Meny

Friskere gris med SPF

SPF er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. SPF står for spesifikk patogenfri. Det innebærer at grisene kommer fra besetninger som er helt fri for spesielle smittestoff. Hvilke smittestoff det er snakk om kan variere fra land til land, men i Norge betyr SPF at besetningen skal være fri for:

  • Nysesjuke (toksinproduserende Pasteurella multocida)
  • Svinedysenteri (Brachyspira hyodysenteriae)
  • Smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae)
  • Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (Actinobacillus pleuropneumoniae, APP)
  • Skabb (Sarcoptes scabiei var suis)
 

Den norske svinepopulasjonen ble erklært fri for smittsom grisehoste for ca. ti år siden, og svinedysenteri, nysesjuke og skabb forekommer svært sjelden. I den norske svinepopulasjonen er det derfor APP som er den største utfordringen.

Fordeler ved omlegging til SPF:

 
  •  SPF-gris bruker mindre fôr for å vokse, og er derfor klimavennlig og mer bærekraftig. Konvertering av norsk svineproduksjon til SPF vil bidra til å frigi norske arealer i størrelsen 65 tusen dekar som kan omdisponeres til å produsere nye proteinkilder.
 
  • Sammen med økt satsing på presisjonsavl vil omlegging til SPF bidra til utvikling av en enda mer klimavennlig og fôreffektiv gris. Med dagens andel av norske griser i et globalt marked vil dette frigi arealer tilsvarende 1,5-2,0 millioner dekar dyrket mark globalt som kan omdisponeres til annen produksjon.  Nasjonalt vil effekten av SPF-gris gi et redusert utslipp av klimagasser på 250 tusen tonn de første ti årene fram til 2030. Det betyr 5% av den forpliktelsen som landbruket har avtalt med myndighetene. De neste 10 årene vil effekten være 500 tusen tonn som betyr 10% av landbrukets forpliktelse. 
 
  • Den norske svinenæringen har ambisiøse mål når det gjelder å øke antall SPF-besetninger i landet. Med prosjektfinansiering og en støtte fra myndighetene på kr 200 millioner for å realisere visjon om friskere gris 100 % SPF, så vil kostnaden for myndighetene bli kr 260 per tonn redusert CO2. Dette gjør SPF til et svært kostnadseffektivt klimatiltak.
 
  • SPF gir bedre dyrehelse og bedre dyrevelferd. Dyr som vokser godt på mindre fôr gir også bedre produsentøkonomi og en lettere arbeidshverdag. Å legge om til SPF koster fra 12 til 16 tusen kroner per årspurke, men om man skal drive med gris noen år er investeringen lønnsom. Ingen som har skiftet til SPF-griser har gitt utrykk for at de har angret, og stadig flere bønder ønsker seg slike griser. 
 

SPF-gris er en ny hverdag for deg som grisebonde, og det meste av hva du trenger å vite finner du i studiekurset her.

Previous
Next

Studiekurs 2020 - Friskere gris med SPF

I 2020 var tema for studiekurset SPF, under tittelen «Friskere gris – med SPF».  

Friskere gris – med SPF er aktuelt for både smågris- og slaktegrisprodusenter. Kurset gir svar på mye av det mange lurer på om SPF. Kanskje vil det også få flere til å vurdere overgang til SPF-produksjon.

Studieopplegget består av et studiehefte med diskusjonsspørsmål og seks filmer med intervjuer av svineprodusenter og fagpersoner. 

Studieheftet Friskere gris – med SPF kan lastes ned som PDF her.

Filmene finner du på Youtube her.

Følg oss på sosiale medier

Facebook Twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Error validating access token: Session has expired on Monday, 06-Nov-23 23:14:12 PST. The current time is Saturday, 09-Dec-23 21:31:09 PST.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Facebook Instagram Linkedin
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.