Din besetning, dine tall: Slik sikrer du korrekt årsstatus

For å få en nøyaktig oversikt over det økonomiske resultatet i din produksjon, er det viktig å gjennomføre en statusopptelling av dyrene ved årsskiftet.
Del dette innlegget:

Tekst: Øystein Moen, fag- og organisasjonsrådgiver i Norsvin
Foto: Ricardofoto

Anbefalte statusverdier pr. 31.12.2025 

Norsvin publiserer årlig anbefalte statusverdier, utarbeidet i samarbeid med fagpersoner fra slakteriene.  

Under finner du de anbefalte verdiene for ulike dyregrupper: 

Dyregruppe/verdienhet Verdi (kr) pr. 31.12.25 
Drektighetsdag 75 
Verdi per liv, spe-, små- & slaktegris 760 
Verdi per kg levendevekt, spe-, små- & slaktegris 19 
Råner 2940 
Avlspurke 5003 
Bedekt ungpurke 5978 
Ubedekt ungpurke 5297 

Eksempel: 
En slaktegris på 120 kg vil ha en verdi på: 
760 kr + (120 kg × 19 kr/kg) = 3040 kr 

Slik bruker du statusverdiene 

  • For deg som har ajourført Ingris purkedel, finner du enkelt korrekt verdi ved å ta ut en P-rapport for året som helhet. Der kommer det frem antall avlspurker, bedekte ungpurker og rekruttpurker ved starten og slutten av året. I tillegg vises antall drektighetsdager ved start og slutt. Alt dette legges inn i hjelpeskjemaet.     
  • For deg som gjør vareopptelling på antall smågris eller slaktegris ved årslutt, så finnes det et hjelpeskjema for statusopptegnelse med mer detaljert inndeling etter vekt for smågris og slaktegris enn det som benyttes i skatteregnskapet. 

Last ned hjelpeskjemaet her: 
Hjelpeskjema – Statusverdier 

Prinsipper bak statusvurderingene 

  • Smågris og slaktegris vurderes etter reell verdi. 
  • For purker, råner og ubedekte ungpurker gjøres en avveining mellom slakte- og avlsverdi. 
  • Verdien for avlspurker og bedekte ungpurker inkluderer ikke drektighetsverdi, da denne beregnes separat ut fra antall drektighetsdager. 

Driftsregnskap og lønnsomhetsvurdering 

Driftsregnskap gir deg oversikt over den økonomiske driften i virksomheten, og er et sentralt verktøy for lønnsomhetsanalyse og styring. Er du kombinertprodusent og ønsker å dele lønnsomhetsvurderingene i svineproduksjonen opp i smågrisproduksjon og slaktegrisproduksjon, vil du ofte få et problem med driftsgreinsanalysa. Her måtte du evt. «selge» smågris til slaktegrisproduksjonen og fordele fôret mellom dyra. En slik fordeling gjøres enklest via Ingris.

Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.