Norsvin bygger Delta Norge

Norsvin bygger ny råneteststasjon, Delta Norge; et høyteknologisk test- og innovasjonssenter for storskala datafangst.
Del dette innlegget:

Med 4.400 kvadratmeter er den nye teststasjonen Norsvins største byggeprosjekt noensinne. Testkapasiteten utvides fra dagens 3.000 til 5.000 testdyr i året. 

NY FILM: Se bygget reise seg i denne filmen:  

 

Dette er Delta Norge

  • Beliggende på Budor i Løten  
  • Avl på Norsvin Landsvin og Duroc 
  • Seleksjon til seminproduksjon og eksport 
  • Høy biosikkerhet 
  • SPF helsestatus  
  • Individuell fôr- og vektregistrering (FIRE) 
  • CT-skanning 
  • Kamerateknologi 
  • Automatisk strøtildeling i alle binger

Nøkkeltall

  • 5.000 testede råner per år 
  • 90 x 45 meter stort bygg 
  • 4.400 kvadratmeter 
  • 11 avdelinger  
  • 12 binger i hver avdeling 
  • Plass til 1584 råner 
  • 260 betongelementer 
  • 180 takstoler 
  • 47.686 meter 2×8″  plank i takstolene 
  • 650.000 skruer og spiker 
Får SPF-status

Det beste klimatiltaket man kan gjøre for å redusere klimagassutslipp i svineproduksjonen, er å satse på en gris med ekstra god helse. Norsvin har som mål at all norsk gris skal være SPF-gris innen 2030. SPF står for spesielt patogenfri, og betyr at grisen er fri for en rekke sykdommer. 

Nye Delta Norge gir en stor helsegevinst med 100 prosent SPF-status. Samtlige av de 34 foredlingsbesetningene som skal levere småråner til den nye teststasjonen har denne dyrehelsestatusen. Arbeidet med å fase avlsbesetningene over til SPF-status har tatt 8 år, og planleggingen av ny råneteststasjon med SPF-status startet for 10 år siden.  

Løten ble valgt som lokasjon pga. lavt smittepress, for å best mulig ivareta den gode norske svinehelsa.   

Tas i bruk sommeren 2024 

Det er Fjøssystemer som har tegnet anlegget. Byggearbeidene avsluttes i juni 2024, og det planlegges for inntak av dyr på nye Delta Norge i juli 2024. Dagens Delta-stasjon skal bygges om til venteavdeling og plass til avlsdyr som skal eksporteres. 

Offisiell åpning 

Det blir offisiell åpning av nye Delta torsdag 13. Juni 2024, med åpent fjøs på ettermiddagen. Mer informasjon kommer! 

Offisiell åpning:

13. juni 2024

Introduksjonsfilm om anlegget: 
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.