smittestoff. Hvilke smittestoff det er snakk om kan variere fra land til land, men i Norge betyr SPF at besetningen skal være fri for:

  • Nysesjuke (toksinproduserende Pasteurella multocida)
  • Svinedysenteri (Brachyspira hyodysenteriae)
  • Smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae)
  • Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (Actinobacillus pleuropneumoniae, APP)
  • Skabb (Sarcoptes scabiei var suis)
 

Den norske svinepopulasjonen ble erklært fri for smittsom grisehoste for ca. ti år siden, og svinedysenteri, nysesjuke og skabb forekommer svært sjelden. I den norske svinepopulasjonen er det derfor APP som er den største utfordringen.

Fordeler ved omlegging til SPF:

 
  •  SPF-gris bruker mindre fôr for å vokse, og er derfor klimavennlig og mer bærekraftig. Konvertering av norsk svineproduksjon til SPF vil bidra til å frigi norske arealer i størrelsen 65 tusen dekar som kan omdisponeres til å produsere nye proteinkilder.
 
  • Sammen med økt satsing på presisjonsavl vil omlegging til SPF bidra til utvikling av en enda mer klimavennlig og fôreffektiv gris. Med dagens andel av norske griser i et globalt marked vil dette frigi arealer tilsvarende 1,5-2,0 millioner dekar dyrket mark globalt som kan omdisponeres til annen produksjon.  Nasjonalt vil effekten av SPF-gris gi et redusert utslipp av klimagasser på 250 tusen tonn de første ti årene fram til 2030. Det betyr 5% av den forpliktelsen som landbruket har avtalt med myndighetene. De neste 10 årene vil effekten være 500 tusen tonn som betyr 10% av landbrukets forpliktelse. 
 
  • Den norske svinenæringen har ambisiøse mål når det gjelder å øke antall SPF-besetninger i landet. Med prosjektfinansiering og en støtte fra myndighetene på kr 200 millioner for å realisere visjon om friskere gris 100 % SPF, så vil kostnaden for myndighetene bli kr 260 per tonn redusert CO2. Dette gjør SPF til et svært kostnadseffektivt klimatiltak.
 
  • SPF gir bedre dyrehelse og bedre dyrevelferd. Dyr som vokser godt på mindre fôr gir også bedre produsentøkonomi og en lettere arbeidshverdag. Å legge om til SPF koster fra 12 til 16 tusen kroner per årspurke, men om man skal drive med gris noen år er investeringen lønnsom. Ingen som har skiftet til SPF-griser har gitt utrykk for at de har angret, og stadig flere bønder ønsker seg slike griser. 
 

SPF-gris er en ny hverdag for deg som grisebonde, og det meste av hva du trenger å vite finner du i studiekurset her.

Studiekurs 2020 - Friskere gris med SPF

I 2020 var tema for studiekurset SPF, under tittelen «Friskere gris – med SPF».  

Friskere gris – med SPF er aktuelt for både smågris- og slaktegrisprodusenter. Kurset gir svar på mye av det mange lurer på om SPF. Kanskje vil det også få flere til å vurdere overgang til SPF-produksjon.

Studieopplegget består av et studiehefte med diskusjonsspørsmål og seks filmer med intervjuer av svineprodusenter og fagpersoner. 

Studieheftet Friskere gris – med SPF kan lastes ned som PDF her.

Filmene finner du på Youtube her.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.