Search

Meny

3,5 % nedgang i seminsalget i 2024

Del dette innlegget:

Oppdatert 17.02.25

Norsvins seminstatistikk viser at seminsalget gikk ned med 3,5 % fra 2023 til 2024. 

Nedgangen ser ut til å fortsette med 2,7 % færre solgte doser i januar 2025 sammenlignet med januar 2024. Siste 3 måneders snitt viser en nedgang på 0,8 % og de siste 5 månedene viser en nedgang på 4 %.

Nortura Totalmarked har i perioden som gir slaktegris i 2025 (bedekninger april 2024-april 2025) beregnet og prognosert en nedgang i antall bedekninger på ca 3 %. Det er samtidig antatt en økning i effektiviteten på 1,5 % gjennom framgang for grisingsprosent, overlevelse og kullstørrelse. For å dekke forventet etterspørsel i 2025 legges det opp til økte slaktevekter etter påske.

Seminstatistikk

2022 2023 2024 2025 Endring 2024-25 % endr 3 mndr % endr 5 mndr
Januar 26101 26231 25225 24549 -2,7 -0,8 -4,0
Februar 25164 23562 24150
Mars 25161 25178 22412
April 25340 23704 24641
Mai 26825 26030 23711
Juni 24298 23963 21472
Juli 24971 25481 27496
August 27009 25757 24725
September 25682 25265 23386
Oktober 25542 26195 23663
November 25427 22640 22148
Desember 24739 24378 24935
SUM, ÅR 306259 298384 287964
Sum hittil i år t.o.m. januar 26101 26231 25225 24549 -2,7

Relaterte innlegg

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Ledige stillinger

Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.