Search

Meny

Uttak og frister for helligdagene i mai 2024

Røde dager fører til noen midlertidige endringer i bestillingsfrister for semin.
Del dette innlegget:
  • Post til torsdag 2. mai sendes tirsdag 30. april.
  • Post til fredag 10. mai sendes onsdag 8. mai
  • Depotet i Stavanger holder åpent torsdag 2. mai med sæd produsert 30. april. Vennligst forhåndsbestill innen 30. april kl. 10:00
  • Torsdag 16. mai kjøres full budbilrute, både på Østlandet og i Trøndelag
  • Steder med lørdagsutkjøring (post) KAN bestille sæd den 16. mai for utlevering lørdag 18. mai. Det sikreste vil være å bestille postsending onsdag 15. mai for pinsehelga
  • Sæd produsert torsdag 16. mai sendes fra Stavangerdepot lørdag 18. mai. Vennligst forhåndsbestill innen 16. mai kl. 10:00
  • Vi får IKKE sendt postpakker 2. pinsedag
  • Vi produserer Duroc Kjøtt onsdag 8. mai (vanligvis ikke på onsdager)

Tabellen nedenfor viser når vi tar ut og ekspederer sæd i forbindelse med helligdagene i mai.

Uttak og bestillingsfrister for mai 2026

30. april

(torsdag)

1. mai

(fredag)
14. mai
(torsdag, Kristi Himmelfartssdag)

23. mai

(lørdag, Pinseaften)

24. mai

(søndag, Pinsedag)

25. mai

(mandag, 2. pinsedag)
Sæduttak Ja Nei Nei Nei Nei Ja

Norsvin Alfa, Hamar
62 51 01 02

08:30 Budbil Østlandet - full rute

08:30 Budbil Trøndelag - full rute

Ikke budbil nordover fra Figga

08:30 Buss

10:00 POST

Framme 2. mai hvis lørdagsutkjøring

 Stengt Stengt Stengt Stengt

08:30 Budbil Østlandet - full rute

Levering på FK Sælid innen kl. 1300

08:30 Budbil Trøndelag - full rute

Budbil nordover fra Figga på tirsdag

08:30 Nordfjordekspressen

Levering med Nordfjordekspressen, men ingen sending med øvrige bussruter

IKKE POST!!

Stavanger
51 91 98 60

Åpen 09:00

 Stengt Stengt

Åpen 09:00

 Stengt Stengt
20240201 Bestillingsfrister for helligdagene i mai 2024Download
Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.