Norsvin har levert innspill til gjødselforskriften

Forslag til ny gjødselforskrift er på høring, og Norsvin har sendt inn innspill til ny gjødselforskrift til Landbruks- og matdepartementet. Dette er noe vi har ventet på i mange år, og når forskriften først lander, vil dette gi en forutsigbarhet for det som gjelder gjødsel og gjødselhåndtering.
Del dette innlegget:

Tekst og bilde av: Øystein Moen, Organisasjons- og fagkonsulent i Norsvin
Link til hele innspillsdokumentet ligger nederst i artikkelen. 

På bakgrunn av fagkunnskap, dialog med faginstanser og innspill fra fylkeslagene har vi kommet frem til dette innspillet. Slik forslaget foreligger nå, vil det gi store økonomiske konsekvenser for enkeltprodusenter. Norsvin mener at flere av vurderingene rundt lovforslagene bør sees på nytt, noen paragrafer bør fjernes helt, og andre bør endres før denne forskriften blir gjeldende fra 1. januar 2025. Vi har gitt innspill på som angår svineprodusenter og det er i hovedsak bare fire paragrafer vi har innvendinger mot. 

Paragraf 7: krav om tett tak eller annet dekke på svinegjødsel 
Paragraf 7 foreslår krav om at svinegjødsel skal ha tak eller annet dekke som begrenser fordamping til luft. Men dette endringsforslaget er basert på foreldet bakgrunnsmateriale om utslippstall og beregningsmodeller. Nyere beregninger fra NIBIO viser nå at tett tak samlet sett ikke reduserer klimautslipp for svinegjødsel, men heller vil føre til økt klimautslipp. Norsvin mener derfor at “tett tak” ikke kan være en del av endringsforslaget. 

Endringsforslaget om at svinegjødsel kan ha “annet dekke” kan heller ikke gjelde før det har blitt gjort en konsekvensutredning av annet dekke. Etter en slik konsekvensutredning kan paragraf 7 (uten ordlyden tett tak) kun foreslås hvis konklusjonen av konsekvensutredningen for “annet dekke” er at dekke er samfunnsøkonomisk fornuftig sett opp mot miljøeffekten dette endringsforslaget har som mål å oppnå. Hvis konsekvensutredningen for andre typer dekker viser seg å ha liten eller ingen miljønytte, mener Norsvin at paragraf 7, hva gjelder svinegjødsel, fjernes inntil ny kunnskap eller beregninger som viser en positiv miljønytte foreligger. 

Paragraf 13 henviser til en driftsform som er ulovlig i Norge 
Denne paragrafen henviser til at større anlegg for svinehold skal dokumentere reduksjon av utslipp av ammoniakk. Men referansen til større anlegg gjelder de som har fullspaltesystem. Dette er det ingen i Norge som har, da dette er ulovlig i henhold til holdforskriften. Norsvin mener derfor at det som angår svin i denne paragrafen kan fjernes. 

Paragraf 14 innskrenker mulighetene for å spre møkk på høsten 
Det foreslås at det kan spres organisk gjødsel fra 1. mars til 1. september. Norsvin mener at de som etablerer høstetablerte vekster for overvintring, må få lov til å spre organisk gjødsel frem til 20. september. Norsvin er bekymret for at mange heller vil slutte enn å utvide gjødsellagerkapasitet på grunn av innskrenkning av spredetidspunktet. Forskriften foreslår en overgangsordning ut året 2027 for de som ikke har tilstrekkelig lagerkapasitet. Norsvin mener at overgangsordningen bør vare ut året 2030. 

Paragraf 20 begrenser tilførsel av fosfor på jordbruksareal 
Forslaget legger opp til å enten følge normtall eller at man kan dokumentere en oversikt over fosforstrømmer inn og ut av husdyrholdet. Dette er et fornuftig prinsipp. Svineprodusenter kjøper fôr med ulikt fosforinnhold avhengig av hvilken type spesialisering og effektivitetsnivå besetningen har. Tilvekst hos grisen og dertil avleiring av fosfor til kjøtt og fosfor i husdyrgjødsel er ulikt for den enkelte besetning. 

Norsvin mener det bør gis offentlige midler til å utvikle en beregningsmodell som innhenter effektivitetstall fra de ulike husdyrkontrollene og fosforinnhold i ulike fôrtyper for den enkelte gård, slik at bønder får en god oversikt over fosforstrømmer uten å måtte beregne dette selv. En slik beregningsmodell vil gi vesentlig mindre arbeid for den enkelte bonde, mindre risiko for feilkilder og være enklere å kontrollere for forvaltningen. 

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.