– Overvåkingsprogrammet for MRSA hos svin viser at vi fortsatt klarer å holde MRSA hos svin under kontroll her til lands, sier seniorforsker og prosjektansvarlig ved Veterinærinstituttet, Anne Margrete Urdahl. – Nå har vi gjennom flere år dokumentert at vi klarer å holde forekomsten på et svært lavt nivå, og dette er fjerde året på rad at vi ikke har hatt noen funn av MRSA.
Se også: Ingen funn av MRSA hos svin i Norge de siste fire årene
Veterinærinstituttet utfører overvåkningsprogrammet på oppdrag fra Mattilsynet. De undersøkte i 2023 prøver fra totalt 541 besetninger. Av disse var det 70 avlsbesetninger, 11 nav i purkeringer, og de resterende 460 var smågrisproduserende besetninger med mer enn 10 purker.
Formålet med Overvåkingsprogrammet er å holde den norsk svinepopulasjonen fri for MRSA ved å identifisere positive besetninger for videre smittesporing og sanering. I Norge tas det jevnlig prøver av griser for å oppdage besetninger som har MRSA-bakteriene.
Nå er det altså for fjerde året på rad ikke gjort funn av MRSA i svinebesetninger. Siden 2014 har det blitt sanert for MRSA i en rekke besetninger. Når bakteriene blir påvist, iverksetter Mattilsynet tiltak for å fjerne smitten. Dyrene blir slaktet og grisehuset blir vasket og desinfisert.
Kostbar og krevende nullvisjon
– Strategien rundt bekjempelse av MRSA har vært kostbar og krevende for svinenæringa. Men når det nå er flere år siden sist vi påviste MRSA i en norsk svinebesetning, så viser det at nullvisjonen er mulig, sier Elisabeth N. Nordbye, veterinær og seminsjef i Norsvin SA.
– I Norge har vi bestemt at vi ikke skal ha MRSA i svinepopulasjonen. Ikke av hensyn til grisen, som sjeldent blir syk av MRSA, men av hensyn til folkehelsa.
Lavt antibiotikaforbruk i norsk svineproduksjon
Det benyttes stadig mindre antibiotika i norsk svineproduksjon, i kontrast til utviklingen internasjonalt, hvor det er utstrakt bruk av antibiotika – også til friske dyr. Så mye som 80 prosent av verdens forbruk av antibiotika er til behandling av friske dyr, noe som bidrar sterkt til utviklingen av resistente bakterier.
I Norge har vi redusert bruken av antibiotika med 25 prosent de siste 20 årene.
– Ingen andre europeiske land bruker så lite antibiotika i husdyrproduksjonen som Norge, sier Nordbye.
I norsk svineproduksjon gis ikke antibiotika på forebyggende basis, kun ved behandling av sykdom, og da kun til enkeltindivid. I norsk husdyrhold brukes det lite eller ingenting av de kritisk viktige typene antibiotika, noe som fører til lav antibiotikaresistens i den norske husdyrpopulasjonen, sammenlignet med resten av EU.
– Ingen andre europeiske land bruker så lite antibiotika i husdyrproduksjonen som Norge.
Elisabeth Nissen Nordbye, veterinær og seminsjef
En investering i norsk humanhelse
Vanligvis er ikke MRSA farlig for mennesker eller dyr. Men hvis bakteriene sprer seg til svekkede mennesker, for eksempel på sykehus, kan det oppstå utfordringer med å behandle alvorlig syke personer. Hovedhensikten med norsk MRSA-kontroll er altså å hindre at MRSA etablerer seg i norske helseinstitusjoner.
Ved å holde norske svinebesetninger fri fra MRSA vil man hindre at svinepopulasjonen blir et reservoar for MRSA med mulighet for smitte fra dyr til den norske befolkningen, siden MRSA ikke er en årsak til sykdom hos gris. MRSA bekjempes altså for å hindre spredning til sykehus og andre helseinstitusjoner, ikke av hensyn til grisen.
Testing av røktere
Et viktig i MRSA-bekjempelsen er at alle som jobber i norsk svineproduksjon, og har kontakt med svineproduksjon i utlandet blir testet for MRSA.
Les mer: MRSA-testing (Norsvin)
Se også: Mer om MRSA (Veterinærinstituttet)
