Search

Meny

Tiltak mot Salmonella ved Delta Norge 

Norsvin legger nå en detaljert plan for sanering og videre prøvetaking etter at Salmonella Agona ble påvist ved råneteststasjonen Delta Norge.
Del dette innlegget:

Oppdatert: 27. februar

Påvisningen knyttes til dyr med opphav i en foredlingsbesetning der det tidligere ble avdekket smitte gjennom det nasjonale overvåkingsprogrammet for Salmonella (OK-programmet). Delta Norge, som ligger i Løten kommune i Innlandet, er båndlagt av Mattilsynet, og det er stans i all flyt av dyr inn og ut av anlegget. 

Systematisk prøvetaking av dyr og miljø
Det gjennomføres omfattende prøvetaking av binger, enkeltdyr og miljø ved teststasjonen.  

– Vi er i tett dialog med Mattilsynet og Veterinærinstituttet for å best mulig håndtere smitteutbruddet på anlegget, sier veterinær og ansvarlig for dyrehelse i Norsvin Elisabeth Nordbye.  

– De to berørte avdelingene er tømt for dyr og det gjennomføres nå grundig vask og desinfeksjon av avdelingene. Etter gjennomført sanering følger en obligatorisk karantenetid på minimum 30 dager før anlegget eventuelt kan friskmeldes. 

Dyrene med positive prøveresultater viste ingen tegn til sykdom i forkant av påvisningen.  

Påvirker testaktiviteten midlertidig
Delta Norge tar normalt imot opptil 100 småråner fra norske avlsbesetninger hver uke. Inntak av dyr er midlertidig stanset som følge av båndleggingen. 

Situasjonen vil få konsekvenser for avlsarbeidet, den daglige driften ved Norsvins anlegg og eksportvirksomheten. Norsvin arbeider med tiltak for å redusere påvirkningen på disse områdene og sikre mest mulig stabil drift i perioden Delta Norge er båndlagt. Merk at smitten på Delta Norge ikke påvirker Norsvins sæddistribusjon fra seminstasjonen Alfa. Dette anlegget er ikke berørt av påvisningen på teststasjonen. 

Lav forekomst i Norge
Forekomsten av Salmonella i norske produksjonsdyr er svært lav sammenlignet med de fleste andre land. Overvåkingsprogrammet, som har vært i drift siden 1995, er et sentralt virkemiddel for å opprettholde denne situasjonen. 

– Norge er i en særstilling som har en primærproduksjon med et omfattende overvåkningsprogram for Salmonella. Tiltakene som nå gjennomføres ved Delta Norge er en del av det etablerte nasjonale systemet for håndtering og bekjempelse av smitte, sier Nordbye.   

Kontaktpersoner Norsvin:
Wenche Helseth (Kommunikasjonssjef)  
Tlf: 950 82 542  
wh@norsvin.no  

Marte Heieraas Evju (Kommunikasjonsrådgiver)  
Tlf: 901 54 926  
marte.evju@norsvin.no  

Bakgrunn: Salmonella 
Forekomsten av Salmonella i norske produksjonsdyr og norskproduserte næringsmidler er svært lav sammenliknet med de fleste andre land og har vært lav de siste tiårene. Det er svært viktig å opprettholde denne gunstige situasjonen i Norge. Overvåkingsprogrammet for Salmonella ble etablert i 1995 samtidig som tilsvarende programmer ble innført i Sverige og Finland. 

Veterinærinstituttet koordinerer det norske overvåkingsprogrammet for Salmonella på oppdrag fra Mattilsynet. Overvåkingen omfatter prøver fra levende dyr (fjørfe, storfe og gris) og ferskt kjøtt (storfe og gris).  

Veterinærinstituttet har mer informasjon på sine nettsider:  
https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella  

Om Delta Norge

  • Test- og innovasjonssenter tatt i bruk i 2024  

  • 4 400 m² stort anlegg lokalisert i Løten kommune i Innlandet – Norsvins største byggeprosjekt noensinne  

  • Årlig testkapasitet på 5 000 råner  

  • SPF-helsestatus  

  • Individuell fôr- og vektregistrering (FIRE)  

  • CT-skanning av levende råner  

  • Kamerateknologi 

  • Utvelgelse av råner til sædproduksjon og eksport  

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.