Search

Meny

Båndleggingen av Delta er opphevet

Torsdag 9. april 2026 kom prøveresultatene fra andre runde med testing for Salmonella på teststasjonen Delta i Løten. Alle prøvene var negative. Båndleggingen er derfor opphevet, og rånetesten vil gradvis gå tilbake til normal drift.
Del dette innlegget:

Etter den positive testen for Salmonella Agona på Delta 13. februar 2026 har anlegget vært båndlagt. I tråd med regelverket har Mattilsynet og Norsvin gjennomført to prøverunder med 30 dagers mellomrom. Begge ga negative prøveresultater. Norsvin har i perioden fulgt en omfattende saneringsplan.

En stor takk til alle ansatte som har bidratt til en grundig sanering av anlegget med stor arbeidsinnsats og samarbeidsvilje.

Tidligere nyheter om situasjonen på Delta:

Negative prøver ved Delta

Tiltak mot Salmonella ved Delta Norge 

Salmonella på ett av Norsvins anlegg 

Oppdatering angående saneringsplan for spredning av husdyrgjødsel (17.04.2026)

Håndtering av husdyrgjødsel fra Delta og smittet besetning
Norsvin har fått godkjent av Mattilsynet en plan for håndtering av husdyrgjødsel fra Delta. Bakgrunnen for tiltakene er at det tidligere i år ble påvist Salmonella Agona i to binger på teststasjonen. Husdyrgjødsla vil bli håndtert i tråd med krav og føringer fra Mattilsynet, og på en måte som hindrer smittespredning.

Norsvin har avtale med lokale kornprodusenter om spredning av husdyrgjødsel. Som et standard smitteverntiltak unngår Norsvin spredning av husdyrgjødsel på arealer hos produsenter som holder svin eller fjørfe. Gjødsla spres utelukkende på arealer der det dyrkes korn. Nedpløying og nedmolding skjer fortløpende og parallelt med spredningen, og all gjødsel skal være pløyd og moldet ned senest innen 24 timer etter spredning. Det etableres også buffersoner mot tilgrensende arealer med beite eller annen dyrket mark. Innenfor buffersonene spres det ikke husdyrgjødsel, og buffersonens bredde er satt til 10 meter.

Saneringsplanene for Delta er helhetlige og omfatter alle relevante smitteveier, inkludert håndtering av husdyrgjødsel. Tiltakene som er planlagt og gjennomføres, skal sikre at spredning av gjødsel ikke medfører risiko for smitte.

Det vises til Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende storfe og svin § 10 pkt. 4.

Forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomsten av salmonella hos levende storfe og svin – …

Spørsmål om gjødselhåndtering og/eller saneringsplan kan rettes til:

Jeanette Wetzel, +47 916 99 520

Kristoffer Øibakken, +47 458 43 984

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.