Search

Meny

Er grisen en joker i norsk matberedskap?

Arendalsuka står for døren og i år bli det fokus på landbruk og helse.
Del dette innlegget:

Norsvin skal sammen med interesseorganisasjonen Rethink Food sjøsette det vi mener er en av de viktigste debattene om fremtidens matberedskap på Arendalsuka. Mens alle snakker om kornlagre og utvalget i matbutikken, er det færre som snakker om dyr og biosikkerhet.

I et land med klimasoner og landskap som stort sett ikke tillater mer avanserte vekster enn gras, er husdyra faktisk helt avgjørende for å sikre nok mat dersom krisen treffer oss. Men legges forholdene egentlig til rette for dette?

Svinenæringen står midt i en modernisering med strengere smittevern og bedre biosikkerhet. Vi knuser myter og spør derfor: Kan grisen bli Norges viktigste beredskapsdyr?

Program for arrangementet

📅Onsdag 12. august, kl. 11-12,
📍Hanen Teltet, Arendal

  • Innledning: Olav Eik-Nes, adm.dir, Norsvin
  • Hva bør Norsvin og kjedene gjøre for å øke sjølforsyningsgraden? Einar Gundersen, Kategoridirektør Norgesgruppen
  • Hva er grisens rolle i det norske matsystemet: Arne Bardalen, forsker Nibio
  • Produksjonsdyras rolle for norsk matberedskap i lys av smittetrusler: Hanne Steen, direktør for Trygg mat og dyrevelferd, Nortura
  • Grisen er jokeren i norsk matberedskap, men ingen ser ut til å bry seg. Hva skal til? Debatt mellom stortingsrepresentantene Erlend Larsen (H) / Solveig Vitanza (A) / Tor-Andre Johnsen (FrP)
  • Avslutning og takk for oppmøtet: Styreleder Norsvin, Sverre Lang-Ree (5 min)

Det blir direktesending fra teltet som du kan følge med på her: https://www.youtube.com/@naeringsorganisasjonenhanen

Lenke til programmet: https://www.arendalsuka.no/program/er-grisen-en-joker-i-den-norske-matberedskapen

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.