Search

Meny

Endring av bestillingsfrister og distribusjon med virkning fra 6. juli 2026

Del dette innlegget:

Bestillingsfrist budbiler/ buss Østlandet og utlevering på Felleskjøpet Sælid 

Norsvin har gått over til en totrinns tilsetting av fortynningsvæske i rånesæden. Dette medfører at produksjonsprosessen for sæddosene tar noe mer tid. For å unngå at utleveringen av dosene forsinkes, endres derfor fristen for sædbestilling for de som bestiller med budbiler og buss på Østlandet fra kl 08:30 til kl 08:00. Dette gjelder også bestillinger for utlevering på Felleskjøpet Sælid, Hamar. Vi oppfordrer fortsatt til forhåndsbestilling innen kl 10 dagen før utlevering, slik de fleste benytter seg av. Dette gir rabatt 22 kroner per dose. 

Landsvin foredlingsbesetninger må fortsatt bestille innen kl 07:30 for å delta i fordelingen av sæddosene for landsvin eliterånene 

Produksjon av Hampshiresæd fire dager per uke 

Vi går over til fire produksjonsdager per uke for hampshiresæd: mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Dette betyr at det ikke kan bestilles Hampshiresæd for sending på onsdager, slik det tidligere har vært mulig med buss, post og budbil (budbil i Trøndelag og til FK Sælid, Hamar). Hampshiresæd kan fortsatt bestilles fra depotet i Stavanger på onsdager (doser produsert tirsdag). 

Vi minner samtidig om at Duroc Kjøtt produseres kun tre dager per uke: mandag, torsdag og fredag. 

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.