Slik blir Delta Norge

Norsvins nye råneteststasjon blir et høyteknologisk test- og innovasjonssenter. Her får du tekniske detaljer på bygget som reiser seg i innlandskommunen Løten.
Del dette innlegget:

I midten av juni skal alt stå klart. Da overleveres nøklene til anlegget som med sine 4400 m2 blir omtrent fem ganger større enn et gjennomsnittlig norsk grisehus. Byggeprosessen har vært omfattende. Delta Norge er Norsvins største byggeprosjekt noensinne.  
 
Bakgrunn for lokasjon og valg av tomt 
Tomta ligger nord i Løten kommune, nær hytte- og skidestinasjonen Budor. Størrelsen på tomta er 26 daa og den ligger 412 meter over havet. Lokasjonen er valgt på bakgrunn av flere biosikkerhetskrav, deriblant avstand til annet husdyrhold. Tomta og området rundt er regulert og har flere restriksjoner for annen trafikk og aktivitet som kan opprettes innenfor ulike avstandskrav (500 meter radius).  
Skogen rundt tomta bidrar som et naturlig luftfilter, og dette i kombinasjon med avstandsrestriksjoner til annen aktivitet gjør at det ikke er behov for å filtrere luft inn i anlegget. Det skal settes opp et 600 meter langt villsvinsikkert flettverksgjerde som vil omkranse hele teststasjonen. Gjerdet skal graves ned 0,5 meter, og vil gå to meter over bakken. Minsteavstand til bygget er ti meter.  

BYGGELEDER: Kristoffer Øibakken er intern byggeleder for Norsvin i byggeprosjektet. Utvendig er bygget så og si ferdig, det gjenstår noe på montering av kraftfôrsiloer og gjødselkummer. 

Bygg og byggemetode  
Gulv og vegger består av betong. Fundament og gulv er støpt på byggeplass, mens veggene er produserte elementer fra Trøndelag. Det er valgt betong som materiale på vegger for lang levetid og minimalt vedlikeholdsbehov. Beslutningen om bruk av betong er tatt med bakgrunn i det lave vedlikeholdsbehovet, noe Norsvin mener gjør det til et miljøvennlig materialvalg.  Foruten å være energieffektiv i form av høy lagringskapasitet av overskuddsvarme kan betong også resirkuleres.  
Vegger og gulv innvendig i fjøset er behandlet med to lag epoxymaling. Takkonstruksjonen er utført i treverk bestående av 180 stk. takstoler. Hele takkonstruksjonen inneholder 47 686 meter treverk/planker 2×8 tommer og ca. 500 000 spiker. Krav til snølast på byggeplassen er 500kg/m2. Takkonstruksjonen på hele bygget er utført i treverk fra Gausdal. 

Avdelinger 
Delta Norge inneholder 11 testavdelinger (hver på 252 m2) med 12 binger i hver avdeling. Bingene er utformet etter norsk regelverk og består av 12,5 m2 fast areal og 6,5 m2 spalteareal, totalt 19 m2. Alle bingene er utformet likt for å tilstrebe et så likt testmiljø som mulig. I hver binge vil det gå 12 råner. Alle bingene har en Osborne FIRE kombinert vekt- og fôrstasjon (FIRE = Feed Intake Recording Equipment). Rånenes vekt og fôrinntak registreres på individnivå ved hjelp av elektroniske RFID-øremerker.  
Innredningen, levert av Fjøssystemer, er produsert av glassfiber fra resirkulerte vindmølleblader. Dette er et meget slitesterkt materiale med 10 års garanti og er ganske unikt med tanke på innredning til husdyr. Fjøssystemer melder om at 25 år gamle innredninger fortsatt er i god stand.  

AVDELINGER: Delta Norge inneholder 11 testavdelinger (hver på 252 m2) med 12 binger i hver avdeling. Slik ser det ut i starten av april, to måneder før bygget ferdigstilles.  
FÔRSTASJONER: FIRE fôrstasjoner er nå montert i alle bingene. Dette er et viktig verktøy i avlsarbeidet, og måler rånenes vekt og fôrinntak på individnivå.

Gjødsel og gjødselhåndtering 
Alle binger i fjøset har én del fast dekke (helt gulv) samt én del spalteareal. Under spaltearealet er det en 70 cm dyp gjødselkanal. Det er ingen form for omrøring, men hver kanal har to propper som er koblet til et Ø315mm rør med fall på ca. 0,5 cm per meter, som går ut til en gjødselpumpe på utsiden av fjøset. På grunn av vakuumeffekten som oppstår når man drar opp proppen blir dette en effektiv metode for utgjødsling. Pumpen som sitter på utsiden av fjøset pumper gjødselen opp til to gjødselkummer.  
Redusert overflateareal i gjødselrennene bidrar til mindre utslipp av klimagasser (ammoniakk som blir til klimagassen lystgass), til forskjell fra utenlandske fjøs der det er spaltegulv i hele bingen og derav større overflateareal av gjødsel. På nye Delta vil kun 30 prosent av det totale gulvarealet i dyrerommene være drenerende gulv (spalt). Mindre gasser i luft er også viktig for HMS og dyrevelferd.  
Gjødselkummene er 25 meter i diameter, og har hver en kapasitet på 2.500 m3. Lagringskapasiteten er 12 måneder. Dette for å redusere antall transporter av gjødsel fra anlegget, men også for å sikre at det kun spres møkk i sesong. Kummene har montert tak for å redusere klimautslipp (metan, lystgass og ammoniakk). Tak bidrar også til mindre kjøring av gjødsel, ved at nedbør ikke blandes med møkka i kummene. Gjødselen vil benyttes av lokale korn- og grasprodusenter som tilskudd av næringsstoffer til jorda. 

Sovesal og CT-rom  
Avdelingen der rånene bedøves før CT-scanning kalles sovesal. Delta Norges sovesal har 47 enkeltbinger, noe som er en økning på 23 binger fra dagens teststasjon, og som ivaretar kapasiteten for CT-scanning etter økning til 5000 testede råner per år. Sovesalen har ekstra gode lysforhold for å sikre godt arbeidslys under eksteriørbedømming av rånene. Ganger og overflater i sovesalen skal sikre en enkel, trygg og effektiv flytting av råner.  
Selve CT-rommet er utstyrt med blyinnlegg i dører og vinduer. Betongveggene er økt til 30 cm tykkelse, alt for å sikre de ansatte mot stråling fra CT-maskinen.  

Oppvarming, ventilasjon og fôring 
Det benyttes bergvarme både for oppvarming og kjøling (“returkjøling”) av bygget. Utenfor fôrsentralen midt på fjøsdelen av bygget er det en platting utenfor portene. Her ute  benyttes også bergvarme for å sikre fremkommeligheten vinterstid.  
Oppvarmingen skjer ved hjelp av vann til vann varmepumper (2×60 kW) som henter energi fra 11 borebrønner på tomta, der hver brønn er 300 meter dyp. Alle gulvflater i bygget har vannbåren varme. I tillegg har alle dyrerom ribberør som varmer opp inntaksluften til hver avdeling. 
Ventilasjonsanlegget er fra Big Dutchman (undertrykksanlegg). Det er loftsventiler i alle avdelinger, og beregnet 150 m3 tilluft per time per gris.  
Det benyttes Dry Exact DR 1500 fôringsanlegg fra Big Dutchman, et vekt-basert tørrfôringsanlegg som muliggjør fasefôring ved overgang mellom fôrslag. Vannbåren varme i gulvareal i kombinasjon med overrisling av vann på spaltearealer gjør at grisen naturlig velger å gjøre fra seg på spalten og holder liggearealet så tørt som mulig. Dette gir direkte utslag i arbeidsforbruk (mindre skraping) og redusert flisbruk.  

FÔRSENTRAL: Rommet midt i bygget, fôrsentralen, huser magasinet for det automatiske strøanlegget. Anlegget er per dags dato ett av totalt tre slike anlegg i Norge. Systemet er fra Big Dutchman.

Automatisk strøtildeling 
Fjøset har et Big Dutchman anlegg for automatisk strøtildeling, noe som bidrar til å holde jevn mengde strø i alle binger til enhver tid. Det automatiske strøanlegget er dimensjonert både for tildeling av flis og/eller kutta halm. Magasinet står i fôrsentralen midt i bygget (se plantegning og bilde). Det har en kapasitet på 3,6 m3, og fylles ved bruk av minilaster. Doseringen ut i bingene skjer ved mekanisk kjettingtrekk som drar strømaterialet i rørgatene. Over hver binge sitter en ventil med spjeld, slik at man kan bestille ønsket mengde strø binge for binge. 

VENTILER FOR STRØTILDELING: Over hver binge sitter en ventil med spjeld, slik at man kan bestille ønsket mengde strø binge for binge. 

Andre løsninger 
Det er i byggeprosjektet lagt vekt på bruk av kortreiste materialer og personell. Utover innredning og I-mek, samt danske snekkere og betongelementer fra Snåsa er i hovedsak alle innsatsfaktorer kortreiste. 
Delta Norge har en del automatiserte løsninger som gjør arbeidshverdagen til de ansatte mest mulig variert og med minst mulig risiko for fysiske skader. Dette gjelder blant annet automatisk tildeling av strø og fokus på effektiv og sikker logistikk i dyrerom. 
I byggeprosessen er det tilrettelagt for et fremtidig solcelleanlegg.

NYE DYREBILER: I disse dager monteres Norsvins to nye dyretransportbiler. Begge med filtrering av inntaktsluft til dyrerommet (Foto: Kristoffer Øibakken). 

Dette er Delta Norge 

  • Beliggende ved Brattbakken i Løten kommune 
  • Avl på Norsvin Landsvin og Duroc  
  • Seleksjon til seminproduksjon og eksport  
  • Høy biosikkerhet  
  • SPF helsestatus   
  • Individuell fôr- og vektregistrering (FIRE)  
  • CT-skanning  
  • Kamerateknologi  
  • Automatisk strøtildeling i alle binger 

Nøkkeltall 

  • 5.000 testede råner per år  
  • 90 x 45 meter stort bygg  
  • 4.400 kvadratmeter  
  • 11 avdelinger   
  • 12 binger i hver avdeling  
  • Plass til 1584 råner  
  • 260 betongelementer  
  • 180 takstoler  
  • 47.686 meter 2×8 tommer plank i takstolene  
  • 650.000 skruer og spiker 

– Med nye Delta Norge får Norsvins avlsarbeid et ytterligere løft, sier administrerende direktør Olav Eik-Nes i Norsvin SA.  

Han trekker fram økt framgang for fôreffektivitet og bedre infrastruktur for forsknings- og innovasjonsprosjekter, med blant annet bruk av kamerateknologi for avl på adferdsegenskaper, som noen av fordelene ny teststasjonen vil gi i svineavlen.   

Og prislappen?  
– Med ombygging av dagens anlegg og investering i biosikkerhet med to dyretransportbiler, samt vaskehall med garasje inkludert, summerer investeringen seg til 160 millioner norske kroner, hovedsakelig finansiert gjennom Norsvins internasjonale virksomhet. Nye Delta gir oss en enorm helsegevinst med 100 prosent SPF-status. Dette er viktig i et nasjonalt perspektiv, og et viktig ledd i visjonen om en norsk svineproduksjon tuftet på 100 prosent SPF-gris, sier Eik-Nes. Overgangen til SPF helsestatus vil også styrke Norsvins konkurransekraft i viktige eksportmarkeder.  
– Fôr- og arealeffektivitet, redusert klimaavtrykk samt god dyrehelse og dyrevelferd blir mer og mer etterspurt i det globale markedet i dag. Nå gleder vi oss til offisiell åpning 13. juni, og ikke minst til å ta bygget i bruk, forteller Eik-Nes.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.