Bærekraft tatt ut av rådene
Norsvin har fulgt prosessen om nye kostholdsråd tett og sendte inn høringssvar i mai. Kostrådene skal gi bedre helse og være forskningsbaserte, og de skulle være basert på mat som det aktuelle landet kan produsere. Flere ting er endret på etter innspillsrunden, men det er ikke gjort noen justeringer for å anbefale matvarer som faktisk kan produseres her til lands, snarere tvert imot. Dette mener Norsvin er svært uheldig.
Norsvin har vært tydelige på at det har vært vesentlige svakheter knyttet til rådene om klimavennlig mat, og det er derfor bra at klima og bærekraft er tatt ut av kostholdsrådene. Likevel er det svært viktig at vi så langt det er mulig, sett opp mot helseeffekten, spiser mat vi har forutsetninger for å produsere i Norge. Man skulle kanskje tro at når bærekraft var fjernet fra kostholdsrådene, ville mengdeanbefalingen for rødt kjøtt ikke bli redusert like kraftig som er tilfellet med de nye rådene, men slik ble det ikke.
Kjøtt og helse
Forskningen som ligger til grunn for rådet om redusert konsum av rødt kjøtt viser svake assosiasjoner, og det er gjort alvorlige modelleringsfeil i mange av studiene. Det er stor faglig uenighet om inntaket av kjøtt bør reduseres, og en grense på inntil 350 gram rødt kjøtt i uken bør ikke oppfattes som en fasit ut fra det kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for rådene. Dette er godt dokumentert og spilt inn fra flere aktører i den offentlige innspillsrunden, uten at det ble hensyntatt.
Svinekjøtt er løsningen på mange aspekter i de nye kostholdsrådene
De nye kostrådene omtaler rødt kjøtt som en god kilde til viktige næringsstoffer, næringsstoffer som mange i befolkningen har mangel på. I rådet om rødt kjøtt er svinekjøtt gruppert sammen med kjøtt fra drøvtyggere, til tross for at det er to veldig ulike typer kjøtt når det gjelder fettsyresammensetning og jerninnhold. Kjøtt fra ulike dyr har ulikt næringsinnhold og ulik helseeffekt, og to så fysiologisk sett ulike dyreslag som svin og storfe burde ikke vært gruppert sammen.
“Svinekjøtt er en av de mest klimavennlige proteinrike matvarene som kan produseres i Norge”
Svinenæringen har gjennom mange tiår vært svært lydhøre når det gjelder å tilpasse seg ønsker fra helsemyndigheter om å produsere magrere kjøtt. Ingen andre husdyr har gjennomgått en slik forvandling for å gi folk kjøttprodukter med mer kjøtt og mindre fett. Svinekjøtt har også et relativt lavt innhold av mettet fett og siden helsemyndighetene fortsatt har beholdt rådet om å spise mindre mettet fett, burde det ha gitt svinekjøtt en bedre anseelse.
Svin er i tillegg lyst kjøtt i et klima- og bærekraftperspektiv, og er en av de mest klimavennlige proteinrike matvarene som kan produseres i Norge.
Kostrådene er uforenlige med en målsetning om 50 prosent selvforsyning
Husdyrene som produserer rødt kjøtt er de som i størst grad nyttiggjør seg gras og norsk fôrkorn. Dette dyrkes i dag på hele 94 prosent av norsk landbruksareal, fordi denne jorda er dårligere egnet til andre matvarer. I dagens kosthold kommer 30 prosent av kaloriene fra rødt kjøtt og melk. Med de nye kostrådene reduseres det til 13 prosent (effekt av lavere mengde og magrere produkter).
Bønder kan ikke produsere matvarer de ikke får solgt. De nye kostrådene vil gi lavere norskandel i kostholdet og dermed lavere selvforsyning, og tusenvis av norske gårdsbruk vil bli nedlagt med de nye kostrådene. NIBIO har beregnet at om lag 30 prosent av dyrket mark vil bli overflødig og gå ut av drift.
Som erstatning til kjøtt anbefales det å spise mer av nøtter, erter, bønner og linser, og disse kan ikke dyrkes der det i dag dyrkes mat til husdyr, og er i hovedsak importert.
Norsvin er svært kritiske til at rådene ikke fremmer mat som kan dyrkes i Norge
Nyere forskning fra NMBU (Monfort-Pires, M., et al., 2023) viser at det er fullt mulig å ha et kosthold med høy norskandel (mye grønnsaker, kjøtt og ost), samtidig som helsen blir betydelig forbedret. En styrke ved denne studien er at maten var basert på råvarer, med alle nødvendige næringsstoffer, og i mindre grad industrielt framstilte matvarer. Dette viser at det er fullt mulig å anbefale et kosthold med mat fra norsk landbruk og matkultur som samtidig gir bedre helse.
Kostrådene anbefaler at vi spiser svært mye frukt og grønt, men sier ingenting om hvilke som bør prioriteres. Norsvin mener at kostholdsrådene burde anbefalt frukt og grønsaker som er i sesong, som er kortreiste og som kan dyrkes i Norge. Norge kan lett mangedoble produksjonen av slike grønnsaker, dersom den norske forbrukeren etterspør dette, men helsemyndighetene gir ingen føringer for at det som kan dyrkes i Norge bør prioriteres.
Løk, kål, poteter og rotgrønnsaker samt flere andre grønnsaker har så store avlinger per arealenhet, at økt produksjon ikke vil fortrenge fôrproduksjonen til husdyra. Med et slik råd kunne vi både økt inntaket av frukt og grønnsaker og fått stabilt høyere selvforsyning med opprettholdelse av dagens husdyrproduksjon.
Norsvin mener her å ha belyst at godt kosthold og bedre helse kan kombineres med de politiske målene om bærekraft og ressursutnyttelse, landbruk over hele landet og økt selvforsyning.
“Norsvin er svært kritiske til at rådene ikke fremmer mat som kan dyrkes i Norge”
Se også: Klima og Bærekraft
Hovedbilde: matprat.no
