Norsvin er forskning og innovasjon

Forskning er viktig for at Norsvin kontinuerlig skal kunne tilby svinegenetikk av høy kvalitet; for den norske svineprodusenten og til kunder over hele verden. Det gir god lønnsomhet, dyrevelferd og helse. Gjennom forskning, innovasjon og målrettet avlsarbeid skaper vi svinegenetikk i verdensklasse.

10
Forskere i Norge
30 %
av omsetningen brukes på forskning
220 mill
NOK investert i forskning og utvikling (verden)

Fra idé til implementering

Partnerskap

Sammen med våre partnere i Topigs Norsvinhar vi forskningsaktivitet innen en rekke ulike områder.

Finansiering

De fleste forskningsprosjektene i Norge er delfinansiert av Norges Forskningsråd og/eller Innovasjon Norge, som er svært viktige bidragsytere til Norsvins utvikling av fremtidsrettede avlsprogram.

Samarbeid

Norsvin samarbeider tett med andre aktører i bransjen, og har mange felles prosjekter med norske utdanningsinstitusjoner, fôrindustri, foredling og de andre avlsorganisasjonene.  

Investering

Norsvin bruker i dag en betydelig del av omsetningen forskning og utvikling: 220 millioner kroner totalt for Norsvin og Topigs Norsvin, 30 % av omsetningen i Norge.   

Implementering

Det er kort vei fra teori til praksis: resultatene av forskningsarbeidet implementeres kontinuerlig i avlsprogrammet.  

Norsvins forskere er en viktig del av det internasjonale forskermiljøet i Topigs Norsvin. Sammen utgjør de et unikt team av kompetanse, erfaring og markedstilpasset innovasjon. 

Forskningsområder:

Helse & dyrevelferd

Klima og bærekraft

Genteknologi

Mer enn 60 år med avlsarbeid

15
pågående forskningsprosjekter

Muligheter med embryoteknologi

Visste du at Norsvin også forsker på embryo? Arbeidet startet som et helt nytt forskningsfelt i Norsvin i 2018, med to innvilgede prosjekter fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og gode samarbeidspartnere i inn– og utland. Les mer her.

Er hanngrisproduksjon en løsning?

Det er flere fordeler med å produsere hanngriser (råner) istedet for kastrater. En rekke forsknings­miljøer, deriblant Norsvin, har de siste årene jobbet med forskningsprosjekter hvor vi har sett på muligheter knyttet til hanngrisproduksjon og kjøttmarkedet.

Bakgrunn: Klima og bærekraft

Norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt, inkludert flere typer plantebaserte kjøtterstattere. Svineproduksjonen i Norge bidrar betydelig til landets selvforsyning ved å være den største kjøttprodusenten. En frisk og fôreffektiv gris utnytter fôret bedre, og bruker dermed mindre ressurser i kornareal og står for lavere utslipp av CO2.

Klima og bærekraft: Kan vi øke grisens proteineffektivitet?

Norsvin forsker på hvordan vi gjennom avl kan øke utnyttelse av næringstoffer i tarmen til grisen. I første omgang gjelder det proteiner i fôret. Hvordan kan dyra nyttiggjøre seg proteinet best mulig; bli mest mulig proteineffektive, og dermed redusere eget klimaavtrykk?

Flere av Norsvins forskningsprosjekter:

«I Norsvin er det rom for kreativitet og innovasjon, og lav terskel for å satse på nyskapende idéer som kan bidra til genetisk framgang» ​

Øyvind Nordbø, PhD – forsker

Norsvins  forskergruppe i Norge består av 16 forskere, med unik kompetanse innenfor felt som genteknologi, helse, avl, data og programmering, fôring og kjøttkvalitet.

Mer om Norsvins forskningsarbeid:

Ny PhD i Norsvin

Abonnere på nyheter?

I nyhetsbrevet “Forskningsnytt” presenterer vi forskningsfunn, nye prosjekter og spennende utvikling i Norsvins forskningsaktivitet. Fyll inn for å abonnere:

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.