Search

Meny

Ingris årsstatistikk: Ny rekord med 31 avvente per årspurke 

Effektiviteten hos norske purker fortsetter den gode utviklingen og i 2025 ble det igjen ny rekord med 31,1 beregna avvente per årspurke. Tilveksten øker hos både smågrisen og slaktegrisen og det totale tapet reduseres.
Del dette innlegget:

God framgang hos purkene 

  • Avvente per årspurke har økt fra 30,6 til 31,1. 
  • Flere levendefødte per kull (15,3), og lavere dødelighet i dieperioden bidrar til økningen. 
  • Grisingsprosenten (inkl. solgt drektige) er forbedret med et halvt prosentpoeng til 87,4 i snitt for alle  
  • Topp 25 % av besetningene oppnår 33,9 avvente per årspurke, og topp 10 når hele 36,3. 
  • Dette viser et stort potensial for økt produktivitet gjennom målrettet arbeid med helse, drift og fôring. 

Smågris med bedre tilvekst 

  • Daglig tilvekst har økt til 636 gram per dag, og fôrforbruket har gått økt litt til 1,69 FEn/kg tilvekst. 
  • Toppbesetningene når hele 710 gram daglig tilvekst med lavere fôrforbruk (1,62 FEn/kg). 

Slaktegris: tilbakegang i tilvekst 

  • Den daglige tilveksten øker til 1148 gram per dag 
  • Fôrforbruket har en nedgang til 2,68FEn/kg tilvekst, og fôrdagene er nå 81 i snitt. 
  • Dødelighet går ned fra 1,2 til 1,1 prosent. 
  • De 25% beste besetningene oppnår 1239 gram per dag i daglig tilvekst 

Oppsummert 

  • 2025 har vært et rekordår for purker, og det også god fremgang på tilvekst hos smågris og slaktegris 
  • Dødeligheten reduserer i alle ledd.  
  • Ingris-statistikken viser stor variasjon mellom besetninger – og hva som er mulig å oppnå for de som ligger i tet. 
Figur: Utvikling i antall levendefødte per kull og tap av spedgris i dietida 

Se også:

Animalia – Årsrapport 2025 (PDF)

Animalia – Årsrapport 2025 (Interaktiv)

Fagbladet Svin – Ny rekord med 31 avvente per årspurke

Fagbladet Svin – De beste besetningene imponerer

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.