Search

Ingris viser økt overlevelse i alle ledd 

Resultatene for 2023 viser god framgang på mange områder og spesielt hyggelig er den store forbedringen i overlevelse i alle ledd av produksjonen. God effektivitet og dyrehelse, og lav dødelighet er viktig både for økonomien til svineprodusentene og for å redusere klimaavtrykket fra svineproduksjonen.
Del dette innlegget:

Antall beregna avvente per årspurke stiger til 29,9 og gjennomsnittlig daglig tilvekst hos slaktegris øker til 1139 gram. 

Skrevet av: Solveig Kongsrud, Norsvin 

Økt overlevelse 
Sammenliknet med mange andre land har vi svært lav dødelighet i svineproduksjonen i Norge. Økt overlevelse og redusert dødelighet betyr bedret velferd både for dyr og bonde. Det er størst dødelighet i perioden fra fødsel til avvenning og denne spedgrisdødeligheten har i Norge gått jevnt nedover de siste 10 årene fra ca. 15 prosent til 11,5 prosent i 2023 (figur 1).

Siste året er spedgrisdødeligheten redusert med 0,5 prosentpoeng. Før den siste 10 årsperioden med reduksjon lå dødeligheten i dietida stabilt på ca. 15 prosent i svært mange år. Det er flere årsaker til denne positive utviklingen, men overgang til TN70 purker med gode moregenskaper, økt fokus på overlevelse i avlsarbeidet, bedre helse, fôring og drift er alle faktorer som har bidratt til høyere spedgrisoverlevelse. Totaldødeligheten (dødfødte + døde i dieperioden) hos spedgris i Norge var i 2023 på 17,5 prosent. Informasjon fra Landbrug & Fødevarer viser at tilsvarende tall fra Danmark er rett i underkant av 22,5%. 

Tapet i smågrisperioden er lavt, men også her ser vi en hyggelig utvikling i overlevelse. I 2014 var det 1,8% dødelighet i smågrisperioden, mens gjennomsnittet i 2023 er 0,8 prosent. Siste året er overlevelsen økt med 0,2 prosentpoeng til 99,2 prosent. 

Det er svært høy overlevelse hos slaktegris, også her er det stadig færre griser som dør. I 2023 ble dødeligheten redusert med 0,1 prosentpoeng til 1,4%. Siden 2016 er dødeligheten hos slaktegris redusert med 0,8 prosentpoeng.  

Andelen av de utmeldte purkene som enten må avlives i besetning eller som har selvdød går ned med 0,1 prosentpoeng i 2023 til 10,4%. 

Stor økning i antall beregna avvente per årspurke 
Antall beregna avvente griser per årspurke fortsetter å stige og i 2023 øker dette nøkkeltallet med 0,4 til 29,9 avvente i gjennomsnitt per årspurke (tabell 1).

Siden 2014 har det vært en fantastisk utvikling i effektiviteten hos norske purker og 29,9 beregna avvente er det høyeste landsgjennomsnittet vi har sett noen gang. Antall beregna avvente per årspurke er hovednøkkeltallet for produktivitet hos purker og blir påvirket blant annet av hvor ofte purkene får kull og kullstørrelse ved avvenning.

Årets store framgang skyldes både at spedgristapet er redusert slik at flere grisunger avvennes per kull og stor forbedring i grisingsprosenten.

Det er fortsatt store forskjeller i antall beregna avvente mellom besetninger. Når vi rangerer besetningene etter antall beregna avvente per årspurke har de 10 beste besetningene et gjennomsnitt på 35,8 og den beste 25 prosenten av besetningene i gjennomsnitt 32,9 beregna avvente per årspurke (figur 2).  

Antall levendefødte griser per kull er 15,1 i snitt for alle besetninger i 2023. Ved avvenning er det 13,4 grisunger per kull. Den beste fjerdeparten av besetningene har i snitt 14,2 avvente per kull og de beste 10 besetningene avvenner 15,1 griser i gjennomsnitt per kull. 

Gjennomsnittlig grisingsprosent inkludert solgt drektige for alle besetninger er 87,0 i 2023. De ti toppbesetningene har hele 94,7 i grisingsprosent, mens den beste 25% av besetningene har 90,9 i gjennomsnitt. Det er kanskje her vi ser den største forskjellen mellom de som gjør det svært godt og de mer gjennomsnittlige besetningene. Det å få purkene drektig er avgjørende for å oppnå gode resultater og god økonomi i smågrisproduksjonen. Tomdager per kull er også redusert med 0,3 til 14,8 dager i gjennomsnitt for alle i 2023. De ti siste årene har grisingsprosenten i gjennomsnitt for alle steget med 7 prosentpoeng som er en flott utvikling, men mange har fortsatt et stort potensial når det gjelder grisingsprosent. I 2022 utviklet Norsvin studiekurs om «Forbedret reproduksjon hos purker» med mye nyttig fagstoff og dette ligger fortsatt tilgjengelig på hjemmesiden.  

Oppslutningen om purkedelen er stabil og høy med 289 besetninger bak nøkkeltallene for purker i 2023. Dette er bare 10 færre besetninger enn året før. 

Gode resultater i purkeringene 
Purkeringene står for en stor del av purkedataene i Ingris. I 2023 produserte purkeringene i gjennomsnitt 30,7 beregna avvente griser per årspurke og er dermed noe bedre resultat enn gjennomsnittet for alle purkebesetninger (tabell 2).

Purkeringene hadde i gjennomsnitt 2,25 kull per årspurke, 15,7 levendefødt per kull og 13,6 avvente per kull. Grisingsprosenten var i snitt 87,8 i purkeringene. 

Stabile smågrisresultater 
Gjennomsnittlig tilvekst hos smågris for alle besetninger er 619 gram per dag i 2023 (tabell 3). Dette er tilnærmet den samme daglige tilveksten som året før. For alle er vekt inn 100 gram lavere og vekt ut av smågrisperioden er 100 gram lavere i 2023 sammenliknet med året før. Gjennomsnittlig antall fôrdager for smågris er redusert med en dag til 34 hos alle. Hos den beste 25 prosenten av besetningene er gjennomsnittlig daglig tilvekst 672 gram og 32 fôrdager. Smågristilveksten kan tenkes å bli påvirket av at det ikke lenger kan brukes sink ved diareproblemer og at mange da velger svakere fôrtyper til smågris for å unngå magetrøbbel. Svakere smågrisfôr vil i neste omgang gi noe redusert daglig tilvekst. 

Fôrforbruket er 1,67 FEn per kilo tilvekst i gjennomsnitt for alle besetninger i fjor. Den beste fjerdedelen av avdelingene har et fôrforbruk på 1,50 FEn per kilo tilvekst. Gjennomsnittlig fôrforbruk for alle besetninger er økt med 0,02 FEn per kilo sist år, mens det er redusert med 0,07 FEn per kilo tilvekst for gruppa med de 25 prosent beste. 

I 2023 har vi data på smågris fra 54 besetninger og snaut 156 tusen smågriser. Dette er dessverre ca. 27 000 griser færre enn året før. Med et såpas lite datagrunnlag er sikkerheten for utvikling av de ulike nøkkeltallene for smågris noe lavere enn de andre dyregruppene. 

Slaktegris med svært god tilvekst 
Slaktegrisen har hatt en svært god framgang for daglig tilvekst de siste årene og det har den også i 2023 med en økning på 17 gram til 1131 fram per dag (tabell 4). De siste fem siste årene har den daglige tilveksten økt med 72 gram (figur 3). Det er store forskjeller i daglig tilvekst mellom besetninger, og den beste fjerdedelen har et gjennomsnitt på 1228 gram som er nær 100 gram mer enn gjennomsnittet for alle.  

Gjennomsnittlig fôrforbruk for slaktegris i alle besetninger i Ingris er 2,69 FEn per kilo tilvekst i 2023. Dette er en tilbakegang på 0,02 i forhold til året før og på samme nivå som snittet i 2021. Også når det gjelder fôrutnyttelse er det store forskjeller mellom besetninger og den beste 25 prosenten rangert etter fôrforbruk har et gjennomsnitt på 2,46 FEn. Denne beste fjerdedelen har en økning i fôrforbruk siste år. Økningen i fôrforbruk skjer i samme periode som slaktevektene har gått noe ned. Normalt går fôrforbruket ned når slaktevektene reduseres. I mange år har vi hatt en betydelig framgang for kjøttprosent som følge av at vi har avlet for en magrere gris. De siste årene har denne framgangen stoppet opp, både fordi det er begrenset hvor lite spekk en gris kan ha, men også fordi vi har avlet for en slaktegris med mer bacon, og sida er som kjent den feiteste stykningsdelen. Til tross for at grisen ikke lenger blir magrere, så fører avlsarbeidet likevel til at den blir mer fôreffektiv. Dette er en av de viktigste egenskapene vi har i avlsmålet, og framgangen er derfor ikke ubetydelig, selv om vi ikke ser dette igjen i årets Ingris-tall. I 2023 er det nær 428 tusen slaktegris og 324 besetninger bak nøkkeltallene for slaktegris., Dette er en reduksjon på vel 34 000 slaktegris og 20 besetninger sammenliknet med 2022. 

Lavere fôrforbruk og høyere tilvekst med SPF 
For slaktegris er det svært store forskjeller i daglig tilvekst og fôrforbruk mellom besetninger med SPF og de med konvensjonell helsestatus. SPF-grisene har i gjennomsnitt 1148 gram daglig tilvekst, mens konvensjonell gris vokser 25 gram mindre per dag med sine 1123 gram i daglig tilvekst (figur 4). Denne forskjellen i tilvekst gjør at SPF slaktegrisen trenger fem færre dager på å bli slakteferdig. 

Konvensjonell slaktegris bruker i gjennomsnitt 2,72 FEn per kilo tilvekst, noe som er 0,09 FEn mer per kilo tilvekst enn SPF-gris med sine 2,63 FEn i snitt. For en slaktegris som vokser 92 kg utgjør denne forskjellen ca. 8 kilo fôr. 

Best resultater med Duroc far hos slaktegris 
Slaktegrisbesetningene er kategorisert etter om de har minst 75 prosent av grisen med en av kombinasjonene TN70 mor og Duroc far eller TN70 mor og Hampshire far. Dersom det er andre rasekombinasjoner er ukjent rase havner de i kategorien annet. Det er store forskjeller i resultat mellom rasekombinasjonen. Når det gjelder daglig tilvekst har grisene med Duroc far i gjennomsnitt 1149 gram som er 54 gram høyere enn de med Hampshire far med 1095 gram per dag. Slaktegris med Hampshire far har i gjennomsnitt 2,76 FEn i fôrforbruk. Dette er 0,13 FEn høyere enn de med Duroc far som har 2,63 FEn i gjennomsnitt (figur 5). Forskjellen utgjør ca. 12 kg kraftfôr per slaktegris i favør de med Duroc far. 

Se også:

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.