Norsvin med solid økonomisk resultat i 2023 

Norsvin doblet sitt økonomiske resultat fra 7,9 til 16,3 millioner i 2023. Hovedårsaken var økte eksportinntekter.
Del dette innlegget:

– Vi ser betydelig vekst i inntekter fra internasjonal virksomhet. Halvparten av resultatet kommer som følge av økte eksportaktiviteter av semin og livdyr, forklarer Olav Eik-Nes, administrerende direktør i Norsvin SA.

Styrker økonomien
De totale salgsinntektene økte fra 143 millioner til 171 millioner i 2023. Overskuddet for 2023 tillegges selskapets egenandel. Egenkapitalandelen per 30.12.2023 er på 49,5 prosent. 

– Det er viktig for Norsvin å styrke sin framtidige økonomiske bærekraft som et solid selskap for å kunne møte mulige framtidige investeringer, sier direktøren.

FORNØYD DIREKTØR: Norsvinsjef Olav Eik-Nes er fornøyd med fjorårets resultat.

 

Finansierer avlsarbeidet
Internasjonal virksomhet har ikke bare økt Norsvins finansielle kapasitet, men muliggjør også videre investeringer i forskning og avl. Norsvins omfattende avlsarbeid finansieres i dag gjennom royaltyinntekter fra internasjonalt salg. 

I 2023 bidro royalties med 80 millioner kroner til forsknings- og utviklingsarbeidet. 

– Uten denne økonomiske støtten ville det vært umulig å opprettholde et avlsarbeid på dette nivået. Et arbeid som bidrar til vesentlig økt verdiskapning ute hos den enkelte svineprodusent i Norge, sier Eik-Nes.


Eik-Nes understreker at resultatet også viser selskapets sårbarhet.  – Vi er avhengige av den internasjonale virksomheten, og må lykkes der for å kunne opprettholde Norsvins øvrige aktiviteter. 

Internasjonal virksomhet gjennom Topigs Norsvin

Siden Norsvin ble dannet i 1958 har selskapet utviklet seg fra å være en nasjonal distributør av semin til å bli et internasjonalt avls- og seminselskap. 

 

  • I 2014 fusjonerte Norsvin den internasjonale virksomhet med nederlandske Topigs, og dannet selskapet Topigs Norsvin. 
  • Topigs Norsvin er i dag ett av verdens største innen svinegenetikk, og selger sine produkter i mer enn 50 land. Dette betyr at det i dag slaktes langt flere griser med norsvingener utenfor Norges grenser enn her hjemme.
  • Topigs Norsvin er representert i 26 land, og har mer enn 700 ansatte over hele verden.  
  • Norsvin og Topigs Norsvin investerer årlig mer enn 300 millioner kroner i forskning- og utviklingsarbeidet.
  • Hvert år produseres 130 millioner slaktegriser med genetikk fra Topigs Norsvin, hvilket gjør selskapet til ett av verdens største innen svinegenetikk.
  • Topigs Norsvin har nå 13 prosent av verdensmarkedet. 

Hva hadde alternativet vært uten royaltyinntekter fra internasjonalt samarbeid?
– Da hadde vi måttet importere genetikk fra utlandet, med stor risiko for å dra inn smitte og dyresykdommer til Norge. Mange av de landene som det er mulig å importere genetikk fra, har en helt annen helsestatus enn vi har i Norge. Import av genetikk er heller ikke gratis. 

Hva får de norske svineprodusentene ut av det internasjonale samarbeidet med Topigs Norsvin?
– Det siste tiåret har vi hatt en enorm effektivitetsutvikling. I år er det 10 år siden Norsvin International fusjonerte med Topigs International, og Topigs Norsvin ble etablert. Fra da økte tilbakeføringene til Norsvin fra det internasjonale salgsarbeidet. På ti år har effektivitetsutvikling økt verdiskapningen for de norske svineprodusentene med 10.000 kroner per årspurke. Det er ingen andre næringer i norsk landbruk som kan vise til slike tall. Uten økt effektivitet ville grisen stått svakt i konkurransen med andre kjøttslag. Vårt mål nå er å videreføre utviklingen vi har hatt de siste ti årene i et tempo som gjør at vi kan få stabil økonomi i næringa. Økonomi i næringa er hele grunnlaget for vår virksomhet i Norsvin, sier Eik-Nes.

På ti år har effektivitetsutvikling økt verdiskapningen for de norske svineprodusentene med 10.000 kroner per årspurke. Det er ingen andre næringer i norsk landbruk som kan vise til slike tall.

Kan du gi eksempler på hvordan du ser for deg å videreføre utviklingen?
– Norsvin fortsetter å investere i teknologi og kompetanse for å styrke vår posisjon både i Norge og internasjonalt. Vi investerer nå 160 millioner kroner i verdens mest moderne teststasjon i form av Delta Norge med tilhørende ny infrastruktur. Enheten vil øke vår kapasitet for eksport og samtidig bidra til økt fôreffektivitet, reduksjon av klimautslipp og økt arealeffektivitet tilsvarende 50.000 dekar i Norge. Dette er spart areal som kan brukes til andre formål (f.eks. nye proteinkilder) i norsk planteproduksjon. Dette vil bidra til å øke sjølforsyningsgraden, sier Eik-Nes. 

Langsiktige visjoner og mål
Norsvin fokuserer kontinuerlig på å utvikle genetikken for å møte både dagens og morgendagens utfordringer. ­

– Vår langsiktige visjon innebærer å fortsette å lede an i utviklingen av genetikk og effektivitetsforbedringer som kan gagne både norske og internasjonale kunder. Vi er nå helt i verdenstoppen som avlsselskap. Best i verden. Fôreffektivitet er en egenskap som framover blir mer og mer viktig i verden, fordi arealene begrenses som følge av klimaendringer og økt befolkning. Arealene brukes også for å produsere energi i direkte konkurranse med oppdrett av husdyr. Med en mer fôreffektiv gris, vil Norsvin ha et betydelig marked ute i verden, sier Eik-Nes.

Norge har en unik helsestatus, og Eik-Nes mener denne vil få en enda større betydning i framtida.
– Den vil representere en mye større verdi framover. Både for produsenten i Norge og for eksportvirksomheten i Norsvin, sier Eik-Nes. 

Akkurat nå er USA, Brasil, Canada og Spania av de mest attraktive markedene i verden for selskapet.
– Vi har også et kjempemarked i Kina. På et eller annet tidspunkt vil det markedet åpne seg. I Kina og andre folketette områder i verden er og blir i større grad protein en begrenset vare. Ingen andre husdyrslag er så proteineffektive som grisen. 

– Dermed vil grisen stå sterkt som proteinkilde, mener Eik-Nes.

Med en mer fôreffektiv gris, vil Norsvin ha et betydelig marked ute i verden
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.