Search

Imponerende resultater hos de beste svineprodusentene

Tallene for 2023 for norsk svineproduksjon er publisert, og viser god framgang på mange områder. Blant de beste besetningene er det mange erfarne svineprodusenter, men det er også noen nye navn med svært gode resultater å vise til.
Del dette innlegget:

Skrevet av: Solveig Kongsrud, Norsvin 

God effektivitet og dyrehelse er viktig både for økonomien til svineprodusentene og for å redusere klimaavtrykket fra svineproduksjonen. Tallene for 2023 viser at antall beregna avvente per årspurke, et viktig nøkkeltall i svineproduksjonen, fortsatt øker, det samme gjelder daglig tilvekst hos slaktegris. Tallene for 2023 viser også at dødeligheten synker i alle ledd i produksjonen. 

De beste kan vise til et svært høyt nivå, med resultater som 36,6 beregna avvente per årspurke, 682 gram daglig tilvekst og 1,42 FEn per kilo tilvekst hos smågris, slaktegris med 1348 gram tilvekst per dag og 2,37 FEn per kilo tilvekst. 

Programmet Ingris benyttes til å registrere hendelser i grisehuset, få oversikt over produksjonen og avdekke forbedringspunkter. Det er basert på dette programmet at resultatene sammenstilles, og de beste besetningene rangeres.

De beste besetningene med purker:

  1. Hanne og Olav Vold fra Ottestad fra Stange
  2. Kjetil, Aslaug og Tonje Fjetland fra Hebnes
  3. Bente og Kato Frøvik fra Sveio 

Best på smågris:

  1. Håvard Ringnes fra Kløfta
  2. Delt plass mellom Einar Myki fra Løten og Jon Arne Sesseng fra Selbustrand 

Best på slaktegris:

  1. Elisabeth Berg og Hans Martin Landstad fra Sparbu
  2. Cathrine Stavnum fra Stokke
  3. Kristin Ianssen og Erling Mysen fra Eidsberg 

Beste purkering:

  1. Delt plass mellom Sommerveien Purkering med nav i Søgne og Rompa Purkering med nav i Øyer
  1. Nes Purkering med nav i Skjoldastraumen. 

Beste satellitt i purkering:

  1. Sigurd Synstnes i Lom
  2. Egil og Wenche Håheim i Skjoldstraumen
  3. Kristen Rune Aanstad i Vågå  

Nr. 1 – purker: Hanne og Olav Vold 
For tredje året på rad er Hanne og Olav Vold i Ottestad på topp blant purkebesetningene (tabell 1). Det er imponerende at de klarer å holde dette høye nivået år etter år. I 2023 produserte de 36,6 beregna avvente per årspurke. Vold har et snitt per kull på 16,5 levendefødte, 0,6 dødfødte og 15,2 avvente. Tapet av spedgris fram til avvenning er lave 7,7 prosent og det avvennes 0,4 flere griser per kull sammenliknet med året før. Besetningen har 37,9 prosent første kull. De har svært gode reproduksjonsresultater med 90,9 i grisingsprosent, kun 6,9 tomdager per kull og 2,36 kull per årspurke.  

Nr. 2 – purker: Kjetil, Aslaug og Tonje Fjetland 
Nummer to på purkelista er Kjetil, Aslaug og Tonje Fjetland fra Hebnes med 36,4 beregna avvente per årspurke. Besetningen klatret opp fra sjette plass året før. I 2023 er gjennomsnittlig kullstørrelse 17,7 levendefødte, 1,4 dødfødte og 15,4 avvente griser per kull. Antall avvente per kull har økt med 0,7 griser i forhold til foregående år. Hos Fjetland er det 20,8 prosent første kull og spedgristapet er 14,6 prosent i dieperioden. De har svært høy grisingsprosent på 94,7 og kun 6,3 tomdager per kull. Det produseres i gjennomsnitt 2,35 kull per årspurke. 

Nr. 3 – purker: Bente og Kato Frøvik 
På tredjeplass blant purkebesetningene finner vi Bente og Kato Frøvik fra Sveio med 36,2 beregna avvente per årspurke. SPF-besetningen har en økning på 1,4 avvente per årspurke fra året før da de var på femte plass. Frøvik sine kullresultater i 2023 er 16,8 levendefødte, 0,5 dødfødte og 15,4 avvente per kull. Dødeligheten i spedgrisperioden er på 8,2%. Besetningen har 33,7 prosent første kull. Grisingsprosenten er svært bra på 97,5. Høy grisingsprosent er grunnlaget for at det er 2,34 kull per årspurke og kun 4,5 tomdager per kull. 

Det er nøkkeltallet «antall beregna avvente per årspurke» som er grunnlaget for rangeringen av purkebesetningene og purkeringene. Nøkkeltallet tar hensyn til både faktisk antall avvente griser og om det bygges opp eller reduseres i statusbeholdning fra starten til slutten av året når det gjelder antall og vekt av diende grisunger, samt antall drektighetsdager hos purker. Dette er for å verdsette “halvferdige” grisunger i form av drektige purker og diende griser, og ikke bare de grisene som faktisk er avvent og telt i perioden. 

Nr. 1 – smågris: Håvard Ringnes 
Håvard Ringnes fra Kløfta er tilbake på toppen av smågrislista (tabell 2). Den erfarne smågrisprodusenten har vært i toppsjiktet på smågrislista en rekke ganger. Han var også best på smågris i 2017, og etter har det blitt fem andreplasser på rad.  Grisen hos Ringnes veier 9,9 kilo ved avvenning og 31,5 kg ved salg. Gjennomsnittlig daglig tilvekst i 2023 er 682 gram som gir 32 fôrdager. Smågrisen hos Ringnes er svært fôreffektiv med et fôrforbruk på 1,42 FEn per kilo tilvekst. Ringnes har SPF-besetning med god helse og lav dødelighet på 0,4 prosent i smågrisperioden. Resultatene de to siste årene er ganske like, men dødeligheten er redusert fra 0,6 til 0,4 prosent i 2023. Smågrisene har i hovedsak Duroc far og mor som er en sikk-sakk krysning av landsvin og Z-linje. 

Nr. 2 – smågris: Einar Myki 
En av de to på sølvplass blant smågrisbesetningene er Einar Myki i Løten som har hoppet opp en plass på lista sammenliknet med året før. Hos Myki som gikk over til SPF for et par år siden og har smågrisene en gjennomsnittlig tilvekst på 709 gram per dag og et fôrforbruk på 1,47 FEn per kilo tilvekst. Den daglige tilveksten hos Myki er forbedret med 26 gram siste år. Grisene har TN70 mor og Duroc far, de er 11,3 kg ved avvenning og 31,2 kg ved salg eller overflytting til slaktegrisavdeling. Det er 0,5 prosent dødelighet i smågrisperioden hos Myki. 

Nr. 2 – smågris: Jon Arne Sesseng 
På delt andreplass på smågrislista ligger Jon Arne Sesseng fra Selbustrand. Sesseng har en SPF-formeringsbesetning slik at smågrisen har landsvin mor. Besetningen har vært på topplista for smågris hvert år siden 2011 og i årene 2011-2014 gikk den helt til topps. Smågrisene hos Sesseng har et fôrforbruk på 1,46 FEn per kilo tilvekst, som er 0,14 bedre enn i 2022 da besetningen var på 10. plass. Grisene veier 11,3 kilo ved avvenning og 31,9 kg ved avslutning av smågrisperioden. Gjennomsnittlig daglig tilvekst er 675 gram i 2023.  

Rangeringen av besetningene med smågris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris. 

Nr. 1 – slaktegris: Elisabeth Berg og Hans Martin Landstad 
På toppen blant besetninger med slaktegris er nykommerne Elisabeth Margrethe Berg og Hans Martin Landstad fra Sparbu (tabell 3). Trøndelagsbesetningen som er relativt nystartet, har SPF helsestatus og slaktegris med Duroc far. Slaktegrisen hos Berg og Landstad vokser svært godt med 1348 gram daglig tilvekst i perioden fra innsett på 32,8 kilo til de går ut med en slaktevekt på 86,6 kilo i gjennomsnitt. Fôrforbruket i besetningen er 2,37 FEn per kilo tilvekst og kjøttprosenten er 59,8 i 2023. Dødeligheten i slakgrisperioden er 1,3 prosent og 0,3 prosent av slaktene er kassert. 

Nr. 2 – slaktegris: Cathrine Stavnum 
Cathrine Stavnum fra Stokke er på sølvplass blant besetningene med slaktegrisregistreringer. Fôrforbruket hos Stavnum er 2,37 FEn per kilo tilvekst. Fra innsett på 32,2 kilo til utslakting med slaktevekt på 86,0 kg er tilveksten i gjennomsnitt 1308 gram per dag. Hos Stavnum er det 1,2 prosent dødelighet hos slaktegrisene og 0,2 prosent av slaktene er kassert i 2023. Kjøttprosenten er 60,5 hos SPF-grisene som har Duroc far. Besetningen var også på topplista for slaktegris i 2021. 

Nr. 3 – slaktegris: Kristin Ianssen og Erling Mysen 
På tredjeplass finner vi Kristin Ianssen og Erling Mysen fra Eidsberg. I 2023 er det høy daglig tilvekst med 1387 gram i gjennomsnitt. Fôrforbruket er 2,38 FEn per kilo tilvekst. Slaktegrisene settes inn på 38,4 kilo og har en slaktevekt på 82,5 kilo i snitt. 2,4 prosent av slaktegrisene dør underveis og 0,3 av slaktene er kassert i sist år. Besetningen i Østfold er på lista for tredje gang og tar et steg opp fra fjorårets fjerdeplass. Ianssen og Mysen er en tidligere foredlingsbesetning med landsvin, men produserer nå griser med TN70 mor og Duroc far. 

Rangeringen av besetningene med slaktegris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttprosent, kasserte og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80% av besetningens årsproduksjon av slaktegris. 

Nr. 1 – purkeringer: Rompa purkering og Sommerveien Purkering 
I 2023 er det delt første plass blant purkeringene, Rompa Purkering og Sommerveien Purkering har begge 32,6 beregna avvente per årspurke (tabell 4). Purkeringenes resultat er skapt sammen av nav og satellitter. 

Rompa Purkering med navet lokalisert i Øyer har vært best av purkeringene fire ganger tidligere og har vært topp tre helt siden 2012. I 2023 har ringen i gjennomsnitt 16,2 levendefødte, 1,1 dødfødte og 14,0 avvente per kull. Spedgristapet i dieperioden er 13,4 prosent. I Rompa purkering er det 23,5 prosent førstekull. De har 8,6 tomdager og en grisingsprosent på 86,3 som gir 2,33 kull per årspurke i gjennomsnitt. Rompa Purkering har sist år forbedret resultatet med 0,5 beregna avvente per årspurke. 

Sommerveien Purkering som har navet hos familen Eikås i Søgne har SPF-status. De var også beste purkering i 2022 og årets resultat er forbedret med 0,4 beregna avvente per årspurke. Kullresultatene i 2023 er 16,3 levendefødte, 1,5 dødfødte og 14,0 avvente per kull. Det er 13,9 prosent dødelighet hos spedgrisene fra fødsel til avvenning. 24,7 prosent av kullene i Sommerveien fødes av ungpurker. Purkeringen på Sørlandet har 84 i grisingsprosent, 12,9 tomdager og 2,26 kull per årspurke i 2023.  

Nr. 3 – purkeringer: Nes Purkering 
Nummer tre av purkeringene er Nes Purkering i Skjoldastraumen som produserer 32,2 beregna avvente per årspurke. I gjennomsnitt er det 16,3 levendefødte, 1,6 dødfødte og 14,2 avvent per kull i 2023. Andelen døde fram til avvenning er 12,8 prosent og det er 25,8 prosent førstekull. De har i snitt 12,2 tomdager per kull og en grisingsprosent på 92,5. Nes Purkering har konvensjonell helsestatus og har vært blant de beste purkeringene en rekke ganger. 

Purkeringer er på samme måte som andre besetninger med purker rangert ut fra nøkkeltallet «Beregna avvente per årspurke». 

Nr. 1 – satellitter: Sigurd Synstnes 
Beste satellitt i purkering i 2023 er Sigurd Synstnes i Lom (tabell 5). Synstnes er satellitt i purkeringen Aura Gris. Purkene som griser hos Synstnes har i gjennomsnitt 15,8 levendefødte, 0,7 dødfødte og 15,1 avvente per kull. Spedgristapet er så lavt som 4,9 prosent fram til avvenning. Med få dødfødte og lavt spedgristap blir også totaldødeligheten lav og er på 8,9 prosent. Sigurd Synstnes har vært blant de ti beste satellittene de siste fem årene, men 2023 er første gangen han går helt til topps.  

Nr. 2 – satellitter: Egil og Wenche Håheim 
Nummer to blant satellittene er Egil og Wenche Håheim i Skjoldastraumen og satellitt i Nes purkering. Kullresultatene viser 16,5 levendefødte, 1,2 dødfødte og 15,1 avvente per kull. Det er 8,3 prosent døde spedgris fram til avvenning og 14,3 prosent totaldødelighet. Håheim var nummer åtte blant satellittene i 2021. 

Nr. 3 – satellitter: Kristen Rune Aanstad 
Kristen Rune Aanstad fra Vågå er på tredjeplass blant satellittene. Aanstad er en del av purkering Aura Gris.  Hos Aanstad er det i gjennomsnitt 16,0 levendefødte, 0,8 dødfødte og 14,9 avvente per kull. Tapet av spedgris i dieperioden er 7 prosent og totaldødeligheten er på 11,8 prosent. Besetningen har vært blant de beste satellittene er rekke ganger, men 2023 er første gangen han oppnår pallplass. 

Satellittenes resultater er en del av totalresultatet for purkeringene slik at gjennomsnittsresultatene for satellittene er som beskrevet for purkeringene. 

Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 prosent, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 prosent, og antall levendefødte per kull vektlagt 10 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter (purkeringer) er basis og tilsvarer null poeng. 

Resultater i enkeltbesetninger er konfidensielle. Derfor er alle de beste besetningene som er vist her kontaktet og de har gitt sitt samtykke til at deres resultater offentliggjøres. 

Se også:

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.