Ingris 2025: De beste besetningene imponerer

Ingris 2025 viser fortsatt framgang i produksjonsresultater hos de beste besetningene. Årets topplister omfatter både nye navn og besetninger som har levert stabile toppresultater over flere år.
Del dette innlegget:

Pallplasseringene for 2025 er som følger

De beste besetningene med purker:

  1. Tone og Arne Krog fra Ørje
  2. Tone og Oddvar Pettersen fra Ilseng
  3. Oddlaug og Osmund Birkeland fra Vikedal
  4. Tonje Fjetland, Kjell Arne Asheim og Aslaug Fjetland fra Hebnes (delt 3. plass)

Best på smågris:

  1. Einar Myki fra Løten
  2. Johan Fredrik Thesen fra Vormsund
  3. Håvard Ringnes fra Kløfta

Best på slaktegris:

  1. Anne Grete og Kristian Bleken fra Fåberg
  2. Monika Bratland og Cato Aarsland fra Varhaug
  3. Elisabeth Margrete Berg og Hans Martin Landstad fra Sparbu

Beste purkering:

  1. Rompa Purkering med nav i Øyer
  2. Nes Purkering med nav i Skjoldastraumen
  3. Sommerveien Purkering med nav i Søgne

Beste satellitt i purkering:

  1. Elin Stensrud, Solveig og Svein Roar Nygaard fra Lena
  2. Gudbrand Hoff fra Brandbu
  3. Guro Ihler og Knut Enger Olsen fra Svingvoll

De beste med purker i 2025

Nr. 1 – purker: Tone og Arne Krog
Vinneren blant purkebesetningene er Tone og Arne Krog fra Ørje med 37,4 beregna avvente per årspurke. Det er første gang en besetning i Ingris årsstatistikken har over 37 avvente per purke. Besetningen kan skilte med 17,8 levendefødt og 16,0 avvente per kull, og 10,2 prosent tap av spedgris i dieperioden. Krog er kjent for stabilt høy grisingsprosent, og sist år var den 95,5. Dette er tredje gang de går helt til topps.

Nr. 2 – purker: Tone og Oddvar Pettersen
På andre plass finner vi Tone og Oddvar Pettersen fra Ilseng med 36,9 beregna avvente per årspurke. Besetningen har 18,0 levendefødt, 0,5 dødfødt og 15,7 avvent per kull. Det er kun 5,9 tomdager per kull og grisingsprosenten er høye 98,1. Besetningen har vært en gjenganger på lista over de beste med purker, og i 2024 ble de nummer tre.

Nr. 3 – purker (delt): Oddlaug og Osmund Birkeland / Tonje Fjetland m.fl.
Det er delt tredjeplass mellom Oddlaug og Osmund Birkeland fra Vikedal og Tonje Fjetland, Kjell Arne Asheim og Aslaug Fjetland fra Hebnes – begge besetningene har 36,7 beregna avvente per årspurke. Birkeland har 17,2 levendefødt og 15,6 avvente per kull, 9,1 prosent døde spedgris fram til avvenning og 97,2 i grisingsprosent. Fjetland-besetningen har 18,1 levendefødt, 1,5 dødfødt og 15,8 avvente per kull, 12,8 prosent spedgristap, 97,6 i grisingsprosent, 4,7 tomdager per kull og 2,38 kull per årspurke.

Det er nøkkeltallet «antall beregna avvente per årspurke» som er grunnlaget for rangeringen av purkebesetningene og purkeringene. Nøkkeltallet tar hensyn til både faktisk antall avvente griser og om det bygges opp eller reduseres i statusbeholdning fra starten til slutten av året når det gjelder antall og vekt av diende grisunger, samt antall drektighetsdager hos purker. Dette er for å verdsette «halvferdige» grisunger i form av drektige purker og diende griser, og ikke bare de grisene som faktisk er avvent og telt i perioden.

De beste med purker er Tone og Arne Krog fra Ørje. Med på bildet er Oleksander, som er fast ansatt på gården. Foto: Fagbladet Svin

De beste smågrisbesetningene i 2025

Nr. 1 – smågris: Einar Myki fra Løten
Einar Myki fra Løten er best på smågris i 2025. Resultatene er 736 gram daglig tilvekst, fôrforbruk på 1,46 FEn per kilo tilvekst og 0,2 prosent dødelighet i smågrisperioden. Hos Myki har smågrisen TN70 mor og duroc far.

Nr. 2 – smågris: Johan Fredrik Thesen fra Vormsund
Nest best på smågris er Johan Fredrik Thesen fra Vormsund med 1,54 FEn per kilo tilvekst i fôrforbruk, 766 gram daglig tilvekst og 0,1 prosent dødelighet. Thesen er satellitt i Raumartoppen Purkering, smågrisen har TN70 mor, duroc far og SPF-status.

Nr. 3 – smågris: Håvard Ringnes fra Kløfta
Nummer tre er Håvard Ringnes fra Kløfta. I 2025 er fôrforbruket 1,49 FEn per kilo tilvekst, daglig tilvekst 717 gram og dødeligheten i smågrisperioden 0,2 prosent. Ringnes egenrekrutterer TN70-purker og bruker duroc som far til smågrisen.

Rangeringen av besetningene med smågris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris.

De beste med slaktegris i 2025

Nr. 1 – slaktegris: Anne Grete og Kristian Bleken fra Fåberg
Anne Grete og Kristian Bleken fra Fåberg går helt til topps blant de med slaktegris for første gang i 2025. Besetningen utmerker seg med svært god fôrutnyttelse med 2,31 FEn per kilo tilvekst. Produksjonsresultatene ellers er 1269 gram i daglig tilvekst, 59,7 i kjøttprosent, 85,6 kg i slaktevekt og 1,0 prosent dødelighet. Slaktegrisen er TN70 mor og duroc far, og har SPF-helsestatus.

Nr. 2 – slaktegris: Monika Bratland og Cato Aarsland fra Varhaug
På andreplass er Monika Bratland og Cato Aarsland fra Varhaug. I besetningen er slaktevekta 82,8 kg, kjøttprosenten 61,6, fôrforbruket 2,34 FEn per kilo tilvekst og den daglige tilveksten 1194 gram. Bratland og Aarsland har SPF-gris og ble beste foredlingsbesetning i 2024. Besetningens hovedoppgave er å levere råner til Norsvin og livpurker til andre besetninger i området.

Nr. 3 – slaktegris: Elisabeth Margrete Berg og Hans Martin Landstad fra Sparbu
Bronseplassen går til Elisabeth Margrete Berg og Hans Martin Landstad fra Sparbu, som var vinneren de to foregående årene. Slaktegrisene har tilvekst på 1310 gram per dag, fôrforbruk på 2,38 FEn per kilo tilvekst, kjøttprosent 59,2 og dødelighet 0,6 prosent. I besetningen er det SPF-gris med duroc som far.

Rangeringen av besetningene med slaktegris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene fôrutnyttelse, daglig tilvekst, slaktevekt, kjøttprosent, kasserte og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av slaktegris.

Anne Grete og Kristian Bleken fra Fåberg sikret seg førsteplassen på slaktegris. Foto: Fagbladet Svin

De beste purkeringene i 2025

Nr. 1 – purkering: Rompa Purkering
Rompa Purkering er beste purkering med 35,0 beregna avvente per årspurke. Navet ligger i Øyer og drives av Frans Eirik Kvam, og satellittene er fordelt over store deler av Østlandet. Andre resultater er 17,5 levendefødt, 0,9 dødfødt, 14,9 avvente per kull, 14,8 prosent tap fram til avvenning, 2,35 kull per årspurke og 88,0 i grisingsprosent.

Nr. 2 – purkering: Nes Purkering
Nes Purkering med nav i Skjoldastraumen er nest best med 33,2 beregna avvente per årspurke. De har 17,0 levendefødt, 1,6 dødfødt og 14,7 avvent per kull. Tapsprosenten i dietida er 13,6, grisingsprosenten 91,9 og det er 2,26 kull per årspurke.

Nr. 3 – purkering: Sommerveien Purkering
Bronseplassen går til Sommerveien Purkering i Søgne. De har i snitt 16,8 levendefødt, 1,5 dødfødt og 14,2 avvente per kull, 15,4 prosent tap fram til avvenning og 85,9 i grisingsprosent. Purkeringen har SPF-status og har vært blant de beste de siste fire årene.

Beste satellitter i purkeringer i 2025

Nr. 1 – satellitt: Elin Stensrud, Solveig og Svein Roar Nygaard
I likhet med året før er Elin Stensrud, Solveig og Svein Roar Nygaard fra Lena beste satellitt i purkering. Vinnerne er satellitt i Snusjara Purkering og har 17,0 levendefødt, 1,0 dødfødt og 15,9 avvent per kull. De har bare 6,3 prosent tap i dietida; inkludert de dødfødte blir totaldødeligheten 11,4 prosent fram til avvenning.

Nr. 2 – satellitt: Gudbrand Hoff fra Brandbu
Sølv går til Gudbrand Hoff fra Brandbu, som er satellitt i Næra Purkering. Hos besetningen er det 17,3 levendefødt, 1,0 dødfødt og 15,5 avvente per kull. Spedgristapet er 10,1 prosent, og total dødelighet fram til avvenning er 15,0 prosent.

Nr. 3 – satellitt: Guro Ihler og Knut Enger Olsen fra Svingvoll
Tredje beste satellitt er Guro Ihler og Knut Enger Olsen fra Svingvoll. De er en del av Rompa Purkering og har 17,3 levendefødt, 0,5 dødfødt og 15,4 avvente per kull. I kullene er det 10,6 prosent spedgristap, og inkludert de dødfødte er totaldødeligheten 12,8 prosent.

Resultater i enkeltbesetninger er konfidensielle. Derfor er alle de beste besetningene som er vist her kontaktet, og de har gitt sitt samtykke til at deres resultater offentliggjøres.

Se også:

Animalia – Årsrapport 2025 (PDF)

Animalia – Årsrapport 2025 (Interaktiv)

Fagbladet Svin – Ny rekord med 31 avvente per årspurke

Fagbladet Svin – De beste besetningene imponerer

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.