MicrosoftTeams-image (15)

Norsvin forskning

Kan vi øke grisens proteineffektivitet?

Norsvin forsker på hvordan vi gjennom avl kan øke utnyttelse av næringstoffer i tarmen til grisen. I første omgang gjelder det proteiner i fôret. Hvordan kan dyra nyttiggjøre seg proteinet best mulig; bli mest mulig proteineffektive, og dermed redusere eget klimaavtrykk?

Norsvins forskningsområder:

Helse & dyrevelferd

Klima og bærekraft

Genteknologi

Kan vi øke grisens proteineffektivitet?

Mål: Reduserte klimagassutslipp, bedre økonomi og god ressursutnyttelse gjennom økt proteinutnyttelse

Kan man gjennom avl øke grisens utnyttelse av proteiner fra fôret?Økt proteinutnyttelse i tarmen vil redusere nitrogenutskillelsen i avføringen til grisen – vi får et mindre tap av næringsstoffer.

Mindre nitrogen i avføringen vil bety mindre fordamping av lystgass fra gjødsellagre og ved spredning av gjødsel på jordene.

Mindre fordamping av lystgass fra gjødsel betyr lavere klimagassutslipp fra svineproduksjonen.

Bakgrunn

Play Video

Film: Bedre Proteineffektivitet 

Kristine Hov Martinsen har vært prosjektleder for Norsvin, og forteller i filmen over mer om proteinutnyttelse, metan, nitrogen, og lystgass.

Film: Topigs Norsvin avler på nitrogeneffektivitet

I prosjektet tar vi avføringsprøver fra testrånene i forbindelse med CT-scanningen når testen avsluttes.
 
Avføringsprøvene analyseres ved hjelp av markørmetoden. 

Vi benytter oss a markørmetoden for å beregne hvordan grisen utnytter næringsstoffene fra fôret.

Metoden går ut på at man benytter en markør i fôret; en ufordøyelig substans som går gjennom fordøyelsessystemet uten å bli tatt opp. Basert på endringer i konsentrasjonen av markøren fra fôret til avføringen kan vi si noe om hvor mye av næringsstoffene som er tatt opp i tarmen.

Etter at avføringsprøvene er ferdig analysert, blir dataene samlet og bearbeidet, slik at vi kan gjøre genetiske analyser.  

Vi undersøker om det er genetiske sammenhenger til andre produksjonsegenskaper og evaluerer om dette er noe som kan tas inn i avlsmålet

Hvordan analysere proteinutnyttelse?

I prosjektet registrerer vi egenskaper hos rånene som står på råneteststasjonen Norsvin Delta. Det samles inn avføringsprøver som danner grunnlag for beregning av proteinutnyttelse. 

Vi benytter oss av en markørmetode for å beregne fordøyelighet. I tradisjonelle forsøk for å beregne fordøyelse av næringsstoffer trenger man å samle opp all avføring. Men med markørmetoden er ikke dette nødvendig. Da beregnes opptaket av næringsstoffer i tarmen basert på en konsentrasjonsendring av en ufordøyelig markør (f. eks. lignin eller syrevasket aske) fra fôret til avføringen.

Resultater

Mai 2022

Nitrogenutnyttelse i tarmen er en arvelig egenskap

Kan man gjennom avl øke grisens utnyttelse av proteiner fra fôret? Det har vært temaet for et forskningsarbeid Norsvin har hatt pågående de senere årene. Arbeidet er nå ferdig, og viste at utnyttelsen av nitrogen i tarmen er en arvelig egenskap.

Grisen har et annet fordøyelsessystem enn drøvtyggerne, og slipper derfor ut lite av klimagassen metan. En annen klimagass, lystgass (N2O), står for størsteparten av klimagassutslippene fra grisen. Lystgass dannes når nitrogen fra gjødsel reagerer med oksygen i lufta.  

Det er proteinene i kraftfôret som er den viktigste kilden til nitrogen hos grisen. Det nye forskningsarbeidet viser at andelen nitrogen som tas opp gjennom fordøyelseskanalen varierer fra gris til gris; og at denne variasjonen er en arvelig egenskap (foreløpig upubliserte resultater).  

I tillegg fant forskerne at nitrogenutnyttelse er korrelert til fôrutnyttelse, en egenskap som allerede inngår i Norsvins avlsprogram. Det betyr at gjennom seleksjonen som gjøres i dagens avlsprogram, bedres utnyttelsen av nitrogen fra proteiner i fôret, vi får mindre utskillelse av nitrogen i gjødsel, og dermed mindre av den sterke klimagassen lystgass.  

Forskningsarbeidet har vært et samarbeid mellom Norsvin, NMBU, Felleskjøpet, Tine, Geno og Nofima. Prosjektet har vært eid av NMBU og finansiert av Norges Forskningsråd.  

Forskningsfunn*:  

  • Nitrogenutnyttelse i tarmen er en arvelig egenskap. 
  • Avl for bedre fôrutnyttelse øker også grisens nitrogenutnyttelse.
  • Grisens klimagassutslipp reduseres gjennom Norsvins avlsprogram.

*Foreløpig upubliserte resultater. 

 

 

 

Visjonen 100 % norske fôrråvarer

Norsvin har visjon om at vi skal fôre den norske grisen med et kraftfôr laget utelukkende på norske råvarer. For å realisere denne visjonen er det viktig at næringsstoffene utnyttes godt.

  • Vi har ca. 70 – 80 % norske fôrråvarer i kraftfôret i dag, avhengig av fjorårets kornår.
  • Hvis vi klarer å øke proteinutnyttelsen i tarmen, kan vi produsere samme mengde kjøtt på mindre fôr.
  • På den måten kan vi bruke mindre importert protein og i større grad benytte oss av norske råvarer

Viktig for å nå visjonen:

Grisen må ha god evne til å utnytte proteiner fra kraftfôret og god tilvekst.

Det blir viktig at fôrindustrien undersøker nye fôrråvarer og proteinkilder som kan erstatte importerte proteinråvarer og suppler norsk kornkvalitet.

Omlegging til SPF-produksjon vil være et viktig tiltak.  (SPF står for “Spesifikk patogenfri”). I 2019 brukte en slaktegris fra SPF-besetning i gjennomsnitt 4,5 % færre FEn/kg tilvekst enn en slaktegris i vanlig bruksbesetning.

Norsvin Duroc - Et godt utgangspunkt

Norsvin Duroc er fôreffektiv. Dette skyldes at vi over lang tid selektert for dyr med lavt fôrforbruk, høy tilvekst, høy kjøttprosent og god kjøttkvalitet. 

Det brukes i dag ca 100 kg mindre fôr per slaktegris enn i 1958.

Sammenliknet med for 10 år siden bruker Norvin Duroc en halv kg mindre protein på å produsere en kg protein i muskel i vekstperioden.

Fortsettelse følger

Norsvin har stor tro på prosjektet. Vi tror det er mulig å finne gode metoder for å analysere grisens proteinutnyttelse. Det vil gjøre det mulig å ta proteinutnyttelse inn som en egenskap i grisens avlsmål. Da kan vi gjennom avl redusere klimaavtrykket fra norsk gris.

Prosjektpartnere: 
Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norsvin, NMBU, Felleskjøpet, Tine, Geno og Nofima. Det har vært eid av NMBU og finansiert av Norges Forskningsråd. 

Status: Prosjektet er nå avsluttet, og resultater publiseres fortløpende. Resultater tas med videre i vurderingen av avlsmålet til de ulike rasene. 

Kontakt oss: