Ingris 2025: Mære blant landets beste i tre kategorier

Mære landbruksskole er ikke bare en skole med gris. I Ingris for 2025 er skolen inne på ti-på-topp-lista i hele tre kategorier: purker, smågris og slaktegris. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. Enda mer interessant er forklaringen de gir sjøl: ikke ett enkelt grep, men mange små ting gjort riktig – over tid.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Elvene som ble med inn i grisehuset trekker fram fagmiljøet på Mære som en styrke. – Vi har mange flinke folk rundt oss, og det skjer mye her, sier en av dem. Fra venstre: Nathalie Opdal, Gunnar Salberg Løe, Didrik Reitan, Ludvik Bolås. Foto: Tom Erik Holmlund

På Mære landbruksskole handler gris ikke bare om produksjonstall, fôrkurver og puljeplaner. Det handler også om opplæring, rekruttering og fagmiljø. Likevel er det nettopp produksjonstallene som gjør at folk utenfra sperrer opp øynene. I Ingris for 2025 er Mære inne blant de beste i landet på tre områder samtidig. I purkekategorien er skolen nummer seks med 36,1 beregna avvente per årspurke. I smågriskategorien er den nummer ti med 652 *poeng, og i slaktegriskategorien også nummer ti med 663 poeng. At én og samme besetning hevder seg i alle tre, er ikke hverdagskost.

Elever fra 3. året på agronom ved Mære landbruksskole. Nederst fra venstre: Vetle Børstad, Leon Ovesen, Natalie Opdal og Gunnar Salberg Løe. 2. rekke fra venstre: Randi Marit Haugen, Andreas Kvitvang, Ane Skjei Helgesplass, Tom Fillip Holmvik, Didrik Reitan, Ludvik Bolås, Matheus Fjell og Kristoffer Bakken. Bakerst: Ola Nøvik
Foto: Tom Erik Holmlund

– Det er nok mer resultatet av systematisk arbeid over tid enn at vi har hatt det som et konkret mål, sier driftsansvarlig i grisehuset på Mære, Gunnar Salberg Løe.

Ikke tilfeldigheter

På purkesida er Mære altså helt oppe på 36,1 avvente per årspurke, med 2,4 kull per årspurke, 16,7 levendefødte per kull og 15,1 avvente per kull. Dødeligheten fram til avvenning er 9,4 prosent, og grisingsprosenten er 95,9. Det er tall som plasserer Mære i et tungt nasjonalt selskap.

Salberg Løe peker ikke på én mirakelkur.

– Vi har ei god purke. Det betyr litt. Og vi har et veldig funksjonelt fjøs. Det begynner å bli noen år, men det var godt tenkt da det ble bygd, sier han.

Fjøset er fra 2007. I landbrukssammenheng er ikke det nytt. Men moderne handler ikke alltid om alder, mener han. Det handler like mye om hvor godt bygget fungerer i praksis

– Det er ikke på vaskeroboter eller andre tekniske løsninger du nødvendigvis tjener pengene. Det er å følge med grisen, gjøre tiltak og være god på management. Så er teknikken helt klart en faktor for å få en enklere hverdag og bedre styring.

Mære lykkes altså ikke fordi de jager nye løsninger hele tida, men fordi de holder fast ved det som virker…

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.