Imponerende resultater hos de beste svineprodusentene

Tallene for 2023 for norsk svineproduksjon er nå publisert, og viser god framgang på mange områder. Blant de beste besetningene er det mange erfarne svineprodusenter, men det er også noen nye navn med svært gode resultater å vise til.
Del dette innlegget:

God effektivitet og dyrehelse er viktig både for økonomien til svineprodusentene og for å redusere klimaavtrykket fra svineproduksjonen. Tallene for 2023 viser at antall beregna avvente per årspurke, et viktig nøkkeltall i svineproduksjonen, fortsatt øker, det samme gjelder daglig tilvekst hos slaktegris. Tallene for 2023 viser også at dødeligheten synker i alle ledd i produksjonen. 

De beste kan vise til et svært høyt nivå, med resultater som 36,6 beregna avvente per årspurke, 682 gram daglig tilvekst og 1,42 FEn per kilo tilvekst hos smågris, slaktegris med 1348 gram tilvekst per dag og 2,37 FEn per kilo tilvekst. 

Programmet Ingris benyttes til å registrere hendelser i grisehuset, få oversikt over produksjonen og avdekke forbedringspunkter. Det er basert på dette programmet at resultatene sammenstilles, og de beste besetningene rangeres.

De beste besetningene med purker:

  1. Hanne og Olav Vold fra Ottestad fra Stange
  2. Kjetil, Aslaug og Tonje Fjetland fra Hebnes
  3. Bente og Kato Frøvik fra Sveio 

Best på smågris:

  1. Håvard Ringnes fra Kløfta
  2. Delt plass mellom Einar Myki fra Løten og Jon Arne Sesseng fra Selbustrand 

Best på slaktegris:

  1. Elisabeth Berg og Hans Martin Landstad fra Sparbu
  2. Cathrine Stavnum fra Stokke
  3. Kristin Ianssen og Erling Mysen fra Eidsberg 

Beste purkering:

  1. Delt plass mellom Sommerveien Purkering med nav i Søgne og Rompa Purkering med nav i Øyer
  1. Nes Purkering med nav i Skjoldastraumen. 

Beste satellitt i purkering:

  1. Sigurd Synstnes i Lom
  2. Egil og Wenche Håheim i Skjoldstraumen
  3. Kristen Rune Aanstad i Vågå  

Beste besetning med purker i 2023 er Hanne og Olav Vold fra Ottestad med imponerende 36,6 beregna avvente per årspurke. Besetningen leverer gode resultatet år etter år. For tredje året på rad er de helt på toppen av lista. – Det er virkelig imponerende av denne besetningen å levere toppresultater hvert år, sier Solveig Kongsrud, seniorrådgiver i Norsvin.  

Stange-besetningen har i snitt 16,5 levendefødte, 0,6 dødfødte og 15,2 avvente griser per kull. Tapet av spedgris i dieperioden er så lavt som 7,7 prosent. Vold har 2,36 kull per årspurke, grisingsprosent på 90,9 og kun 6,9 tomdager per kull.

På toppen av lista for smågris finner vi Håvard Ringnes fra Kløfta. Ringnes er en erfaren svineprodusent som har vært på topp ti-lista en rekke ganger. Gjennomsnittlig daglig tilvekst i besetningen til Ringnes er 682 gram per dag og smågrisen er svært fôreffektiv med et fôrforbruk på 1,42 FEn per kilo tilvekst. Grisen som i hovedsak har Duroc farrase veier 9,9 kilo ved avvenning og 31,5 kilo ved salg. Ringnes har SPF-besetning med god helse og lav dødelighet på 0,4 prosent i smågrisperioden. 

Nykommerne Elisabeth Berg og Hans Martin Landstad fra Sparbu er på toppen blant slaktegrisbesetningene. Slaktegrisen hos Berg og Landstad vokser svært godt med 1348 gram daglig tilvekst i perioden fra innsett på 32,8 kilo til de går ut med en slaktevekt på 86,6 kilo i gjennomsnitt. Fôrforbruket i besetningen er 2,37 FEn per kilo tilvekst og kjøttprosenten er 59,8 i 2023. Besetningen er relativt nystartet og har SPF-status og Duroc som farrase. – Det er moro når unge folk som starter med svineproduksjon får så gode resultater, sier Kongsrud. 

Førsteplassen på lista over de beste purkeringene deles i 2023 av to purkeringer, Sommerveien purkering i Søgne og Rompa purkering i Øyer. Begge leverer resultatet 32,6 beregna avvente per årspurke. Resultatet i purkeringene blir til av både det som skjer i navet og alle de ulike satellittene i felleskap. 

Beste satellitt i purkering i 2023 er Sigurd Synstnes fra Lom. Synstnes er satellitt i purkeringen Aura gris. Satelitten har i snitt 15,8 levendefødte, 0,7 dødfødte og 15,1 avvente per kull. Spedgristapet er så lavt som 4,9 prosent fram til avvenning. Med få dødfødte og lavt spedgristap blir også totaldødeligheten lav og er på 8,9 prosent. Sigurd Synstnes har vært blant de ti beste satellittene de siste fem årene, men 2023 er første gangen han går helt til topps.   

Resultater i enkeltbesetninger er konfidensielle. Derfor er alle de beste besetningene som er vist her kontaktet og de har gitt sitt samtykke til at deres resultater offentliggjøres. 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.