Ei lys framtid i møte

I fjorårets julehilsen var overskriften «et mulighets år er i sikte. Ja hvordan ble året 2025, ble det et mulighetssår for Norsvin og norske svineprodusenter?
Del dette innlegget:

I fjorårets julehilsen var overskriften «et mulighets år er i sikte. Ja hvordan ble så året 2025, ble det et mulighetssår for Norsvin og norske svineprodusenter? Sett fra min stol mener jeg året 2025 har vært et godt år, og et mulighets år med viktige tilrettelagte rammer for framtidige utviklingsmuligheter. Ja, rett og slett ei lys framtid i møte. 

Hva bygger så denne optimismen på? En god og stabil markedssituasjon for svinekjøtt, med mulighet for å kunne ta ut en god svinekjøttpris i markedet, er viktig for våre eiere og deres muligheter til å ha en stabil og god økonomiske og utvikling framover. Samtidig ser vi at den fantastiske effektivitetsutviklingen av avlsmateriale fortsetter, med stor verdiskaping for norsk svineproduksjon. God økonomi og gode framtidsutsikter for våre eiere er viktig for Norsvin som bedrift, både på kort og lang sikt.

Det var med store forventninger vi gikk inn i 2025 til hvordan våre nye avls- og test anlegg,, Delta, Sigma og Dalfarmen, ville fungere og bidra til å styrke arbeidet med å oppnå vårt mål om stor avlsframgang, styrket biosikkerhet, samt videreutvikle og styrke vår posisjon som leverandør av verdensledende svinegenetikk globalt. Konklusjonen etter vel et års drift er at den store satsingen på disse anleggende, samt overgang til SPF i foredlingsbesetningene, har innfridd våre forventninger og vel så det.

Olav Eik-Nes, Administrerende direktør i Norsvin. Foto: Tom Erik Holmlund, Fagbladet Svin

Det er også svært gledelig med regelmessige tilbakemeldinger fra det internasjonale markedet om at vi tar nye markedsandeler, og at vi styrker vår konkurransekraft gjennom nye utprøvinger i konkurranse med våre konkurrenter. Denne utviklingen er et sterkt bidrag til det svært gode økonomiske resultatet for Topigs Norsvin og Norsvin i 2025. 

Topigs Norsvin og Norsvin jobber nå med utarbeidelse av strategisk plan for perioden 2026 til 2030. En del av dette arbeidet innebærer et langtidsbudsjett med store ambisjoner. Ambisjoner som bygger på sist års utvikling av våre raser sin økte konkurransekraft i forhold til konkurrentenes avlsmateriale. En ambisjon og retning som skal forsterkes gjennom ytterligere økte satsinger på FoU, avlsarbeidet, produktmarkedsføring og salg.

Som ledd i denne satsingen har Norsvin utarbeidet et veikart for strategisk fokus, prioriteringer og satsingsområder. Dette omfatter områder som vil berøre vår eierorganisering, fagsenter for gris, kommersiell global virksomhet, nasjonalt senter for reproduksjonsteknologi og genetisk produktutvikling.  

Vi har i høst vært delaktige i arrangementet Gris i 25′, som etter min mening var tidenes beste, både faglig, teknisk og sosialt. Spesielt gledelig var den store interessen fra unge svineprodusenter som ønsker å satse på svineproduksjonen. Det er derfor svært viktig at Norsvin bidrar til å sette trykk at investeringsmidler til restaurering og nybygg blir prioritert til svinenæringa, for å realisere og materialisere denne positive interessen framover.  

Med ønske om ei fredelig og god jul, og et godt nytt år, til dere alle som jobber hardt hver dag for å opprettholde og videreutvikle en svært viktig næring i norsk landbruk og matproduksjon. 

Med vennlig hilsen  

Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin SA   

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.