Hedret årets beste avlsbesetninger

Maria Folkvord og Even Landrø forsvarte førsteplassene fra i fjor, mens Anita Tråstad og Kjell Erik Galde gikk til topps blant formeringsbesetningene. Årets vinnere ble hedret under festmiddagen på avlsbesetningsmøtet i Hamar.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Alle var ikke tilstede under fotosession, men fra venstre ser du Tor Henrik Jule, Even Landrø, Merethe Lie, Jon-Birger Hangaard, Raymond Himberg og Maria Folkvord. Flere bilder kan du se i SVIN nr. 8. Foto: Norsvin

Les denne saken i Svin

Prisutdelingen fant sted torsdag 12. november, etter en dag med avlsstrategi, faglige innlegg og erfaringsutveksling. Det årlige møtet samlet avlsbesetningene 12. og 13. november, med både utviklingen i norsk svineavl og praktiske utfordringer i fjøset på programmet.

Prisene bygger på resultatene fra siste oppgjørsår, som går fra 1. oktober til 30. september. I årets rangering inngår 22 foredlingsbesetninger med landsvin, sju med duroc og 26 formeringsbesetninger.

Folkvord og Landrø vant igjen

Maria Folkvord fra Innlandet vant landsvinoppgjøret med 71,4 poeng og gjentok dermed seieren fra i fjor.

Også andreplassen gikk til samme besetning som sist: Jan Bjorland fra Rogaland oppnådde 68,6 poeng. Harald og Elisabeth Gropen tok tredjeplassen med 65,1 poeng.

Blant durocbesetningene var det Even Landrø fra Trøndelag som igjen gikk til topps. Med 69,6 poeng sikret han seg en klar seier og fulgte opp fjorårets førsteplass.

Ole og Christina Eggum fra Akershus ble nummer to med 54,3 poeng. Raymond Himberg fra Vestfold tok tredjeplassen med 51,9 poeng.

To fra Skjåk på pallen

I formeringsoppgjøret var det tett i toppen. Anita Tråstad og Kjell Erik Galde fra Skjåk vant med 63,7 poeng, bare 0,6 poeng foran Solfrid Våset og Otter Weel fra Østfold, som oppnådde 63,1.

Anita Tråstad og Kjell Erik Galde var ikke tilstede under fellesfotosession. De ble beste formeringsbesetning. Foto: Norsvin

Tore Rune Kummen ble nummer tre med 61,2 poeng. Dermed tok Skjåk to av de tre pallplassene blant de 26 formeringsbesetningene. Bygda som er kjent som «svineavlens vugge», markerte seg også i årets oppgjør.

Lang og tro tjeneste

Tor Henrik Jule ble hedret for lang og tro tjeneste som foredlingsbesetning i Norsvin. Han er nå inne i sitt 25. år, og avslutter med det et langt kapittel i Norsvins avlsarbeid.

Vurderes på en rekke egenskaper

For foredlingsbesetningene inngår 22 egenskaper innen avlsplanlegging og seleksjon, produksjon, tilvekst og datakvalitet i rangeringen. Felles for egenskapene er at besetningene sjøl kan påvirke dem.

Formeringsbesetningene rangeres etter 14 egenskaper innen produksjon, avlskvalitet, datakvalitet og salg. Oppgjørene gir dermed en samlet vurdering av både produksjonsresultater og gjennomføringen av avlsarbeidet.

Avlsstatuetter for Fyrrig og Juling

Under middagen ble også avlsstatuettene for beste eliteråne delt ut. En sentral oppgave for foredlingsbesetningene er å produsere råner som skal bli fedre til kommende generasjoner. Statuetten går til besetningen som har avlet fram den beste eliterånen innen henholdsvis landsvin og duroc.

Merethe Lie og Jon-Birger Hangaard fra Innlandet fikk årets statuett for landsvinrånen «Fyrrig». «Fyrrig» er god på tilvekst og fôrbruk, og utmerker seg på morsevne og lav dødelighet.

Raymond Himberg fra Vestfold mottok statuetten for durocrånen «Juling», og kunne føye enda en utmerkelse til tredjeplassen i durocoppgjøret. «Juling» er også jevnt over god på alle egenskaper, men utmerker seg ved å være spesielt god på fôrforbruk, slakte- og kjøttprosent, dødelighet og eksteriør.

Fra fôrutnyttelse til embryoteknologi

Norsvins styreleder Sverre Lang-Ree åpnet møtet. Olav Eik-Nes satte utviklingen inn i et internasjonalt perspektiv med et innlegg om global svineproduksjon og svinekjøttmarkedet fram mot 2036.

De to møtedagene bød på et bredt fagprogram. Avl for bedre fôrutnyttelse, bruk av data i avlsarbeidet og registrering av fødselsvekter sto på dagsordenen, sammen med status for Visjon SPF 2030.

I programposten «Slik gjør vi det» var foredlingsbesetningenes egne erfaringer tema, blant annet rutiner for høy grisingsprosent, store kull og mest mulig samlede puljer.

Helseprogrammet tok opp dokumentasjon og gode vaksinasjonsrutiner, samt praktisk bruk av medhjelper. Besetningstypene hadde også egne møter.

Fredagens program omfattet en virtuell omvisning på Delta, nye milepæler i embryoteknologien og metoder for registrering av osteochondrose. Praktiske innlegg tok for seg RF-ID-merker på purker og betydningen av ren silo og riktig fôr.

Mot slutten av møtet sto et intervju med Geir Heggheim på programmet. Etter tolv år som styremedlem i Topigs Norsvin delte han erfaringer fra selskapets utvikling siden fusjonen i 2014. Intervjuet handlet også om hva som blir viktig framover i konkurransen mellom de internasjonale avlsselskapene.

Etter 12 år går nå Geir Heggheim av som styremedlem i Topigs Norsvin. Han har vært med på hele reisen fra fusjonen i 2014 til at Topigs Norsvin nå er verdens nest største avlsselskap på gris. Vi får høre om hvordan denne reisen har vært, erfaringer han har gjort seg og hva han mener er viktig å fokusere på framover for å befeste posisjonen i en hardt utsatt konkurransemarked. Intervjuer er direktør Olav Eik-Nes i Norsvin (t.v) Foto: Tom E. Holmlund
Relaterte innlegg
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.