MicrosoftTeams-image (4)

Norsvin Forskning

Er hanngrisproduksjon en løsning?

Det er flere fordeler med å produsere hanngriser (råner) istedet for kastrater. En rekke forsknings­miljøer, deriblant Norsvin, har de siste årene jobbet med forskningsprosjekter hvor vi har sett på muligheter knyttet til hanngrisproduksjon og kjøttmarkedet.

Forskningsområder:

Helse & dyrevelferd

Klima og bærekraft

Genteknologi

Er hanngrisproduksjon en løsning?

Klarer vi å redusere og kontrollere utfordringer med rånelukt i svinekjøttet vil det muliggjøre produksjon av hanngriser, noe som igjen vil føre til bedret dyrevelferd og reduserte kostnader i svineproduksjon. 

Se vår introduksjonsfilm om forskningsarbeidet på rånesmak:

Bakgrunn

Problemstillingen: kastrering vs. hanngrisproduksjon​

Kjøtt fra hanngriser kan ha en stram lukt og smak pga. substansene androstenon og skatol, som akkumuleres i fett

+

I Norge er kirurgisk kastrering med bedøvelse hovedmetoden som brukes for å unngå rånesmak på kjøttet

+

Norske svineprodusenter kan velge å vaksinere mot rånelukt (immunokastrere) som et alternativ til kirurgisk kastrering

+

Den mest langsiktige løsningen for å produsere ukastrert hanngis er å redusere nivået av rånesmak gjennom avl

+

Mer om rånesmak

20 år med forskning!

20 år med forskning!

– Veien fra første prosjekt på rånesmak til implementering i avlsmålet har vært lang, forteller forsker i Norsvin Maren van Son, som har jobbet med rånesmak-problematikken siden 2003.

-Rånesmak er en komplisert egenskap med kobling til kjønnshormoner. Grundige genetiske analyser har vært nødvendig for å hindre uønskede konsekvenser. Men et viktig mål er nådd: – Nå reduserer Norsvin rånesmaken i svinekjøttet via avlsarbeid!  

Lukk

– Veien fra første prosjekt på rånesmak til implementering i avlsmålet har vært lang, forteller forsker i Norsvin Maren van Son, som har jobbet med rånesmak-problematikken siden 2003.

-Rånesmak er en komplisert egenskap med kobling til kjønnshormoner. Grundige genetiske analyser har vært nødvendig for å hindre uønskede konsekvenser. Men et viktig mål er nådd: – Nå reduserer Norsvin rånesmaken i svinekjøttet via avlsarbeid!  

Suksess i Nederland

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. De har brukt biopsier som gir sikre målinger på rånene som brukes i avl, noe som ikke er lov i Norge.

Topigs Norsvin startet tidlig med å avle for lavere rånesmak. Før implementering av genomisk seleksjon lagde de en egen SNP-chip med mutasjoner assosiert med rånesmak. I samarbeid med slakteriene kunne de markedsføre «nador»-råner som var genetisk disponert for lavere rånesmak. Produsentene betalte litt mer for sæd fra disse rånene, men fikk tilbake dette når slakteriene betalte mer for disse råneslaktene. Med innfasing av genomisk seleksjon ble alle rånene genotypet og SNP-chipen med kun rånesmaksmutasjoner ble overflødig.

Topigs Norsvin har også jobbet med å beregne genetiske parametere for rånesmak og korrelasjoner til andre egenskaper for å hindre uønskede effekter på andre egenskaper.

Videre har de brukt mye tid på å etablere metoden Human Nose Score for rånesmakskomponentene androstenon og skatol, som flere andre land har tatt i bruk. I tillegg til bruk av biopsier på seleksjonskandidatene har Human Nose Score sikret dem mange fenotyper til sikre avlsverdier. 

Figuren under viser hvordan Topigs Norsvin med stor suksess har avlet for reduserte rånesmaksnivåer fra 2008 til 2017, for de tre linjene Talent, Tempo og TopP1. Kilde: Topigs Norsvin. 

Lukk

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.

Forskerne i Nederland har brukt biopsier som gir sikre målinger på rånene som brukes i avl, noe som ikke er lov i Norge. Les mer. 

Norsvin popup-world
Rånesmak internasjonalt

Utslipp av metan

Metanutslipp fra grisens fordøyelsesystem er minimale ettersom grisen ikke har samme fordøyelsessystem som drøvtyggere. Metanutslippene utgjør omlag 5 % av totalutslippene knyttet til svineproduksjon.

Lukk

Det er ikke bare i Norge og Nederland at vi jobber med rånesmak. De siste fire årene har EU støttet et COST-nettverk (European Cooperation in Science and Technology) på rånesmak.

Nettverket heter IPEMA (Innovative Approaches for Pork Production with Entire Males) og har som hovedmål å spre kunnskap og finne alternativer til kirurgisk kastrering av gris (http://www.ca-ipema.eu). Nettverket har bestått av representater fra over 20 ulike europeiske land og arbeidet har vært knyttet til avl og genetikk, ernæring, kjøttkvalitet, prosessering, konsumenter og marked.

Denne nettsiden gir dessuten mye informasjon om rånesmak på engelsk: https://www.boarsontheway.com/.

Er hanngrisproduksjon en løsning?

4 fokusområder
i forskningsarbeidet

Avl og genetikk
Forbruker
Slakteri
Ernæring
Home 4-2

Rånesmak ble implementert i avlsmålet til Norsvin Duroc og Norsvin Landsvin i hhv 2018 og 2019

Vektleggingen i avlsmålet er på 5 %.

Både kjemiske analyser og HNS (Human Nose Score) er med i avlsverdiene som beregnes.

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Arbeidet gir resultater:

Nå avler vi for mindre rånesmak i svinekjøttet!

Det betyr at vi gradvis vil redusere nivået av rånesmak i norske svinepopulasjoner. Vi bruker målinger på slektninger og passer på at det ikke går utover reproduksjonsegenskapene.

Tidslinje

Veien fra første prosjekt på rånesmak til implementering i avlsmålet har vært lang. Rånesmak er en komplisert egenskap med kobling til kjønnshormoner så grundige analyser har vært nødvendig for å hindre uønskede konsekvenser i avl.

2002
Kastrering i Norge kun tillatt med bruk av bedøvelse og utført av veterinær. Intensjon om å slutte med kastrering i 2009.
2002 - 2004
Norsvin prosjekt «Boar taint – genetic alternatives to castration”
2004 - 2008
Hanngrisprogram i Norges Forskningsråd med flere ulike tverrfaglige prosjekter. Norsvin prosjekt «Genetics of boar taint”.
2008
Forbud mot kastrering utsatt på ubestemt tid da det ikke finnes noen enkle og tilfredsstillende løsninger på rånesmaksproblematikken.
2009 - 2012
Norsvin samarbeidspartner på NMBUs prosjekt «A genetic solution to reduce boar taint in intact male pigs», finansiert av Norges Forskningsråd
2012
Immunokastrering/vaksinering for å forhindre kjønnsmodning hos rånen blir tillatt i Norge.
2013 - 2015
Norsvin prosjekt «Implementering av nye fenotyper i avlsprogrammet», med støtte fra Innovasjon Norge.
2016 - 2019
Norsvin samarbeidspartner på Animalias prosjekt «BoarPPM: boars to the market – solutions for production, pork quality and markers for boar taint”, med støtte fra Norges Forskningsråd
2018 - 2019
Rånesmak implementert i avlsmålet
2019 -
Skrotter til kjemisk analyse. Nakkespekkprøver sendes fortsatt til kjemisk analyse for å sikre oppdaterte fenotyper. Ca. 500 prøver årlig.

Fortsettelse følger

Avl for lavere nivåer av rånesmak er et viktig dyrevelferdstiltak. Vi ønsker å imøtekomme framtidens krav om hanngris i svineproduksjon.

Prosjekttittel:
«Råner til markedet – løsninger for produksjon, produktkvalitet og markører for rånelukt»

Prosjektpartnere: 
Animalia (prosjekteier), Norsvin, Nortura, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Skala Maskon og Liverpool John Moores University. 

Kontakt oss:

Maren van Son, Forsker
Eli Grindflek, Forsknings- og utviklingssjef

Følg oss på sosiale medier

Facebook Twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Norsvin SA har avholdt årsmøte på Hamar. Vi gratul…
Bli med på offisiell åpning av Norsvins nye rånete…
Gode små hos @ragna.steinveg 🐷🌟 #blinkskuddfrabing…
For fjerde året på rad er det ikke gjort funn av M…
Norsvin har fått innvilget et nytt forskningsprosj…
Norsk gris har stor genetisk framgang for tilvekst…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Rånesmak og -lukt

Kjøtt fra hanngriser (råner) kan ha en stram lukt og smak. Det skyldes rånesmaksubstansene  androstenon og skatol, som akkumuleres i fettet på rånene etter kjønnsmodning. 

Det har derfor vært betraktet  som  uakseptabelt  at  svinekjøtt  med rånesmak og lukt kommer ut på det norske markedet.  Alle hanngriser kastreres i Norge for å unngå rånesmak, men på grunn av dyrevelferd er det ønskelig med alternativer til kirurgisk kastrering.   

For svineprodusentene vil det være økonomisk gunstig å produsere råner, da råner har bedre fôrutnyttelse og en høyere andel kjøtt i forhold til fett.

Men problemstillingene er sammensatte: ukastrerte råner kan ha mer utfordrende adferd, noe som kan være en utfordring i drifta i fjøset. 

Kirurgisk kastrering

I Norge er kirurgisk kastrering hovedmetoden som brukes for å unngå rånesmak på kjøttet. Kastreringen har siden 2002 blitt utført av veterinær, og det ble samtidig innført krav om bruk av bedøvelse og smertestillende midler. 

Også andre land som Sverige, Danmark, Nederland, Sveits og Tyskland benytter nå en form for bedøvelse ved kirurgisk kastrering. Norge startet med dette i 2002, Sveits i 2010, og så har Sverige og Danmark kommet etter i henholdsvis 2016 og 2019. I Tyskland blir det påbudt med bedøvelse fra 2021.  

I 2010 skrev ulike partnere i EU under på en intensjonsavtale om å stoppe kirurgisk kastrering innen 2018. Siden det ikke finnes noen andre enkle løsninger på rånesmaksproblematikken har det dog ikke blitt innført noe forbud. I tillegg til landene som nå krever bedøvelse ved kirurgisk kastrering så har Nederland og delvis Tyskland og Frankrike i en viss grad sluttet å kastrere. De sorterer da ut slakt med for høyt nivå av rånesmak på slaktelinja og bruker kjøttet i bearbeidede og fortynnede produkter slik at kjøtt med rånesmak ikke når forbrukerne. Det er dog ingen objektive, billige og hurtige sorteringsmetoder tilgjengelig for bruk på slaktelinja så de må bruke den subjektive metoden “human nose score” (dvs. bedømming av lukt fra hver enkelt skrott). Storbritannia har i mange år produsert råner framfor kastrater, men de slakter da grisene ved lavere vekter for at de skal være mindre kjønnsmodne og produsere lavere nivåer av rånesmakskomponenter.  

Nederland var først ute med å avle for lavere nivåer av rånesmak, og Norge har også startet med det. Dette er den langsiktig beste løsningen for å kunne bruke hanngris til kjøttproduksjon. 

Vaksinering mot rånelukt

Kirurgisk kastrering er den mest utbredte kastreringsmetoden i Norge, men siden 2012 har norske grisprodusenter hatt mulighet til å velge vaksinering mot rånelukt (immunokastrering) som et alternativ til kirurgisk kastrering. 

Ved vaksinering mot rånelukt får hanngriser to injeksjoner av en vaksine som hemmer kjønnsmodningen, noe som igjen stopper produksjonen av androstenon. Et godkjent slakt kan ikke ha mer enn 1 part per million (µg/g) androstenon i kjøttet.

Bruk av vaksine som kastreringsmetode økte vesentlig i 2015 og 2016 sammenlignet med tidligere år. Bakgrunnen for dette var målet om 10 % immunokastrerte slaktegriser som myndighetene og bransjen ble enige om ved årsskiftet 2014/2015. 

Norge hadde et toppår i 2016 der 6 % av slaktegrisene ble kastrert med immunokastrering. Etter det har bruken avtatt, og i 2019 var det under 3 % som ble kastrert med denne metoden. Og i hovedsak er dette foredlingsbesetninger som sender testråner til råneteststasjonen Norsvin Delta. 

Grunnen til at immunokastrering ikke har vært noen suksess i Norge er sammensatt. Erfaringer fra felt viser at ca. 10 % av rånene hadde så store testikler at det skapte tvil om vaksinen hadde hatt en effekt, og stikkprøver fra disse viste at 37 % hadde for høye nivåer av androstenon. Det var dessuten vanlig med reaksjon på injeksjonsstedet, samt høyere forekomst av åpne halesår på grunn av råneatferd. I tillegg var det utfordringer med rutiner og gjennomføring av vaksinene i de tilfellene der første vaksine gis i smågrisbesetning og andre vaksine i slaktegrisbesetning. 

Avl for redusert rånesmak

Den mest langsiktige løsningen for å produsere ukastrert hanngris er å redusere nivået av rånesmak gjennom avl. Rånesmak ble implementert i avlsmålet til norske griser i 2018/2019. 

Både androstenon og skatol er arvelige komponenter, noe som gjør genetisk seleksjon for lavere nivåer i populasjonen mulig. 

Hovedårsakene til at det har tatt lang tid å implementere rånesmak i avlsmålet er usikkerheten rundt hvordan det vil påvirke reproduksjonsegenskapene, og mangelen på billige og hurtige målemetoder for de nødvendige rånesmakskomponentene.

Siden androstenon dannes i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen, er det høye korrelasjoner mellom disse komponentene. Dog viser både egne studier og flere studier fra utlandet at det er liten eller ingen sammenheng mellom reduksjon i rånesmak og fertilitet hos grisene. Med mange reproduksjonsegenskaper i avlsmålet klarer vi dessuten å følge med på utviklingen av disse når vi nå avler for lavere rånesmak i populasjonen. 

For å kunne få best mulig sikkerhet på avlsverdiene trenger vi gode registreringer. Per i dag bruker vi kjemiske analyser, som er sikre men tidkrevende og kostbare. En hurtigere og billigere metode vil kunne gi oss atskillig flere registreringer, men det er ikke tilgjengelig per dags dato. Målinger på seleksjonskandidatene selv (dvs. fremtidige avlsråner) ville også gitt oss mye sikrere avlsverdier, men det krever at vi tar fettbiopsier hvilket vi ikke får lov til i Norge. Vi bruker nå målinger på slaktede slektninger av disse avlsrånene. 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge. 

Forbruker-aspektet

I forskningsarbeidet har forbrukeren spilt en viktig rolle, ettersom valg av metodikk og seleksjon ikke må forringe svinekjøttets kvalitet vesentlig.

Forbrukerundersøkelse om kastrering av gris

For å kartlegge dette ble det utført en forbrukerundersøkelse om kastrering av gris i 2016 (se Svin 05-17). Undersøkelsen viste at kirurgisk kastrering med bedøvelse var den metoden forbrukerne anså som mest akseptabel, etterfulgt av vaksinering mot rånelukt. Hensyn til dyrevelferd var det som ble mest vektlagt ved vurdering av metodene.

Sensoriske tester og tilberedningsforsøk

Prosjektet har også gjennomført sensoriske tester og tilberednings­forsøk på forskjellige stykningsdeler tatt fra purker, råner, kastrater og ­vaksinerte griser (vak-gris) levert til prosjektet.

Individuelle forskjeller

Resultatene viser at det faktisk er større variasjon mellom individer enn mellom de forskjellige gruppene (purke, kastrat, råne, vak-gris), og ­dermed at spisekvaliteten i kjøtt fra vak-gris ikke ser ut til å skille seg betydelig ut fra kjøtt fra vanlig slaktegris.

Prosjektet har også samlet inn data på utbytte (skjæredata), teknologisk kjøttkvalitet og hormonanalyser fra de fire gruppene. For teknologisk kjøttkvalitet og utbytte viser resultatene at vak-gris ligner mer på råner for noen egenskaper (magrere, tyngre bein og tykkere svor), mens de ikke skiller seg nevneverdig ut fra vanlig slaktegris på andre.

Vaksinen fungerer ikke alltid som den skal

Androstenon-analyser av spekk fra ­grisene i prosjektet har også vist at vaksinen ikke alltid fungerer slik den skal; 25 prosent av vak-grisene i prosjektet hadde råneluktverdier over den godkjente grensen. Det er uklart om de høye androstenon-verdiene i vak-grisen skyldes at vaksinen ikke har ­fungert slik den skal, at den ikke er brukt riktig, eller om det er andre ­årsaker som ligger bak.

Målemetode for rånesmak

En av hovedutfordringene med rånesmak er at det ikke finnes en billig, objektiv og kjapp metode for å måle nivået av de stoffene som gir rånesmak, det vil si de kjemiske parameterne androstenon og skatol.

 

Metode 1: Mikrobølgeteknologi

I prosjektet er det jobbet med å utvikle en rimelig og rask metode som benytter seg av mikrobølgeteknologi for å måle rånelukt direkte på slaktelinja.

  • Resultatene fra prosjektet viste at det er mulig å detektere både androstenon og skatol med denne metoden
  • Metoden er dessverre ikke sensitiv nok til å kunne måle rånelukt ved de lave nivåene som er påkrevd for en slik type sortering.

Metode 2: Human Nose Score

En annen metode, som blant annet brukes av Topigs Norsvin i Nederland, er “Human Nose Score”:

  • Lukttesting av svinekjøtt
  • Tre laboratorieteknikere  lukter på hver prøve
  • Prøvene får en score fra 0 (ingen rånesmak) til 4 (veldig høy rånesmak)
  • 3000 målinger per rase (Norsvin Landsvin og Norsvin Duroc)
  • 3,5 år med datainnsamling
  • Utført på analyselaboratoriet i Beuningen, Nederland

Metode 3: Kjemiske analyser

Kjemiske analyser er sikre metoder brukt over mange år i ulike prosjekter.

  • Utføres ved hormonlaboratoriet ved NMBU
  • Nakkespekkprøver tas på Animalia Økern av halvsøsken til seleksjonskandidatene fra rånetest
  • Sikrer oppdaterte fenotyper til avlsmålet

 

Forbruker-aspektet

I forskningsarbeidet har forbrukeren spilt en viktig rolle, ettersom valg av metodikk og seleksjon ikke må forringe svinekjøttets kvalitet vesentlig. Flere ulike tilskudd i fôr har vært foreslått for å redusere nivået av rånesmak, og særlig skatol, som er et nedbrytningsprodukt av aminosyren tryptofan.

Studier viser at fôr kan påvirke både dannelsen av skatol i tarmen, metabolismen av skatol i leveren samt aktiviteten til enzymer som bryter ned skatol.

Siden skatol er et produkt av mikrobiell degradering kan fôr endre mikrobiomsammensetningen til fordel for mikrober som reduserer nivået av skatol.

Karbohydrater med lav fordøyelighet

Bruk av karbohydrater med lav fordøyelighet i tynntarmen er vist å endre fermentering og gi senket pH, hvilket reduserte skatolnivået. Tilskudd av fermenterbare karbohydrater, eller fiber, i dietten til råner før slakting kan dessuten endre mengden tilgjengelig energi for bakterier og dermed redusere nivået av skatol. De mest lovende resultatene er fôrtilskudd med inulin fra sikorirot, rå potetstivelse eller sukkerroe de siste ukene før slakting. Inulin ser ut til å være effektiv ved lavere doser enn rå potetstivelse.

Tilpasset fôring før slakt

I Nederland og Belgia finnes det egne fôrprodukter på markedet for å redusere nivået av skatol og disse skal gis de siste ukene før slakt. Fôret kombinerer fiber og fôrtilsetninger som reduserer skatolnivå.

Tilsette ikke-næringsstoffer i fôret?

Androstenonnivået er i størst grad styrt av genetikk, men det har blitt foreslått at nivået kan reduseres noe ved å tilsette ikke-næringsstoffer i fôret som kan binde seg til androstenon i tarmen og forhindre at det blir tatt opp i kroppen igjen. 

En studie undersøkte bruk av kull og fikk lovende resultater, men denne tilnærmingen må bekreftes samt studeres nærmere.