Meny

Informasjon om MRSA-testing av røktere

Svinenæringen har utarbeidet et eget skriv spesielt tilpasset røktere. Et viktig moment er at testen skal tas av offentlig helsevesen i Norge. Det er utarbeidet informasjon om testing for røktere på norsk og andre språk.

Del dette innlegget:

Informasjon om MRSA-testing av røktere

 

Svinenæringen har utarbeidet informasjon om MRSA-testing av personer. Et viktig moment i den oppdaterte informasjonen er at testen skal tas av offentlig helsevesen i Norge. Under finner dere informasjon MRSA-testing på flere språk.

MRSA-info_norsk

Testing for MRSA_English

Test MRSA polsk Badania na obecnosc MRSA

Tyrimas_dėl_MRSA_LT

Анализ_на_MRSA_RU

Hvorfor er testing viktig?

I Norge tar myndighetene (Mattilsynet) jevnlig prøver av griser for å oppdage besetninger som har MRSA-bakteriene. Når bakteriene blir påvist, iverksetter Mattilsynet tiltak for å fjerne smitten. Dyrene blir slaktet og grisehuset blir vasket og desinfisert. MRSA er vanlig i svineproduksjonen i mange land.

Vanligvis er ikke MRSA farlig for mennesker eller dyr. Men hvis bakteriene sprer seg til svekkede mennesker, for eksempel på sykehus, kan det oppstå utfordringer med å behandle alvorlig syke personer. Derfor er det viktig å holde smitten av MRSA på et så lavt nivå som mulig. Et viktig tiltak for å oppnå dette, er at alle som jobber i norsk svineproduksjon, og har kontakt med svineproduksjon i utlandet blir testet for MRSA.

Hvordan foregår testingen?

  • Etter kontakt med svinebesetninger i andre land er det viktig at du tester deg for MRSA før du har kontakt med norske griser
  • Ta kontakt med lege på stedet der du bor. Offentlig helsevesen i Norge skal utføre testingen
  • Det er raskt og smertefritt å ta prøven. Du får svar etter cirka en uke.
  • Inntil svaret er klart skal du følge disse smittevernrutinene: dusje og vaske håret grundig, og desinfisere hendene for hvert besøk i besetningen. Bruk hodeplagg, engangshansker og munnbind ved arbeid i besetningen.

Hva skjer hvis prøven viser MRSA?

  • Alle som får påvist MRSA får tilbud om behandling, kostnadsfritt.
  • Behandlingen varer en uke, kontrollprøver vil bli tatt etter en, to og tre uker etter avsluttet behandling.
  • Personer som er smittet med MRSA kan ha normal kontakt med andre mennesker, barn kan gå i barnehage og på skole som vanlig.

Smittevern

  • Bruk smittesluse både når du går inn i besetningen og når du forlater den.
  • Dusj hvis det er mulighet for det.
  • Skift klær og fottøy.
  • Vask hendene grundig med såpe og vann og tørk dem med papir.
  • Etter kontakt med griser i andre land skal det gå minimum 48 timer før du kan ha kontakt med norske griser. 24 av disse 48 timene skal du ha oppholdt deg i Norge.

Bruk av antibiotika

  • All bruk av antibiotika til mennesker og dyr kan føre til utvikling av resistente bakterier.
  • Bruk av antibiotika til mennesker skal kun skje etter forskrivning av lege.

Rutiner ved besøk i svinebesetninger i andre land

  • Vask hendene grundig med såpe og vann.
  • Ta på engangshansker, hodeplagg og støvmaske med ventil (beskytter mennesker mot smitte fra dyr).
  • Hendene skal vaskes og desinfiseres rett etter at beskyttelsesutstyret er tatt av.
  • Hvis mulig, ta en dusj umiddelbart etter besøk i besetningen.

Utarbeidet av:

Animalia – Helsetjenesten for svin, Nortura, Norsvin og KLF

Følg oss på sosiale medier

Facebook Twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Error validating access token: Session has expired on Monday, 06-Nov-23 23:14:12 PST. The current time is Monday, 11-Dec-23 07:53:38 PST.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Facebook Instagram Linkedin
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.