Nyttårsbrev fra styreleder

Styreleder Per Inge Egeland ser tilbake på utviklingen i svinenæringen og peker fremover mot nye muligheter, markedsbalanse, avl og framtidstro i sitt nyttårsbrev.
Del dette innlegget:

Foto: Tom Erik Holmlund/Fagbladet Svin

Godt nytt år gode svineprodusentar

Eit nytt år ligg føre oss med mange nye muligheter. Muligheter har me for øvrig alltid, men til tider er desse reduserte med ulike grunnar. Dette året, som i skrivande stund er inne på andre dagen, har veldig mange muligheter me har som organisasjon jobba mykje for dei siste åra. Rett nok har me hatt ein viss ubalanse i forholdet smågris og tilgjengelege slakegrisplasser. Dette vil etter slik det ser ut til løyse seg ut over i året skal ein tru kalkylar til slakteri og signal frå byggleverandørar. Sjeldan har det vore så mange henvendingar på nye bygg, spesielt til slaktegris. Me treng ein økonomi framover som vil gje litt fart i fornying av apparatet, dette trengs hvis me skal halde tritt med teknologien som vil gje oss ei økonomisk utteljing på avlmaterialet. Nå skal ikkje eg øydeleggja stemninga, men marknadsbalansen er skjør for komande år, 800 tonn. Det er fire-fem slaktegrisfjos. La oss ha det med oss i tankane for framtida, vårt ynskje er å forsyna den norske marknaden med 100%, helst mindre og ikkje så mykje meir.

Noko av den forklaringa kan me nok finna i fjorårets Gris i der det var 150 unge (under 35 år) tilstades. Det summa godt under ung bonde samlinga før middagen som er eit sikkert teikn på at det er stor framtidstru i næringa. Ein annan faktor er auken i PGE som kjem nå dei to fyrste vekene i januar og reduksjon av omsetjingsavgifta i veka etter, dette vil gje eit bra pluss i Db etter Norsvin sine kalkylar.

At vårt samarbeid med Topigs Norsvin er fruktbart er det liten tvil om. Og det ser ikkje ut som det stopper med det fyrste. Topplinja har vakse med over tre hundre prosent sidan starten i 2014 og etter mange tunge investeringar i bygg og genetisk materiale, begynner det å gje gode resultat til eigarane, Norsvin og Topigs Group i Nederland. Kva resultatet for 2025 blir er ikkje heilt klart ennå, men det blir all time high som det heiter på godt nynorsk. At våre genetiske produkter er etterspurt ute i den store verda gjer oss svineprodusentar her det aller beste avlsproduktet som gjer at me kan ta ut gode og for det meste stabile marginar. Sjøl med ein liten overproduksjon i 2023-2024 så klarte me å halde ein positiv økonomi. Det er ikkje sjølsagt hjå våre kolleger i Nederland og Europa for øvrig.

Avlsmodellen blei endra på ettersommaren i fjor. Eg skulle helst sett at dette var gjort i eit vedtak og ikkje med to. Uansett så er administrasjonen godt i gang med å sikre våre krav til avtalen vår med Topigs Norsvin. Når ein les avlsbesetingsoppgjeret ser me at dei nye avlsbesetningane og der neste generasjon har tatt over av ungdommen er i ferd me å fornye og forsterke avlsframgangen, det imponerer meg stort. I samarbeid med dei ansatte dreg alle avlsframgangen til stadig nye høgder. Teori og praksis iblanda noko nerdet galskap, gjer at stadig meir av verda vil ha norsk genetikk i sine dyr og det kan me takka avlerane, forskere og avlsavdeling skikkeleg for.

Ein snakkis gjennom 2025 har vore konsesjon, eller rettare sagt endring av forholdstal mellom purke og slaktegris. I realiteten er det endring av konsesjon då denne reknes i slaktegriseiningar. Styret hadde denne saka til diskusjon i vårt desembermøte. Kort fortalt så landa me på at konsejonsregelverk ikkje har noko med produksjonstilpasning eller marknadsregulering å gjer. Regelverket er til for å ha ei så spreidd produksjon som råd er innafor dei føringane som er i dag. Me meiner og at ei endring av forhold mellom purke og slaktegris (i dag er 20 slaktegris ei purke) ville leggje press på ei høgare sentralisering i næringa. Med denne argumentasjonen synes me de er rett og ikkje røre dette regelverket no, heller bruke tida framover til å tenke litt på korleis me skal ruste oss for framtida med dei føringane som ligg i dag.

Før jul varsla eg valnemda at eg ikkje tek attval som styreleiar og vil dermed avslutte ei lang og enormt interessant reise i Norsvin der eg har vore innom alle ledd i organisasjonen. Eg vil gje alle dei unge som er med oss eit råd; får du eit tilbod om tillitsverv så er mi klare oppmoding, sei ja! Det blir garantert ei reise du vil sjå attende på med eit smil rundt munnen.

Med desse orda vil e gynskje alle medlemmer eit nytt og spennande år.

Beste helsing frå Per Inge

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.