Samarbeidspartner på prosjektet er Tom Harvey, forsker ved Cigene/NMBU, samt Marta Godia ved Wageningen University i Nederland, som begge har erfaring med noen av metodene som skal benyttes. Prosjektet skal gå over fire år, fra 2024 til 2027, og totalt budsjett er på 8,9 millioner kroner, hvorav halvparten av kostnadene er finansiert gjennom Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).
I prosjektet, som har fått tittelen “Identifying genes and mutations related to health and disease resistance in Norwegian pigs”, skal prosjektgruppa, ledet av forsker i Norsvin Maren van Son (PhD) jobbe med genekspresjon (se faktaboks).
Hva er genekspresjon?
Genekspresjon, eller genuttrykk, er når informasjonen som ligger i genene kommer til uttrykk i cellen. Det skjer i siste ledd gjennom syntese av ulike proteiner, der det er genene som gir “oppskriftene” (koden) på hvilke proteiner som skal dannes, og dermed hvilken funksjon som proteinene skal få.
Les mer: Store Norske Leksikon
Sammen med genotyping og testing i lab skal gruppa identifisere såkalte regulatoriske mutasjoner. Dette er mutasjoner som regulerer uttrykk av gener, og de er ikke så lette å finne med vanlige analyser. Slike mutasjoner kan ha stor innvirkning på egenskaper som kommer til uttrykk i dyret, men fram til nylig har det ikke vært mulig å teste hele genom for å identifisere denne type mutasjoner. Med ny teknologi og dyktige samarbeidspartnere skal Norsvin nå altså lete etter regulatoriske mutasjoner i DNA fra landsvin og duroc. Hvilke mutasjoner påvirker hvordan genene uttykkes, og hvordan påvirker dette helse og sykdomsresistens hos gris?
Maren van Son er (PhD) er forsker i Norsvin.
Gjennom ulike prosjekter de siste årene har Norsvin sammen med Topigs Norsvin økt mengden data på genekspresjon. Dette er data som har vært verdifulle for å identifisere flere av de mutasjonene som i dag inngår i genotype-kartlegging av landsvin og duroc før det selekteres avlsdyr.
Kontakt: Maren van Son (e-post)
