Norsvin er forskning og innovasjon

Forskning er viktig for at Norsvin kontinuerlig skal kunne tilby svinegenetikk av høy kvalitet; for den norske svineprodusenten og til kunder over hele verden. Det gir god lønnsomhet, dyrevelferd og helse. Gjennom forskning, innovasjon og målrettet avlsarbeid skaper vi svinegenetikk i verdensklasse.

Forskere i Norge
12
Forskere totalt i Topigs Norsvin
25
av omsetningen brukes på forskning
30 %
kroner investert i forskning, utvikling og avl globalt
300 mill

Fra idé til implementering

Partnerskap

Sammen med våre partnere i Topigs Norsvinhar vi forskningsaktivitet innen en rekke ulike områder.

Finansiering

De fleste forskningsprosjektene i Norge er delfinansiert av Norges Forskningsråd og/eller Innovasjon Norge, som er svært viktige bidragsytere til Norsvins utvikling av fremtidsrettede avlsprogram.

Omsetningsrådsmidler bidrar også til finansiering av avlsarbeidet i Norge.

70 % av kostnadene med avl, forskning og utvikling i Norge finansieres av det internasjonale markedet. De resterende kostnadene finansieres over omsetningsrådsmidler og forskningsrådsmidler.

Samarbeid

Norsvin samarbeider tett med andre aktører i bransjen, og har mange felles prosjekter med norske utdanningsinstitusjoner, fôrindustri, foredling og de andre avlsorganisasjonene.  

Investering

En betydelig del av omsetningen brukes på forskning, utvikling og drift av avlsarbeidet. Hvert år tilsvarer det totalt ca 360 millioner kroner for Norsvin og Topigs Norsvin, hvorav 170 millioner benyttes i Norge.

Implementering

Det er kort vei fra teori til praksis: resultatene av forskningsarbeidet implementeres kontinuerlig i avlsprogrammet.  

Norsvins forskere er en viktig del av det internasjonale forskermiljøet i Topigs Norsvin. Sammen utgjør de et unikt team av kompetanse, erfaring og markedstilpasset innovasjon. 

Mer enn 60 år med avlsarbeid

pågående forskningsprosjekter totalt
40

Videodata + KI = ny forståelse av griseatferd

Kameraene i fjøset kan brukes til mer enn å overvåke. Videodata kombinert med kunstig intelligens gjør det mulig å oppdage uønsket atferd i bingen.

Hvorfor er genetisk variasjon viktig i avl?

Har du noen gang lurt på hvorfor noen dyr er mer motstandsdyktige mot sykdom enn andre? Eller hvorfor vi fortsatt har så stor variasjon i egenskaper hos gris, til tross for mange generasjoner med avl?

Kan avle for bedre fettkvalitet

Nå er fettkvalitet blitt en del av avlsmålet. Norsvin bruker moderne teknologi for å sikre kjøtt med bedre smak, konsistens og holdbarhet.

Paweł er ny forsker i Norsvin

I vår startet Paweł Suliga som forsker i Norsvin. I et nytt forskningsprosjekt skal han jobbe med markører for skjelettmuskulatur og kjøttkvalitet, og studere genetiske sammenhenger.

Forskning baner vei for mer effektiv proteinutnyttelse

Ny forskning viser at grisens evne til å fordøye og utnytte protein er arvelig – og dermed kan inngå i avlsarbeidet. Det gir nye muligheter for å redusere klimagassutslipp, bedre ressursutnyttelsen og styrke økonomien i svineproduksjonen.

Nye og bedre metoder for analyse av kjøttkvalitet

I en nylig avsluttet studie har Norsvin, NTNU og Animalia undersøkt bruken av hyperspektral teknologi for en mer nøyaktig vurdering av kjøttkvalitet, spesielt med fokus på kjøttfarge og marmorering.

Masteroppgave i SuperSemen-prosjektet

Abdul Rehman har skrevet masteroppgave om analyse av sædplasma ved hjelp av spektrometer. Økt kunnskap om sædplasma og dens betydning for sædkvalitet er en viktig del av det omfattende forskningsprosjektet SuperSemen.

Mer effektiv gris: Mindre utslipp og bedre økonomi

Bedre proteineffektivitet er bra for klimagassutslipp, ressursutnyttelse og bondens økonomi. For å undersøke egenskaper som kan fortelle oss mer om hvor godt dyret absorberer fôret i tarmen, deltok Norsvin i et forskningsprosjekt som var eid av NMBU og finansiert gjennom Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Studerer samspill i grisens tarm

Norsvin deltar i et stort EU-finansiert forskningsprosjekt som skal undersøke samspillet mellom dyret og mikroorganismer i tarmen. Dette samspillet har stor betydning for dyrehelse, dyrevelferd og produksjon.

De første grisungene er født etter ikke-kirurgisk embryooverføring

I et nyskapende prosjekt har forskerne oppnådd noe som aldri før har vært gjort i Norge. SVIN har intervjuet de to i forskningsteamet som har vært mest sentrale i arbeidet.

Skal analysere moregenskaper ved hjelp av kunstig intelligens

Norsvin har fått innvilget et nytt forskningsprosjekt som skal gå over fire år med tittelen “Økt spedgrisoverlevelse realisert gjennom bruk av KI-teknologi”.

Prosjektsøknad innvilget: Skal gi økt kunnskap om regulatoriske mutasjoner

Noen mutasjoner påvirker ikke genene direkte, men er med å styre hvordan genene uttrykkes og blir til proteiner. Slike mutasjoner kalles regulatoriske mutasjoner og skal nå studeres hos landsvin og duroc i et nytt stort forskningsprosjekt.

Ny maskinlæringsmodell for stykningsdeler

Straks en råne blir CT-skannet på teststasjonen Delta, blir bildene lastet opp i skyen. Der kjøres en nyutviklet maskinlæringsmodell for stykningsdeler som gir økt genetisk framgang.

Prosjekt SuperSemen: Går sæden etter i sømmene

De aller fleste befruktningene i svine- og storfebesetningene i Norge, skjer ved kunstig befruktning (inseminering). For Norsvin og Geno er det viktig at sæden som brukes i besetningene har høy kvalitet og gir gode fruktbarhetsresultater. 

Norsvin får 6,3 mill til nytt innovasjonsprosjekt

«Ni nye innovasjonsprosjekter i jordbruk og matindustri er tildelt forskningsmidler», meldte Landbruksdirektoratet i desember. Og et av de er fra Norsvin! Prosjektet heter “Vitrification of pig embryos for the worldwide dissemination of genetics using embryo technology».

Adferd som egenskap i avlsprogrammet 

I prosjektet «Genes2behave» måler Norsvin adferdsegenskaper hos gris som påvirker dyrevelferden, produksjonseffektiviteten og produktkvaliteten. Målet er å implementere slike egenskaper i avlsprogrammene for landsvin og duroc.

Muligheter med embryoteknologi

Embryoforskningen startet som et helt nytt forskningsfelt i Norsvin i 2018, med to innvilgede prosjekter fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og gode samarbeidspartnere i inn– og utland. Les mer her.

«I Norsvin er det rom for kreativitet og innovasjon, og lav terskel for å satse på nyskapende idéer som kan bidra til genetisk framgang» ​

Øyvind Nordbø, PhD – forsker

Norsvins  forskergruppe i Norge består av 18 forskere, med unik kompetanse innenfor felt som genteknologi, helse, avl, data og programmering, fôring og kjøttkvalitet.

Mer om Norsvins forskningsarbeid:

Search

Abonnere på nyheter?

I nyhetsbrevet “Forskningsnytt” presenterer vi forskningsfunn, nye prosjekter og spennende utvikling i Norsvins forskningsaktivitet. Fyll inn for å abonnere:

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.