Denne artikkelen er et utdrag hentet fra Fagbladet Svin. Peer Ola Hofmo (bildet) har sammen med Bjørn Lium forfattet artikkelen «Svinenæringens innsats for bedre dyrevelferd». Hofmo er pensjonist, dr.scient. og tidligere overveterinær i Norsvin. Lium er også pensjonist, dr. scient og har tidligere jobbet i Helsetjenesten for svin og har vært svineansvarlig i Veterinærinstituttet.
Utviklingen som skildres i en ny artikkel av Bjørn Lium og Peer Ola Hofmo, viser en næring som har endret seg i både struktur, holdninger og praksis. Artikkelen «Svinenæringens innsats for bedre dyrevelferd» er i sin helhet publisert i Norsk Veterinærhistorisk Selskaps årbok for 2025 og tar utgangspunkt i Brambellkommisjonens fem friheter. Den dokumenterer hvordan norske griser i dag har vesentlig bedre helse og livskvalitet enn tidligere generasjoner – til tross for større besetninger og mer effektiv produksjon.
Fra tusenvis av småbruk til færre, større og mer profesjonelle besetninger
Svineholdet i Norge har endret seg dramatisk siden 1990-tallet. Antall besetninger er redusert fra nesten 8000 til rundt 1600, samtidig som antallet årspurker per besetning har økt fra 23 til 88. Mens produksjonen er mer konsentrert, har resultatene gått i motsatt retning av det kritikere av industrialisert husdyrhold ofte frykter. Produktiviteten har økt kraftig, men uten at det har gått på bekostning av dyrevelferden. Tvert imot viser tallene en nedgang i både spedgris- og smågrisdødelighet samtidig som purkene føder flere levende grisunger. Effektiviteten skyldes blant annet bedre drift, bedre helsestatus og mer presis fôring. Overgangen til Topigs Norsvin Z-line i 2013 har også bidratt til purker med bedre moregenskaper, flere funksjonelle spener og sterkere bein – faktorer som igjen gir lavere dødelighet og bedre overlevelse fra fødsel til avvenning.
Et lovverk som skjerpet kravene – og endret hverdagen i fjøset
En gjennomgang av lov- og forskriftsutviklingen viser en jevn innstramming av kravene til oppstalling, behandling og miljø. Særlig viktige vendepunkter var dyrevern¬lovene i 1935 og 1974, innføringen av produksjonsdyrforskriften i 1992 og forskriften om hold av svin i 2003. Her ble det stilt krav om tett gulv på liggeplass, forbud mot rutinemessig fiksering og krav til rotemateriale og redebygging.
Dyrevelferdsloven av 2009 introduserte et fundamentalt nytt prinsipp: At dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdi. Med Dyrevelferdsprogrammet for svin, som ble obligatorisk fra 2020, ble kravene ytterligere systematisert. Programmet innebærer faste veterinærbesøk, dokumenterte rutiner for oppfølging av syke dyr, krav til miljø og tetthet, og mulighet for økonomiske trekk for besetninger som ikke følger reglene.
Moderne drift: Fra mørke binger til klimastyring, puljedrift og «alt inn – alt ut»
Historisk sett var grisens hverdag tøff. Fram til midten av 1900-tallet sto dyrene ofte i mørke og fuktige husdyrrom gjennom vinteren, mens fôringen var uforutsigbar og lite næringsrik. Med framveksten av spesialiserte grisehus etter 1960 ble klima- og miljøforhold gradvis bedre, men det var først de siste tiårene at de store løftene kom.
Overgangen til seksjonering og puljedrift har vært en av de mest avgjørende endringene. Den gjør det mulig å tømme og vaske avdelinger mellom puljer, redusere smittepress og sørge for jevnaldrende grupper som er lettere å følge opp. Veterinærer i slaktegrisbesetninger rapporterer om opptil 40 prosent lavere antibiotikabruk etter innføring av puljedrift og faste leverandører med definert helsestatus.
Et annet viktig steg er endringen i fødebingestørrelser. Stortinget har vedtatt at fremtidige fødebinger skal være minst 7,5 kvadratmeter, og fra 2027 blir det totalforbud mot fiksering av purker. De fleste nye bygg de siste ti årene har allerede tatt høyde for dette, og i 2023 var nesten 80 prosent av besetningene helt uten fiksering.
