MicrosoftTeams-image (4)

Norsvin Forskning

Er hanngrisproduksjon en løsning?

Det er flere fordeler med å produsere hanngriser (råner) istedet for kastrater. En rekke forsknings­miljøer, deriblant Norsvin, har de siste årene jobbet med forskningsprosjekter hvor vi har sett på muligheter knyttet til hanngrisproduksjon og kjøttmarkedet.

Forskningsområder:

Helse & dyrevelferd

Klima og bærekraft

Genteknologi

Er hanngrisproduksjon en løsning?

Klarer vi å redusere og kontrollere utfordringer med rånelukt i svinekjøttet vil det muliggjøre produksjon av hanngriser, noe som igjen vil føre til bedret dyrevelferd og reduserte kostnader i svineproduksjon. 

Se vår introduksjonsfilm om forskningsarbeidet på rånesmak:

Mer om rånesmak

– Veien fra første prosjekt på rånesmak til implementering i avlsmålet har vært lang, forteller forsker i Norsvin Maren van Son, som har jobbet med rånesmak-problematikken siden 2003.

-Rånesmak er en komplisert egenskap med kobling til kjønnshormoner. Grundige genetiske analyser har vært nødvendig for å hindre uønskede konsekvenser. Men et viktig mål er nådd: – Nå reduserer Norsvin rånesmaken i svinekjøttet via avlsarbeid!  

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.

Forskerne i Nederland har brukt biopsier som gir sikre målinger på rånene som brukes i avl, noe som ikke er lov i Norge. Les mer. 

Norsvin popup-world

Det er ikke bare i Norge og Nederland at vi jobber med rånesmak. De siste fire årene har EU støttet et COST-nettverk (European Cooperation in Science and Technology) på rånesmak.

Nettverket heter IPEMA (Innovative Approaches for Pork Production with Entire Males) og har som hovedmål å spre kunnskap og finne alternativer til kirurgisk kastrering av gris (http://www.ca-ipema.eu). Nettverket har bestått av representater fra over 20 ulike europeiske land og arbeidet har vært knyttet til avl og genetikk, ernæring, kjøttkvalitet, prosessering, konsumenter og marked.

Denne nettsiden gir dessuten mye informasjon om rånesmak på engelsk: https://www.boarsontheway.com/.

Er hanngrisproduksjon en løsning?

4 fokusområder
i forskningsarbeidet

Home 4-2

Rånesmak ble implementert i avlsmålet til Norsvin Duroc og Norsvin Landsvin i hhv 2018 og 2019

Vektleggingen i avlsmålet er på 5 %.

Både kjemiske analyser og HNS (Human Nose Score) er med i avlsverdiene som beregnes.

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Arbeidet gir resultater:

Nå avler vi for mindre rånesmak i svinekjøttet!

Det betyr at vi gradvis vil redusere nivået av rånesmak i norske svinepopulasjoner. Vi bruker målinger på slektninger og passer på at det ikke går utover reproduksjonsegenskapene.

Tidslinje

Veien fra første prosjekt på rånesmak til implementering i avlsmålet har vært lang. Rånesmak er en komplisert egenskap med kobling til kjønnshormoner så grundige analyser har vært nødvendig for å hindre uønskede konsekvenser i avl.

2002
Kastrering i Norge kun tillatt med bruk av bedøvelse og utført av veterinær. Intensjon om å slutte med kastrering i 2009.
2002 - 2004
Norsvin prosjekt «Boar taint – genetic alternatives to castration”
2004 - 2008
Hanngrisprogram i Norges Forskningsråd med flere ulike tverrfaglige prosjekter. Norsvin prosjekt «Genetics of boar taint”.
2008
Forbud mot kastrering utsatt på ubestemt tid da det ikke finnes noen enkle og tilfredsstillende løsninger på rånesmaksproblematikken.
2009 - 2012
Norsvin samarbeidspartner på NMBUs prosjekt «A genetic solution to reduce boar taint in intact male pigs», finansiert av Norges Forskningsråd
2012
Immunokastrering/vaksinering for å forhindre kjønnsmodning hos rånen blir tillatt i Norge.
2013 - 2015
Norsvin prosjekt «Implementering av nye fenotyper i avlsprogrammet», med støtte fra Innovasjon Norge.
2016 - 2019
Norsvin samarbeidspartner på Animalias prosjekt «BoarPPM: boars to the market – solutions for production, pork quality and markers for boar taint”, med støtte fra Norges Forskningsråd
2018 - 2019
Rånesmak implementert i avlsmålet
2019 -
Skrotter til kjemisk analyse. Nakkespekkprøver sendes fortsatt til kjemisk analyse for å sikre oppdaterte fenotyper. Ca. 500 prøver årlig.

Fortsettelse følger

Avl for lavere nivåer av rånesmak er et viktig dyrevelferdstiltak. Vi ønsker å imøtekomme framtidens krav om hanngris i svineproduksjon.

Prosjekttittel:
«Råner til markedet – løsninger for produksjon, produktkvalitet og markører for rånelukt»

Prosjektpartnere: 
Animalia (prosjekteier), Norsvin, Nortura, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Skala Maskon og Liverpool John Moores University. 

Kontakt oss: