SPF er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. SPF står for spesifikk patogenfri. Det innebærer at grisene kommer fra besetninger som er helt fri for spesielle smittestoff.
Hvilke smittestoff det er snakk om kan variere fra land til land, men i Norge betyr SPF at besetningen skal være fri for:
Den norske svinepopulasjonen ble erklært fri for smittsom grisehoste for ca. ti år siden, og svinedysenteri, nysesjuke og skabb forekommer svært sjelden. I den norske svinepopulasjonen er det derfor APP som er den største utfordringen.
SPF-gris gir i gjennomsnitt bedre tilvekst og lavere fôrforbruk hos både smågris og slaktegris, som videre gir færre oppfôringsdager. En ny masterstudie viser også at spedgris og ungpurker oppnår høyere daglig tilvekst og beregna lavere fôrforbruk med SPF-status.
Omlegging til SPF er det enkelttiltaket i svineproduksjon som reduserer klimagassutslipp mest. Omlegging til SPF kan redusere CO2-utslipp med 13% per år. SPF er derfor et veldig viktig tiltak mot landbrukets klimaplan andre punkt: «Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr»
SPF-status fører til økt fokus på biosikkerhet og smittevern. Med SPF-status og gode rutiner for smittevern er man bedre rustet mot globalt smittepress, blant annet mot sykdommer som er vanlige i svineproduksjon i store deler av verden, som afrikansk svinepest, antibiotikaresistente bakerier/MRSA, dysenteri, salmonella og svineinfluensa. Økt fokus på smittevern reduserer risikoen for at norske griser blir syke, som er positivt for både dyrevelferd og helse for mennesker og dyr.
Omlegging til SPF viser en fremtidsretta tankegang, med fokus på dyrehelse, biosikkerhet, bærekraft, dyrevelferd og selvfølgelig bondevelferd. Friskere griser, færre luftveissymptom og mindre behandling av sykdom fører til redusert arbeidsmengde og en triveligere arbeidshverdag for bonden. I tillegg vil forbedra produksjonsresultat, sammen med reduserte medisin- og vaksinekostnader, føre til økt lønnsomhet. Disse faktorene er positive for at bonden skal ha en bedre hverdag både fysisk og psykisk.
SPF-gris er en ny hverdag for deg som grisebonde, og det meste av hva du trenger å vite finner du i studiekurset her.
SPF-gris bruker mindre fôr for å vokse, og er derfor klimavennlig og mer bærekraftig. Konvertering av norsk svineproduksjon til SPF vil bidra til å frigi norske arealer i størrelsen 65 tusen dekar, som kan omdisponeres til å produsere nye proteinkilder.
Sammen med økt satsing på presisjonsavl vil omlegging til SPF bidra til utvikling av enda mer klimavennlig og fôreffektiv gris. Nasjonalt vil effekten av SPF-gris gi et redusert utslipp av klimagasser på 250 tusen tonn de første ti årene fram til 2030, noe som utgjør 5 % av landbrukets forpliktelser overfor myndighetene. De neste ti årene vil reduksjonen være på 500 tusen tonn, altså 10 % av landbrukets forpliktelse.
Omlegging til SPF vil frigjøre arealer tilsvarende 1,5-2,0 millioner dekar dyrket mark globalt, som kan omdisponeres til annen produksjon.
Omlegging av SPF kan redusere CO2-utslipp med 13 % per år og dermed bidra til landbrukets klimaplan punkt om mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr.
Lavere fôrforbruk og høyere daglig tilvekst fører til en mer klimavennlig og bærekraftig matproduksjon, der man produserer samme mengde svinekjøtt med færre ressurser og dermed lavere klimagassutslipp.
SPF er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge og innebærer besetninger fri for spesifikke smittestoff som nysesjuke, svinedysenteri, smittsom grisehoste, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP) og skabb. Dette reduserer risikoen for spredning av sykdommer.
Den norske svinepopulasjonen er allerede fri for flere sykdommer, men APP er fortsatt en utfordring. Færre oppfôringsdager gir bonden bedre tid til å vaske avdelingene sine mellom hvert innsett, noe som bidrar til bedre smittevern og legger til rette for en frisk besetning.
SPF-status fører til økt fokus på biosikkerhet og smittevern, noe som gjør svineprodusenter bedre rustet mot globalt smittepress fra sykdommer som afrikansk svinepest, MRSA, dysenteri, salmonelle og svineinfluense. Økt smittevern reduserer risikoen for at norske griser blir syke, som er gunstig både for dyrevelferd og folkehelse.
Friskere gris med SPF-status fører til mindre medisinbruk i svineproduksjon. Griser som i dag behandles for APP med antibiotika, vil med omlegging til SPF trenge mindre antibiotikabehandling.
Antibiotikaresistens er et økende folke- og dyrehelseproblem globalt. Omlegging til SPF bidrar til redusert bruk av antibiotika i norsk svineproduksjon, noe som styrker kampen mot antibiotikaresistens.
Erfaringer viser også mindre problem med ødemsjuke etter omlegging til SPF. Dette reduserer behovet for vaksiner og antibiotika, samt kostnader og arbeidsmengde for både bonde og veterinær.
SPF-gris gir bedre tilvekst og lavere fôrforbruk hos smågris og slaktegris, noe som gir færre oppfôringsdager og reduserte kostnader. En ny masterstudie viser at spedgris og ungpurker oppnår høyere daglig tilvekst og lavere fôrforbruk med SPF-status.
Med fôr som den største variable kostnaden i norsk svineproduksjon, gir bedre tilvekst og redusert fôrforbruk en mer lønnsom produksjon.
Omlegging til SPF koster mellom 12 og 16 tusen kroner per årspurke. Investeringskostnaden er lønnsom over tid, og ingen som har skiftet til SPF-griser har uttrykt at de angrer.
Med en prosjektstøtte på 200 millioner kroner fra myndighetene kan målet om 100 % SPF nås. Kostnaden for myndighetene blir kr 260 per tonn redusert CO2, noe som gjøre SPF til et svært kostnadseffektivt klimatiltak
Økt produksjonseffektivitet, lavere medisin- og vaksinekostnader, samt forbedrede produksjonsresultater, bidrar til økt lønnsomhet og en mer økonomisk bærekraftig svineproduksjon.
SPF gir bedre dyrehelse og dyrevelferd. Dyr som vokser godt på mindre fôr gir også en lettere arbeidshverdag for bønder.
Færre luftveissymptomer og mindre behov for sykdomsbehandling gir redusert arbeidsmengde og en triveligere arbeidshverdag for bonden. Bedre produksjonsresultater sammen med lavere medisin- og vaksinekostnader forbedrer arbeidsforholdene og øker velferden for bønde, både fysisk og psykisk.
Fjøssystemers podcast-serie har en episode med SPF-sanering i Trøndelag som tema: "Vi får besøk av prosjektleder Ulrikke Skevik og prosjektmedarbeider Ragna Steinveg som forteller om bakgrunnen for prosjektet, hvordan det er organisert og hvor langt de har kommet. Bjørn Åge Fjeset, fagleder Gris hos Fjøssystemer, deler også sine erfaringer og gir verdifulle tips om hva som bør tas hensyn til ved en SPF-sanering".
Omlegging til SPF helsestatus gir økt tilvekst. Det viser tall i en fersk masteroppgave, der Nord universitet-tilknyttede Ragna Steinveg har analysert tilvekst i til sammen ti landsvin- besetninger før og etter omlegging til SPF.
I 2020 var tema for studiekurset SPF, under tittelen «Friskere gris – med SPF». Kurset er aktuelt for både smågris- og slaktegrisprodusenter, og gir svar på mye av det mange lurer på om SPF. Kanskje vil det også få flere til å vurdere overgang til SPF-produksjon. Studieopplegget består av et studiehefte med diskusjonsspørsmål og seks filmer med intervjuer av svineprodusenter og fagpersoner.
Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.
Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar
Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no
Organisasjonsnummer: 956 971 322
Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.
Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.
Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer.
Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.
I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper.
Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet.
Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon.
I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.
Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.