Organisasjon

Del dette innlegget:

Norsvin sentralt arbeider aktivt overfor Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag og politiske miljøer når det gjelder svinenæringas rammebetingelser. Svinebondens stemme blir hørt lokalt via Norsvins fylkes- og lokallag som jobber aktivt for å synliggjøre svinenæringa som en viktig aktør i norsk næringsliv.

Norsvins formål

Norsvins formål er å bidra til å sikre økonomien til norske svineprodusenter gjennom å tilby et genetisk materiale av høy kvalitet. Den internasjonale satsningen til Norsvin har derfor som mål å bidra til inntjening for forsknings- og utviklingsarbeid og samtidig redusere kostnadene knyttet til semin. 

Eierne, som er svineprodusenter – om lag 1200 i dag – skal være med på å bestemme viktige avlsmessige prioriteringer. Medlemmene er organisert i fylkeslag som igjen kan være organisert i lokallag. Alle skal få ta del i den framgangen som avlsarbeidet gir.

0
fylkeslag
0
lokallag
0
eiere

Alle skal få ta del i den framgangen som avlsarbeidet gir

Bli medlem av Norsvin SA!

Noen av fordelene ved å være medeier i Norsvin

  • Rabatt ved abonnement på fagbladet Svin og tilgang til Svineportalen
  • Rabatt på sæddoser
  • Rabatt på Norsvinskolen og seminarer

I Norsvins vedtekter (§2) står det:

Formålet til Norsvin er å sikre økonomien for norske svinekjøttprodusenter og bidra til at medlemmene produserer svinekjøtt av rett kvalitet. Norsvin skal lede og koordinere tiltak innen avlsarbeidet og den produksjonstekniske sektor og for øvrig ivareta medlemmenes interesser.

Dette betyr at Norsvin organiserer alt avlsarbeid på svin i Norge og står for seminproduksjon og – salg, i tillegg til å drives kompetanseheving for svineprodusenter. Viktig er det også at Norsvin gjennom Norsvinskolen og aktiviteter for svinebønder er med på å skape et kollegialt fellesskap.

Lokale og nasjonale verv

Det er mulig å engasjere seg i Norsvin gjennom fylkes- og lokallagene. Gjennom disse kan man bli hørt, og utsendingene fra fylkeslagene er representert på årsmøtet hvor styret velges. Styret i Norsvin er med i Avlsforum, et rådgivende organ som er med på å legge opp strategien for avlsarbeidet på gris i Norge. I tillegg til styret, sitter også en representant for den uavhengige forskningen og en representant fra henholdsvis en formerings- og en foredlingsbesetning i Avlsforum.

Norsvin sentralt arbeider aktivt overfor faglag og politiske miljøer når det gjelder svinenæringas rammebetingelser. Din stemme som svinebonde blir hørt lokalt via Norsvins fylkes- og lokallag som jobber svært aktivt for å synliggjøre svinenæringa som en viktig aktør i norsk næringsliv.

Vedtekter for Norsvin SA

Serviceavgift 2023

Eiere med smågris- eller kombinert produksjon
1 - 20 avlspurker kr 970
21 - 50 avlspurker kr 2090
51 - 100. avlspurker kr 2900
>100 avlspurker kr 5010
Eiere med kun slaktegrisproduksjon på innkjøpt smågris
0 - 300 slaktegriser pr. år kr 570
301 - 1000 slaktegriser pr. år kr 890
1001 - 2000 slaktegriser kr 1250
>2000 slaktegriser kr 1600
Eiere som ikke driver aktiv svinekjøttproduksjon kr 500
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.