Forskning er viktig for at Norsvin kontinuerlig skal kunne tilby svinegenetikk av høy kvalitet; for den norske svineprodusenten og til kunder over hele verden. Det gir god lønnsomhet, dyrevelferd og helse. Gjennom forskning, innovasjon og målrettet avlsarbeid skaper vi svinegenetikk i verdensklasse.
Sammen med våre partnere i Topigs Norsvin har vi forskningsaktivitet innen en rekke ulike områder.
De fleste forskningsprosjektene i Norge er delfinansiert av Norges Forskningsråd og/eller Innovasjon Norge, som er svært viktige bidragsytere til Norsvins utvikling av fremtidsrettede avlsprogram.
Norsvin samarbeider tett med andre aktører i bransjen, og har mange felles prosjekter med norske utdanningsinstitusjoner, fôrindustri, foredling og de andre avlsorganisasjonene.
Norsvin bruker i dag en betydelig del av omsetningen på forskning og utvikling: 300 millioner kroner totalt for Norsvin og Topigs Norsvin, 30 % av omsetningen i Norge.
Det er kort vei fra teori til praksis: resultatene av forskningsarbeidet implementeres kontinuerlig i avlsprogrammet.
Norsvins forskere er en viktig del av det internasjonale forskermiljøet i Topigs Norsvin. Sammen utgjør de et unikt team av kompetanse, erfaring og markedstilpasset innovasjon.
Abdul Rehman har skrevet masteroppgave om analyse av sædplasma ved hjelp av spektrometer. Økt kunnskap om sædplasma og dens betydning for sædkvalitet er en viktig del av det omfattende forskningsprosjektet SuperSemen.
Norsvin deltar i et stort EU-finansiert forskningsprosjekt som skal undersøke samspillet mellom dyret og mikroorganismer i tarmen. Dette samspillet har stor betydning for dyrehelse, dyrevelferd og produksjon.
I et nyskapende prosjekt har forskerne oppnådd noe som aldri før har vært gjort i Norge. SVIN har intervjuet de to i forskningsteamet som har vært mest sentrale i arbeidet.
Norsvin har fått innvilget et nytt forskningsprosjekt som skal gå over fire år med tittelen “Økt spedgrisoverlevelse realisert gjennom bruk av KI-teknologi”.
Noen mutasjoner påvirker ikke genene direkte, men er med å styre hvordan genene uttrykkes og blir til proteiner. Slike mutasjoner kalles regulatoriske mutasjoner og skal nå studeres hos landsvin og duroc i et nytt stort forskningsprosjekt.
Straks en råne blir CT-skannet på teststasjonen Delta, blir bildene lastet opp i skyen. Der kjøres en nyutviklet maskinlæringsmodell for stykningsdeler som gir økt genetisk framgang.
De aller fleste befruktningene i svine- og storfebesetningene i Norge, skjer ved kunstig befruktning (inseminering). For Norsvin og Geno er det viktig at sæden som brukes i besetningene har høy kvalitet og gir gode fruktbarhetsresultater.
«Ni nye innovasjonsprosjekter i jordbruk og matindustri er tildelt forskningsmidler», meldte Landbruksdirektoratet i desember. Og et av de er fra Norsvin! Prosjektet heter “Vitrification of pig embryos for the worldwide dissemination of genetics using embryo technology».
I prosjektet «Genes2behave» måler Norsvin adferdsegenskaper hos gris som påvirker dyrevelferden, produksjonseffektiviteten og produktkvaliteten. Målet er å implementere slike egenskaper i avlsprogrammene for landsvin og duroc.
Embryoforskningen startet som et helt nytt forskningsfelt i Norsvin i 2018, med to innvilgede prosjekter fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og gode samarbeidspartnere i inn– og utland. Les mer her.
Det er flere fordeler med å produsere hanngriser (råner) istedet for kastrater. En rekke forskningsmiljøer, deriblant Norsvin, har de siste årene jobbet med forskningsprosjekter hvor vi har sett på muligheter knyttet til hanngrisproduksjon og kjøttmarkedet.
Norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt, inkludert flere typer plantebaserte kjøtterstattere. Svineproduksjonen i Norge bidrar betydelig til landets selvforsyning ved å være den største kjøttprodusenten. En frisk og fôreffektiv gris utnytter fôret bedre, og bruker dermed mindre ressurser i kornareal og står for lavere utslipp av CO2.
Norsvin forsker på hvordan vi gjennom avl kan øke utnyttelse av næringstoffer i tarmen til grisen. I første omgang gjelder det proteiner i fôret. Hvordan kan dyra nyttiggjøre seg proteinet best mulig; bli mest mulig proteineffektive, og dermed redusere eget klimaavtrykk?
Øyvind Nordbø, PhD – forsker
Norsvins forskergruppe i Norge består av 16 forskere, med unik kompetanse innenfor felt som genteknologi, helse, avl, data og programmering, fôring og kjøttkvalitet.
Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.
Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar
Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no
Organisasjonsnummer: 956 971 322
Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.
Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.
Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer.
Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.
I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper.
Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet.
Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon.
I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.
Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.