Ny milepæl for Norsvins embryoforskning: Første grisunger født etter overføring av frosne embryoer

I mai ble en ny milepæl nådd i Norsvins arbeid med embryoteknologi. For første gang i Norge er det født grisunger etter ikke-kirurgisk embryooverføring av frosne embryoer.
Del dette innlegget:

Publisert først i Fagbladet Svin/www.svin.no

Hovedbilde: Camilla Olstad Kristiansen og Reina Jochems er de to i Norsvins forskningsteam som har vært mest sentrale i arbeidet med embryooverføring. Foto: Tom Erik Holmlund

 

De første kullene ble født hos Kristian og Kjersti Narum i Stange, som også tidligere har vært sentrale samarbeidspartnere i Norsvins embryoprosjekt.

– Uten innsatsen og tilretteleggingen fra Kristian og Kjersti hadde vi ikke fått dette til. Vi er veldig takknemlige for muligheten de gir oss, sier forsker Reina Jochems i Norsvin.

Resultatet markerer et viktig steg videre fra de første grisungene som ble født etter overføring av ferske embryoer i 2024. Nå har forskerne også lykkes med frosne embryoer – en teknologi som kan få stor betydning for framtidig avlsarbeid, biosikkerhet og internasjonal distribusjon av norsk svinegenetikk.

Vanskeligere hos gris

Embryooverføring er godt kjent fra blant annet storfeavl, men gris har lenge vært en langt vanskeligere art å lykkes med. Det skyldes både purkas anatomi og selve embryoenes egenskaper. Svineembryoer har høyt fettinnhold og er mer følsomme for kulde enn embryoer fra mange andre arter. Frysing og tining har derfor vært en av de store tekniske utfordringene i arbeidet.

Norsvin har arbeidet med såkalt vitrifisering, en svært rask nedfrysingsmetode der embryoene fryses i flytende nitrogen. Metoden skal hindre dannelse av iskrystaller som kan skade embryoene. Videreutvikling av vitrifiseringsmetoden og forbedrede tiningsprotokoller fra Universitetet i Murcia i Spania har gjort det mulig å oppnå bedre overlevelse av embryoene etter tining. Ved å ta i bruk disse protokollene har Norsvin nå fått de første grisungene født i Norge etter overføring av frosne embryoer.

To kull – flere på vei

Ved overføring av frosne embryoer har forskerne satt inn 40 embryoer per mottakerpurke. Det var derfor stor spenning knyttet til både drektighet og kullstørrelse. Den første purka fikk 11 levendefødte grisunger, purke nummer to fikk seks. I tillegg er flere purker drektige, og det ventes flere kull framover.

For Norsvin er dette et gjennombrudd i arbeidet med å utvikle robuste og effektive metoder for embryooverføring hos gris. Målet er at teknologien på sikt skal kunne brukes praktisk i avlsarbeidet.

Kan redusere livdyrtransport

Muligheten til å fryse, lagre og transportere embryoer åpner flere viktige muligheter. For det første kan teknologien bidra til bedre biosikkerhet. I stedet for å transportere levende dyr over store avstander, kan genetisk materiale flyttes som embryoer. Det reduserer risikoen for smittespredning og kan bli særlig viktig i en tid der sykdommer som afrikansk svinepest og PRRS setter stadig større krav til kontroll med dyreflyt. For det andre kan embryooverføring gi bedre dyrevelferd, fordi behovet for transport av levende avlsdyr reduseres. For det tredje kan teknologien gi enklere logistikk. Frosne embryoer kan lagres og sendes når det passer, og tas i bruk på et tidspunkt som passer mottakerbesetningen.

Ikke minst kan teknologien gi mer effektiv spredning av genetikk. Genetisk materiale fra de beste dyrene kan distribueres mer målrettet, både nasjonalt og internasjonalt.

De første grisungene etter overføring med frosne embryoer markerer en ny milepæl i Norsvins embryoforskning. Foto: Camilla Olstad Kristiansen

Viktig for framtidig avlsarbeid

Norsvin har tidligere pekt på embryooverføring som en mulig nøkkelteknologi i framtidas avlsarbeid. Dersom metodene blir gode nok, kan den gi raskere genetisk framgang, ved for eksempel bedre utnyttelse av de beste hunndyrene. Embryoteknologi kan også få betydning for SPF-besetninger. Ved å overføre embryoer i stedet for levende dyr kan man hente inn ny genetikk med mindre smitterisiko.

Arbeidet bygger på flere års forskning i Norsvin og samarbeid med norske og internasjonale fagmiljøer. VitriPig-prosjektet, som fikk 6,3 millioner kroner i støtte fra forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA), har nettopp hatt som mål å utvikle metoder for vitrifisering av svineembryoer.

Fra forskning til praktisk bruk

Selv om fødselen av de første grisungene etter frosne embryoer er en stor milepæl, gjenstår det fortsatt en del arbeid før teknologien kan tas i bruk i større skala. Metodene må bli stabile, kostnadseffektive og praktisk gjennomførbare i en produksjonssammenheng. Forskerne må også skaffe seg mer erfaring med drektighetsresultater, kullstørrelser og logistikk knyttet til innsamling, frysing, lagring, tining og overføring.

Likevel viser resultatene at Norsvin har tatt et avgjørende steg videre. Fra de første grisungene etter ferske embryoer i 2024, til de første kullene etter frosne embryoer i 2026, har forskerne flyttet teknologien nærmere praktisk brukt og kommersialisering.

– Dette er et viktig steg videre mot en mer fleksibel og kommersiell bruk av embryo som verktøy i svineavlen, sier Reina Jochems.

 

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.