Search

Meny

Negative prøver ved Delta

Tirsdag 3. mars tok Mattilsynet i samarbeid med ansatte i Norsvin nye prøver ved teststasjonen i Løten, etter at det i februar ble påvist Salmonella ved anlegget. Resultatet viser ingen nye funn av Salmonella.
Del dette innlegget:

Dette betyr at nedtellingen mot ny prøvetaking om 30 dager har startet (30 dager etter 3. mars). Resultatet er et viktig steg i arbeidet med å håndtere situasjonen ved anlegget. For å oppheve båndleggingen kreves to påfølgende negative prøverunder med 30 dagers mellomrom. 

Grundig arbeid
De siste ukene har det blitt gjort et omfattende arbeid ved teststasjonen. I de to avdelingene der det har vært smitte, er innredning og utstyr demontert for å sikre grundig rengjøring og desinfeksjon.  

– Det er en imponerende gjeng som står på i hele rånetesten, men kanskje særlig på Delta om dagen, sier avlssjef Torunn Aasmundstad. Norsvin vil rette en stor takk til de ansatte for arbeidet som legges ned. 

– Vi vil også takke foredlingsbesetninger for tålmodigheten i perioden der inntransport av dyr har vært uavklart. Samtidig vil vi rette en takk til kollegaer i Topigs Norsvin som har stått skulder ved skulder med oss for å håndtere utfordringene. 

Bakgrunn 
I begynnelsen av uke 7 ble det påvist Salmonella serotype Agona i prøver tatt i en foredlingsbesetning. Prøvetakingen var en del av det norske overvåkningsprogrammet for Salmonella hos gris (OK-programmet). 

Tre av Norsvins anlegg ble av Mattilsynet definert som kontaktbesetninger: råneteststasjonen Delta Norge og karanteneenhetene Dalfarmen og Sigma. Det ble tatt prøver ved disse anleggene i de påfølgende dagene. 

Én av samleprøvene tatt på Delta Norge testet positivt for S. Agona. Dyrene i den aktuelle bingen hadde opphav i den smittede foredlingsbesetningen. På grunn av påvisningen ble Delta Norge båndlagt. 

I samarbeid med Veterinærinstituttet og Mattilsynet er det lagt en detaljert plan for sanering og videre prøvetaking. 

Hovedbilde: Deler fra FIRE-fôringsstasjonene. Alt er plukket fra hverandre for å sikre at alt organisk materiale er fjernet før desinfeksjon. 

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.