Samling for unge bønder før Norsvinskolens Fagseminar

Også i år blir det en egen Ung bonde-samling i forkant av Norsvinskolens Fagseminar. 18. november inviterer vi unge svineprodusenter til Stavanger for faglig påfyll, nye bekjentskaper og en sosial start på seminaret.
Del dette innlegget:

Faglig start på samlingen

Alt inkludert for 1000 kroner

  • Faglig program onsdag ettermiddag og kveld
  • Velkomstsamling med andre unge produsenter
  • Middag onsdag kveld
  • Overnatting fra onsdag til torsdag
  • Foredrag torsdag morgen før fagseminaret starter

Torsdag morgen åpnes samlingen med foredraget «Vår hverdag i grisehuset som ung og fremoverlent svineprodusent». Her får du høre hvordan hverdagen som ung svinebonde faktisk ser ut, fortalt av en som står midt i den.

To dager med aktuelle fagtema

Etter Ung bonde-samlingen fortsetter Norsvinskolens Fagseminar med to dager fylt med faglige innlegg, diskusjoner og erfaringsutveksling.

Årets program tar blant annet for seg:

  • Hva avlsframgangen betyr for deg som produsent
  • Fôring og økonomi
  • Ventilasjon og miljø i grisehuset
  • Optimalisering av våtfôringsanlegg
  • Sensorteknologi i produksjonen
  • Framtidens grisehus
  • Erfaringer fra noen av landets beste svineprodusenter

I tillegg blir det utstillere, gode muligheter for faglige diskusjoner og selvfølgelig festmiddag med premiering av Ingrisvinnerne torsdag kveld.

Meld deg på i tide

Påmeldingsfristen er 25. september, og vi anbefaler å være tidlig ute.

Skal du delta på både Ung bonde-samlingen og fagseminaret, må du huske å melde deg på begge arrangementene. Meld deg på via Min Side, eller på e-post til

Vi håper å se mange unge svineprodusenter i Stavanger i november. Dette er en perfekt anledning til å fylle på med ny kunnskap, bli kjent med folk i næringa og få en inspirerende start på fagseminaret.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.