Brasil – mulighetenes land

Brasil er verdens fjerde største produsent av svinekjøtt, og et av landene i verden med størst eksport av matvarer, samt verdens største produsent av soyabønner. I norsk landbruk forbinder vi først og fremst Brasil med import av soya brukt i kraftfôr til norske husdyr.
Del dette innlegget:

Alle foto: Topigs Norsvin Brasil

I desember var jeg til stede på åpningen av et nytt Topigs Norsvin testanlegg for avlspurker i Brasil. Etter et slikt besøk gjør en seg noen betraktninger og refleksjoner om mulighetsrommet for oss i et av verdens største svinekjøttproduserende land.

Større avskoging

Soyaproduksjonen i Brasil er mer enn firedoblet de siste 20 årene, noe som har hatt stor betydning for utviklingen av europeisk svineproduksjon. Baksiden er at utviklingen har gått på bekostning av mye regnskog. Det er satt et stort fokus på avskoging internasjonalt, sett i lys av klima og bærekraft. Over 70 prosent av soya brukt til fôr i Norge går til fiskefôr. Det har økt med vel 50 prosent de siste 20 årene. Forbruket av soya i norsk landbasert husdyrproduksjon er redusert med vel 50 prosent de siste 10 årene. Det er nå nede på fire prosent i svinefôret, og totalt 5,5 prosent for den landbaserte husdyrproduksjonen. Det er en klar målsetting både i oppdrettsnæringen og for den landbaserte husdyrproduksjonen å redusere forbruket av soya ytterligere.

Et nøkkelmarked

For Norsvins og Topigs Norsvins internasjonale virksomhet er Brasil et nøkkelmarked med et stort potensial for vår genetikk, Norsvin Landvin, TN Duroc og TN Z-line (yorkshire). Etter lanseringen av TN70-purka i 2014, har vår markedsandel økt for hvert år. I tillegg er det en økende interesse for bruk av TN Duroc som far til slaktegrisen. At vår genetikk tar markedsandeler skyldes i stor grad at vi kan vise til en verdensledende gris innen fôreffektivitet, tilvekst, robusthet, gode moregenskaper og lav dødelighet. Grunnet høye fôrpriser er fôreffektivitet den viktigste egenskapen i Brasils svineproduksjon. Det styrker vår konkurransekraft.

Høytidelig åpning av Nucleus Inovare.


Nye produksjonsanlegg

For å dekke en økende etterspørsel har det vært nødvendig å bygge opp nye produksjonsanlegg for oppformering av vår genetikk. Anlegget som ble åpnet før jul har navnet Nucleus Inovare. Det har SPF-status og vil bestå av henholdsvis 300, 200 og 500 duroc-, landsvin-, og Z-linepurker. Formålet med anlegget er å levere renavlspurker og råner av topp avls- og helsekvalitet til kunder for produksjon av TN70-purker, samt råner til kunders seminstasjoner. Ved utformingen av anlegget, er det lagt stor vekt på biosikkerhet (smittesikringstiltak) for å kunne opprettholde den gode svinehelsestatusen.

Oppbygging av besetningen

Norsvins rolle i denne satsingen er å eksportere purker til oppbygging av besetningen, samt årlig eksport av råner til Topigs Norsvin Brasils egne seminstasjoner, for produksjon av sæd til bruk ved Nucleus Inovare og andre oppformeringsbesetninger. På denne måten vil en sikre at avlsframgangen som skapes i Norge, kommer ut til de brasilianske kundene så raskt som mulig. Dette vil bidra til å styrke kundenes verdiskaping og Topigs Norsvins økonomiske konkurransekraft i det brasilianske markedet. I tillegg vil vår satsing i Brasil bidra til vekst og økt konkurransekraft i hele Sør-Amerika.

Nucleus Inovare, Santa Catarina i Brasil.

Topigs Norsvin Brasil er nå markedsledende i Brasil med 34 % markedsandel og det forventes en fortsatt vekst i dette markedet, som også eksporterer til andre land i Sør-Amerika og til Kina.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.