Salmonella på ett av Norsvins anlegg 

Som følge av påvisning av Salmonella Agona i en foredlingsbesetning ble det i forrige uke innført restriksjoner ved tre av Norsvins anlegg. Det er nå påvist S. Agona i én av prøvene tatt ved råneteststasjonen Delta Norge. 
Del dette innlegget:

Teststasjonen, som ligger i Løten kommune i Innlandet, er derfor båndlagt, mens restriksjonene er opphevet for karanteneenhetene Dalfarmen og Sigma. 

I begynnelsen av uke 7 ble det påvist Salmonella serotype Agona i prøver tatt i en foredlingsbesetning. Prøvetakingen var en del av det norske overvåkningsprogrammet for Salmonella hos gris (OK-programmet). Tre av Norsvins anlegg ble av Mattilsynet definert som kontaktbesetninger: råneteststasjonen Delta Norge og karantene-enhetene Dalfarmen og Sigma. Det ble tatt prøver ved disse anleggene i de påfølgende dagene. 

Én av samleprøvene tatt på Delta Norge testet positivt for S. Agona. Dyrene i den aktuelle bingen har opphav i den smittede foredlingsbesetningen. På grunn av påvisning av S. Agona er Delta Norge nå båndlagt. Det omfatter blant annet stopp i all flyt av dyr inn og ut av anlegget og skjerpede smittevernsrutiner. Det er ikke påvist Salmonella i prøver tatt på Dalfarmen og Sigma, og de offisielle restriksjonene er derfor opphevet for disse to anleggene. 

Norsvin er i tett dialog med Mattilsynet og Veterinærinstituttet om håndtering av smittede råner, samt plan for videre prøvetaking av binger, enkeltdyr og miljø. Vårt fokus er å etablere en god og robust plan for håndtering av smitten. Situasjonen vil få konsekvenser for avlsarbeidet, den daglige driften ved våre anlegg og eksportvirksomheten. Vi arbeider nå med tiltak for å redusere påvirkningen på disse områdene og sikre mest mulig stabil drift i perioden Delta Norge er båndlagt.  

 

Kontaktpersoner Norsvin:

Wenche Helseth (Kommunikasjonssjef)
Tlf: 950 82 542 
wh@norsvin.no

Marte Heieraas Evju (Kommunikasjonsrådgiver)
Tlf: 901 54 926
marte.evju@norsvin.no 

 

Bakgrunn: Salmonella
Forekomsten av Salmonella i norske produksjonsdyr og norskproduserte næringsmidler er svært lav sammenliknet med de fleste andre land og har vært lav de siste tiårene. Det er svært viktig å opprettholde denne gunstige situasjonen i Norge. Overvåkingsprogrammet for Salmonella ble etablert i 1995 samtidig som tilsvarende programmer ble innført i Sverige og Finland.

Veterinærinstituttet koordinerer det norske overvåkingsprogrammet for Salmonella på oppdrag fra Mattilsynet. Overvåkingen omfatter prøver fra levende dyr (fjørfe, storfe og gris) og ferskt kjøtt (storfe og gris). 

Veterinærinstituttet har mer informasjon  på sine nettsider: 
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella 

 

Om Delta Norge

  • Test- og innovasjonssenter tatt i bruk i 2024 
  • 4 400 m² stort anlegg lokalisert i Løten kommune i Innlandet – Norsvins største byggeprosjekt noensinne 
  • Årlig testkapasitet på 5 000 råner 
  • SPF-helsestatus 
  • Individuell fôr- og vektregistrering (FIRE) 
  • CT-skanning av levende råner 
  • Kamerateknologi
  • Utvelgelse av råner til sædproduksjon og eksport 

  •  

  •  

  •  

  •  

  •  

  •  

  •  

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.