Search

Meny

Nytt studiekurs: Kunnskapsløft for bedre svinehelse

Nå er sesongens studiekurs fra Norsvin klart til bruk. Tema i kurset er svinehelse og skal bidra til kunnskap, holdninger og gjennomføringsevne for bedre helse og smitteforebygging i svinebesetningene slik at vi sammen holder norske griser friske.
Del dette innlegget:

Hovedbilde: Ricardofoto

Norsk svineproduksjon har en unik helsestatus, men økt reisevirksomhet og endringer i driftsformer gir nye utfordringer. Med oppdatert kunnskap om smittevern, sykdommer og forebyggende tiltak kan vi sammen sikre og forbedre dyrehelse, dyrevelferd, bærekraft og økonomi i norsk svineproduksjon. Ved å delta på vinterens studiekurs få du innsikt i hvordan du kan beskytte din besetning og bidra til å bevare Norges posisjon som verdensledende på svinehelse. Svineprodusenten er smittevernsjef i eget dyrehold 

I kurset lærer du om:  

  • De vanlige smittestoffene bakterier, virus og parasitter 
  • Den unik gode svinehelse i Norge med fravær av alvorlige sykdommer som Afrikansk svinepest, PRRS og MRSA. 
  • Smittefare fra utlandet og viktigheten av å unngå import av smitte via levende dyr, matvarer og utstyr.  
  • Systematisk samarbeid mellom produsenter, rådgivere og myndigheter som er nøkkelen til god svinehelse og beredskap.  
  • Betydningen av friske dyr: God dyrevelferd gir lavt klimaavtrykk, mindre antibiotikabruk og bedre økonomi.  
  • Smittevern i praksis med biosikkerhet, risikofaktorer og effektive tiltak for å hindre smittespredning.  
  • Internt smittevern og renhold som daglig renhold, vaskeprosess, desinfeksjon og opptørking 
  • Økt motstandskraft gjennom immunitet og vaksinasjon 
  • Utegris og spesielle ting i forhold til helse 
  • Vanlige sykdommer og skader i norske grisehus. Gjenkjenning av symptomer og forebygging av sykdommer hos purker, smågris og slaktegris.  
  • Oppfølging av syke og skadde dyr gjennom observasjon, oppfølging, bruk av sykebinge og dokumentasjon 

Kursmateriell 

Studiemateriellet til kurset består av studiehefte, diskusjonsoppgaver og 12 videoer med fagpersoner og svineprodusenter som ligger på YouTube-kanalen til Norsvin SA og spillelisten «Kunnskapsløft for bedre svinehelse». Det tykte studieheftet er sendt ut til alle medlemmer i Norsvin og en digital versjon ligger på Norsvins hjemmeside.  

Bli med i studiering 

Det er lang tradisjon med studieringer i Norsins lokal- og fylkeslag. Vi håper på mange blir med på denne lokale aktiviteten. Studieringer er viktige faglige og sosiale møteplasser for grisefolk. Kursmateriellet er i utgangspunktet laget for studieringer i Norsvins lagsapparat, men har du ikke mulighet til å delta der så er det også godt egnet for selvstudier. Studieheftet er også tenkt å som et oppslagsverk om svinehelse og sjukdommer til å på fjøskontoret 

Kurset er primært laget for svineprodusenter og ansatte i næringen, men er tilgjengelig for alle interesserte. 

Startside for studiekurset

Relaterte innlegg
Search
Facebook Instagram Linkedin
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.