Search

Meny

Frist for registrering til årsstatistikken i InGris 2026

I februar starter arbeidet med å oppsummere årsstatistikken for svineproduksjon i InGris for 2025. Det er viktig for produsenter og for næringen som helhet at alle medlemmer registrerer sine data for 2025 innen 15. februar 2026.
Del dette innlegget:

Foto: Animalia/InGris

Les saken på Animalia sine sider

Nå som 2025 er lagt bak oss, er det tid for å oppsummere produksjonsåret med statistikk, rapporter og analyser av svineproduksjonen. For at dine data skal bli med i Ingris årsstatistikk for 2025, må alle registreringer fra fjoråret være fullført innen 15. februar 2026.

Ingris-data er viktige for hele svinenæringen

Fullstendige og korrekte data er ikke bare nyttige for deg som produsent – de er også viktige for dokumentasjon av utviklingen i norsk svineproduksjon, samt for forskning, avlsarbeid og prognoser for fremtidig kjøttproduksjon. Opplysningene dine behandles konfidensielt og offentliggjøres aldri uten samtykke.

Dette må være på plass

Alle hendelser fra 2025 skal registreres. Punktene under gir en god oversikt over hvilke områder som bør sjekkes spesielt nøye. På denne måten vil man unngå feil og mangler i datagrunnlaget for årsstatistikken:

Purker

  • Registrer alle innmeldinger, utmeldinger, bedekninger, grisinger og avvenninger – også siste pulje i 2025.
  • Kull som er født, men ikke avvent i 2025, skal registreres som grising. 

Smågris og slaktegris

  • Registrer innmeldinger, salg/slakting, overføringer mellom avdelinger, døde griser og fôrforbruk/fôrstatus i alle perioder og puljer avsluttet i 2025.
  • Husk status ved periodeslutt i 2025.
  • Perioder som avsluttes etter 01.01.2026 kommer med i neste års beregninger. Kontroller at alle døde griser er registrert – mangler her gir ofte feil.
  • Sjekk at innmeldinger og salg/slakt er knyttet til riktig avdeling.
  • Manglende eller ufullstendig fôrregistrering kan føre til at hele perioder blir utelatt fra statistikken.

Kvalitetskontroll og rangering

Registrerte data gjennomgår en kvalitetskontroll som innebærer en manuell gjennomgang av resultatene av Ingris teamet. Produsenter med små feil kan bli kontaktet for korrigeringer, men ved mange feil eller store mangler kan hele eller deler av besetninger bli ekskludert.

For å bli rangert må følgende være gjort:

  • Smågris/slaktegris: registrert fôrforbruk og minst 80 % av årsproduksjonen.
  • Satellitter: minst tre puljer. Purker/purkeringer: registreringer for hele årsproduksjonen.

Trenger du hjelp?

Kontakt Ingris brukerstøtte hos Animalia eller dine rådgivere.

Ingris brukerstøtte 📞 Tlf: 230 59 800 – Tastevalg 2 og 2 (hverdager 09–15)

📧 E-post: ingris@animalia.no

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.