Norsvin er forskning og innovasjon
Forskning er viktig for at Norsvin kontinuerlig skal kunne tilby svinegenetikk av høy kvalitet; for den norske svineprodusenten og til kunder over hele verden. Det gir god lønnsomhet, dyrevelferd og helse. Gjennom forskning, innovasjon og målrettet avlsarbeid skaper vi svinegenetikk i verdensklasse.
Fra idé til implementering
Partnerskap
Sammen med våre partnere i Topigs Norsvin har vi forskningsaktivitet innen en rekke ulike områder.
Finansiering
De fleste forskningsprosjektene i Norge er delfinansiert av Norges Forskningsråd og/eller Innovasjon Norge, som er svært viktige bidragsytere til Norsvins utvikling av fremtidsrettede avlsprogram.
Omsetningsrådsmidler bidrar også til finansiering av avlsarbeidet i Norge.
70 % av kostnadene med avl, forskning og utvikling i Norge finansieres av det internasjonale markedet. De resterende kostnadene finansieres over omsetningsrådsmidler og forskningsrådsmidler.
Samarbeid
Norsvin samarbeider tett med andre aktører i bransjen, og har mange felles prosjekter med norske utdanningsinstitusjoner, fôrindustri, foredling og de andre avlsorganisasjonene.
Investering
En betydelig del av omsetningen brukes på forskning, utvikling og drift av avlsarbeidet. Hvert år tilsvarer det totalt ca 360 millioner kroner for Norsvin og Topigs Norsvin, hvorav 170 millioner benyttes i Norge.
Implementering
Det er kort vei fra teori til praksis: resultatene av forskningsarbeidet implementeres kontinuerlig i avlsprogrammet.
Norsvins forskere er en viktig del av det internasjonale forskermiljøet i Topigs Norsvin. Sammen utgjør de et unikt team av kompetanse, erfaring og markedstilpasset innovasjon.
Fra idé til implementering
Mer enn 60 år med avlsarbeid
-
Bærekraftig forvaltning av genetiske
ressurser - Brede og langsiktige avlsmål
- Høy bruk av feltregistreringer
-
Tidlig inkludering av helse- og
livskraftegenskaper i avlsmålet - Stor satsing på forskning og utvikling
Masteroppgave i SuperSemen-prosjektet
Abdul Rehman har skrevet masteroppgave om analyse av sædplasma ved hjelp av spektrometer. Økt kunnskap om sædplasma og dens betydning for sædkvalitet er en viktig del av det omfattende forskningsprosjektet SuperSemen.
Studerer samspill i grisens tarm
Norsvin deltar i et stort EU-finansiert forskningsprosjekt som skal undersøke samspillet mellom dyret og mikroorganismer i tarmen. Dette samspillet har stor betydning for dyrehelse, dyrevelferd og produksjon.
De første grisungene er født etter ikke-kirurgisk embryooverføring
I et nyskapende prosjekt har forskerne oppnådd noe som aldri før har vært gjort i Norge. SVIN har intervjuet de to i forskningsteamet som har vært mest sentrale i arbeidet.
Skal analysere moregenskaper ved hjelp av kunstig intelligens
Norsvin har fått innvilget et nytt forskningsprosjekt som skal gå over fire år med tittelen “Økt spedgrisoverlevelse realisert gjennom bruk av KI-teknologi”.
Prosjektsøknad innvilget: Skal gi økt kunnskap om regulatoriske mutasjoner
Noen mutasjoner påvirker ikke genene direkte, men er med å styre hvordan genene uttrykkes og blir til proteiner. Slike mutasjoner kalles regulatoriske mutasjoner og skal nå studeres hos landsvin og duroc i et nytt stort forskningsprosjekt.
Ny maskinlæringsmodell for stykningsdeler
Straks en råne blir CT-skannet på teststasjonen Delta, blir bildene lastet opp i skyen. Der kjøres en nyutviklet maskinlæringsmodell for stykningsdeler som gir økt genetisk framgang.
Prosjekt SuperSemen: Går sæden etter i sømmene
De aller fleste befruktningene i svine- og storfebesetningene i Norge, skjer ved kunstig befruktning (inseminering). For Norsvin og Geno er det viktig at sæden som brukes i besetningene har høy kvalitet og gir gode fruktbarhetsresultater.
Norsvin får 6,3 mill til nytt innovasjonsprosjekt
«Ni nye innovasjonsprosjekter i jordbruk og matindustri er tildelt forskningsmidler», meldte Landbruksdirektoratet i desember. Og et av de er fra Norsvin! Prosjektet heter “Vitrification of pig embryos for the worldwide dissemination of genetics using embryo technology».
Adferd som egenskap i avlsprogrammet
I prosjektet «Genes2behave» måler Norsvin adferdsegenskaper hos gris som påvirker dyrevelferden, produksjonseffektiviteten og produktkvaliteten. Målet er å implementere slike egenskaper i avlsprogrammene for landsvin og duroc.
Muligheter med embryoteknologi
Embryoforskningen startet som et helt nytt forskningsfelt i Norsvin i 2018, med to innvilgede prosjekter fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og gode samarbeidspartnere i inn– og utland. Les mer her.
Er hanngrisproduksjon en løsning?
Det er flere fordeler med å produsere hanngriser (råner) istedet for kastrater. En rekke forskningsmiljøer, deriblant Norsvin, har de siste årene jobbet med forskningsprosjekter hvor vi har sett på muligheter knyttet til hanngrisproduksjon og kjøttmarkedet.
Bakgrunn: Klima og bærekraft
Norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt, inkludert flere typer plantebaserte kjøtterstattere. Svineproduksjonen i Norge bidrar betydelig til landets selvforsyning ved å være den største kjøttprodusenten. En frisk og fôreffektiv gris utnytter fôret bedre, og bruker dermed mindre ressurser i kornareal og står for lavere utslipp av CO2.
Klima og bærekraft: Kan vi øke grisens proteineffektivitet?
Norsvin forsker på hvordan vi gjennom avl kan øke utnyttelse av næringstoffer i tarmen til grisen. I første omgang gjelder det proteiner i fôret. Hvordan kan dyra nyttiggjøre seg proteinet best mulig; bli mest mulig proteineffektive, og dermed redusere eget klimaavtrykk?
«I Norsvin er det rom for kreativitet og innovasjon, og lav terskel for å satse på nyskapende idéer som kan bidra til genetisk framgang»
Øyvind Nordbø, PhD – forsker
Norsvins forskergruppe i Norge består av 18 forskere, med unik kompetanse innenfor felt som genteknologi, helse, avl, data og programmering, fôring og kjøttkvalitet.
