Search

Meny

Viktige smittevernråd for Afrikansk svinepest 

Afrikansk svinepest er en svært smittsom og alvorlig virussykdom hos svin. Sykdommen er ikke påvist i Norge, men ble påvist på villsvin helt sørøst i Finland i slutten av juli 2026. Det er opprettet en smittesone med restriksjoner rundt funnene.
Del dette innlegget:

Afrikansk svinepest påvises jevnlig i land i Europa, blant annet i Tyskland, Polen, Latvia, Estland og Italia. Sverige hadde utbrudd i 2023, men er nå erklært fri for smitte. Den er en av de mest tapsbringende virussjukdommene som finnes. Både ville og tamme svin kan få sykdommen. Viruset smitter ikke til mennesker.

Sykdommen gir høy feber, nedsatt allmenntilstand, misfarging og blødninger i huden og høy dødelighet. 

Smitte spres ved kontakt mellom dyr, men også ved at grisene spiser kjøtt fra infiserte dyr. I mange land er villsvin et reservoar for viruset og kan smitte tamme svin. Avfall som inneholder infisert kjøtt som blir kastet i naturen eller gitt til dyr kan overføre smitte. I Norge er det forbudt å fôre svin med kjøtt. 

Les mer om afrikansk svinepest hos Mattilsynet og Veterinærinstituttet.

Smittevernråd 

Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Norsvin og Animalia har utarbeidet en plakat med smittevernråd. Rådene omfatter hygienetiltak, krav om karantenetid før man går inn i en norsk besetning etter mulig smittekontakt i andre land og ikke minst råd om hvordan man unngår å spre smitte via mat.

Plakaten er oversatt til engelsk, russisk, polsk, rumensk og litauisk.

Mattilsynet har også laget en flerspråklig informasjonsplakat om at man ikke må kaste mat i naturen, se listen under.

Begge plakater bør henges opp godt synlig på gårder og andre relevante steder. 

Informasjonsplakat-Ikke-kast-mat-i-naturen.pdf 

Smittevernrad-Afrikansk-svinepest-Norsk.pdf 

Smittevernrad-Afrikansk-svinepest-Engelsk.pdf 

Smittevernrad-Afrikansk-svinepest-Polsk.pdf 

Smittevernrad-Afrikansk-svinepest-Lituaisk.pdf 

Smittevernrad-Afrikansk-svinepest-Rumensk.pdf 

Smittevernrad-Afrikansk-svinepest-Russisk.pdf 

Kontaktpersoner Norsvin

Dyrehelse: Stine Margrethe Gulliksen, mob: 924 54 977, e-post:

Pressekontakt: Wenche Helseth, mob: 950 82 542, e-post:

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.