Studiekurs (2025) Stolt Svinebonde

Studieenhet 2

Norsvin og Topigs Norsvin

Hva er Norsvin SA

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av ca. 1100 norske svineprodusenter. Styret i Norsvin SA består av fem svineprodusenter og to ansatte. Medlemmene er organisert i fylkeslag som igjen kan være organisert i lokallag med lokale aktiviteter og tillitsvalgte.

Norsvin arbeider kontinuerlig med utvikling av et avlsmateriale av høy kvalitet, for den norske svinebonden, og til kunder over hele verden. I mer enn 60 år har vi avlet for effektivitet og kvalitet i alle ledd. Det har gitt et avlsmateriale med unike egenskaper, og gjort norsk gris ettertraktet internasjonalt. Norsvin Landsvin og TN Duroc tilbys nå kunder over hele verden gjennom Topigs Norsvin.

ansatte
0
med doktorgrad
0
eiere
0
fylkeslag
0
avlsbesetninger
0
doser rånesæd/år i Norge og globalt
0
millioner produserte slaktegris/år med Topigs Norsvin -genetikk
0

1,4 millioner griser genotypet til nå i avlsarbeidet

Avlsselskap og interesseorganisasjon

Norsvin er først og fremst et avlsselskap, men arbeider også med svineprodusentenes næringspolitiske interesser, og jobber aktivt for gode rammebetingelser i norsk svineproduksjon.

Topigs Norsvin

Norsvin er medeier i selskapet Topigs Norsvin som selger og markedsfører vår genetikk i hele verden.

Utstrakt forsknings- og utviklingsarbeid

Norsvin og Topigs Norsvin investerer årlig mer enn 360 millioner kroner i forskning, utvikling- og avlsarbeid.

Aktiv fagformidler

Norsvin formidler svinefag til svineprodusenter og andre gjennom Norsvinskolen, seminarer og studiekurs.

Internasjonal virksomhet gjennom Topigs Norsvin

Topigs Norsvin siden 2014

Ble etablert i 2014 og eies i hovedsak av norske og nederlandske svineprodusenter.
Norsvins internasjonale virksomhet skjer gjennom dette selskapet.

33,5 % av Topigs Norsvin er norskeid

Norsvin International Holding eier 33,5 % og Topigs eier 66,5 % av Topigs Norsvin. Norsvin International Holding eies igjen av 55 % Norsvin, 23 % Nortura, 16 % Felleskjøpet Agri og 6 % Norsvin Invest.

Topigs Norsvin er nr. 2 i verden på svinegenetikk

Topigs Norsvin er til stede med produkter i mer enn 50 land. Norsvin er leverandør av genetikk. Hybridpurka TN70 er et flaggskip og utsolgt i flere markeder. Norsvin Landsvin og TN Duroc utvikles i Norge.

Norsk gris er en internasjonal suksess

Norsk gris er etterspurt – hver 5. gris i verden har Norsvin-genetikk. Den gode dyrehelsa, fôreffektivitet og mer enn 20 år med løsdrift gir forsprang i konkurranse med internasjonale genetikkleverandører.

Norsk avlsarbeid er 70 % finansiert fra internasjonalt marked

Topigs Norsvin bruker årlig over 360 millioner kroner på forskning, utvikling og avlssystemet i Norge og Canada.

Topigs Norsvin styrker verdiskapningen og betyr mye for norske svineprodusenter

Topigs Norsvin satser mye på forskning, utvikling og innovasjon. utvikling og innovasjon. Avlsframgangen er doblet siden 2014. Utbytte fra Topigs Norsvin til norske svineprodusenter kommer i form av økt avlsframgang.

Internasjonal finansiering – en forutsetning for avlsarbeid i Norge

Det norske markedet er er ikke stort nok til å finansiere utvikling av en konkurransedyktig svinegenetikk. Uten internasjonale samarbeidspartnere og suksess hadde Norsvin i dag kun vært en interesseorganisasjon med import av avlsmateriale.

Avl og semin

Vi avler bærekraftig

Norsvin avler for en gris som er frisk og fungerer godt i bingen, er sosial, har god tilvekst, god dyrevelferd og god dyrehelse. Purka skal være en god mor og ha en lang livstidsproduksjon med store, friske kull. Klimaavtrykk og dyrevelferd er svært viktig i utviklingen av fremtidens gris.

Balansert avl

Begrepet «brede avlsmål» vil si at flere egenskaper er inkludert i avlsmålet. I Norsvins avlsmål er det inkludert helse- og livskraftsegenskaper i tillegg til produksjonsegenskaper. Den norske grisen skal vokse bra og utnytte fôrressursene godt, ha god kjøttkvalitet, være funksjonell og frisk for å gi et godt utgangspunkt for god dyrevelferd, og gi god lønnsomhet til bonden. Gjennom brede avlsmål oppnår vi en god utvikling for mange egenskaper samtidig, noe som er viktig for balansert avl der både helse, dyrevelferd og produksjonseffektivitet blir ivaretatt.

Hva er en avlsverdi?

  • En avlsverdi er en tallfesting av verdien av et dyrs gener. Den sier noe om hvor godt vi forventer at dyret presterer for en gitt egenskap.
  • Et dyr har avlsverdier for mange forskjellige egenskaper. Per i dag beregner vi avlsverdier for bortimot
    100 egenskaper.

Hva er et avlsmål?

Et avlsmål angir retningen i avlsarbeidet. Avlsmålet spesifiserer hvilke egenskaper som skal utvikles gjennom avl, og hvor mye hver egenskap skal vektlegges.

Vekting av egenskapsgrupper i avlsmålet

FIGUR: Kakediagrammene viser hvor mye vekt som er tillagt hver egenskapsgruppe i avslmålet for landsvin og duroc. Egenskapsgruppene inneholder egenskaper som tilhører samme kategori, f.eks. inneholder produksjonsgruppen egenskaper som tilvekst og fôrforbruk, og robusthetsgruppen inkluderer blant annet helseegenskaper, eksteriør og overlevelse. Hvor mye vekt én egenskapsgruppe får er ikke avhengig av antall egenskaper i gruppen, men hvor viktig den egenskapsgruppen er relativt sett for hver rase.

Genominformasjon har revolusjonert avlsarbeidet

Mer enn 10 år med genomisk seleksjon i avlsarbeidet

Genomisk seleksjon er et verktøy som brukes for å øke sikkerheten i avlsverdiene ved å nøyaktig beregne slektskap mellom alle dyrene i populasjonen. I 2014 begynte Topigs Norsvin å bruke genomisk seleksjon i avlsprogrammene, som et av de første svineavlsselskapene i verden.

På gårdsnivå kan man tydelig se effekten av genomisk seleksjon. Vi ser forbedring i mange egenskaper siden 2014, for eksempel økt tilvekst for TN Duroc og en økning i antall spener samt flere avvente grisunger for Norsvin Landsvin. Sistnevnte skyldes i stor grad økt overlevelse.

Genominformasjon brukes også for å identifisere spesielt interessante områder på grisens genom, områder som er assosiert med spesifikke egenskaper. Avdekkes mutasjoner (endringer) i slike viktige områder er det essensiell informasjon, fordi mutasjoner kan ha stor innvirkning på egenskaper, f.eks. når det gjelder dyrevelferd eller produktivitet.

Alle råner på Delta Norge genotypes før seleksjon til test

Vevsprøve
DNA-innsamling
Genotyping
Genomisk seleksjon
Seleksjon til rånetest

Genredigering

Genredigering representerer nye muligheter innen genteknologi fordi det muliggjør presise modifikasjoner av et genom. Identifiseringen av funksjonelle gener ved genredigering kan bidra til viktige genetiske markører for bruk i tradisjonell avl. På den måten gir genredigering en svært verdifull verktøykasse, selv om dagens regelverk ikke tillater bruk av genredigering i husdyravlen.

Hva er genom?

Genom er hele den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA.

Avlsbesetningene

Foredlingsbesetningene har en viktig rolle i norsk svineavl. De er på toppen av avls- og helsepyramiden og det er der alle seminråner fødes. De produserer avlsdyr og bidrar med store mengder data inn i avlsarbeidet. Det er 24 Norsvin Landsvin-besetninger og åtte TN Duroc-besetninger, samt én besetning for oppformering av Z-linje. Foredlingsbesetningene har avtale om avlsarbeid med Norsvin. 

Formeringsbesetningene kjøper purker fra foredlingsbesetningene og er bindeleddet mellom renavlskjernen og bruksbesetningene, og viderefører den avlsmessige framgangen. De har som hovedoppgave å produsere og selge hybridpurker, TN70-purker, av god avls- og helsemessig kvalitet.

Det er dyra som er drivkraften

I 2016 overtok Monika Bratland og Cato Aarsland som eiere og drivere av besetningen på Bratland gård, beliggende i Hå kommune i Rogaland. Det første de gjorde var å legge om til SPF, som en av de første foredlingsbesetningene i landet. Besetningen er i 2024 jubilant, med 25 år å se tilbake på som avlsbesetning. Hva passer vel bedre enn å markere jubileet med å vinne avlsbesetningsoppgjøret for landsvin?

Registrering av data hos bonden

For å sikre et målrettet og effektivt avlsarbeid, er det mange registreringer som gjøres ute i avlsbesetningene. Disse registreringene gir oss viktig informasjon om dyrets prestasjon og funksjon i miljøet det lever i, som igjen gjør at Norsvin kan sørge for at dyrene er godt egnet for dette miljøet. Alt av feltregistreringer skjer gjennom driftsstyringsprogrammer som kommuniserer med Norsvins databaser.

Årlige avlsbesetningsoppgjør

Avlsbesetningene rangeres hvert år i et foredlings- og formeringsbesetningsoppgjør. Hensikten med oppgjørene er å stimulere til god drift i besetningene. Faktorer som virker inn på oppgjøret er blant annet at protokoller for datainnsamling følges, og at seleksjonen av dyr gjøres best mulig.

Besetningen til Helga og Hans Ole Erikstein troner øverst blant durocavlerne i oppgjøret for 2023-2024. I tillegg til den viktige produksjonen av testråner til Delta Norge, er det de siste årene også eksportert mye duroc fra Skoe gård i Telemark til kunder i internasjonale markeder.

Hvorfor norsk avlsarbeid på gris?

Norsvin har drevet organisert avl på norsk gris i mer enn 60 år. Det startet i Skjåk i Gudbrandsdalen i 1953. Norsk Svineavlslag, som senere har blitt til Norsvin, ble stiftet i 1958. Avlsbesetningssystemet ble etablert i 1963. Besetningene er engasjerte, har bidratt og skapt et fantastisk produkt, Norsvin Landsvin, ei morlinje som i dag er verdensledende i sitt slag. Norsk svineavl har vært langt framme i løypa og først ute med ny teknologi og kunnskap.

Norsk avlsarbeid på gris har sikret en gris som er tilpasset norske forhold. Det at vi i Norge i stor grad styrer retningen i avlsarbeidet har vært viktig. Fôr har alltid vært dyrt i Norge slik at fôreffektivitet har vært en sentral egenskap. Det har også blitt vårt viktigste konkurransefortrinn internasjonalt. Norge har strenge krav til dyrevelferd og hvordan vi oppstaller grisen. Norsk svineavl har i flere tiår vært basert på purker tilpasset løsdrift og slaktegris med lange haler. Nå er dette også blitt et ettertraktet fortrinn internasjonalt.

Norsk gris har konkurransedyktig kjøttproduksjon på grunn av godt og bærekraftig avlsarbeid over tid. Gjennom semin og livdyr kommer den genetiske framgangen alle til gode fra foredlingsbesetning til slaktegrisprodusent.

Kummen, Skjåk i Gudbrandsdalen

Genetisk flyt av livdyr og semin

Delta Norge - en høyteknologisk teststasjon

Med Delta Norge utvides testkapasiteten fra 3.000 til 5.000 råner i året, av rasene Norsvin Landsvin og TN Duroc. Nye tekniske løsninger og infrastruktur for storskala datafangst vil føre til en enda raskere genetisk framgang for de norske rasene.

  • SPF helsestatus
  • Individuell fôr- og vektregistrering (FIRE)
  • CT-skanning av levende råner
  • Kamerateknologi
  • Utvelgelse av råner for sædproduksjon og eksport

Delta Norge vil forbedre fôreffektiviteten og redusere karbonavtrykket hos slaktegrisen.

  • 67 % flere dyr med fôreffektivitetsmålinger
  • 15 % forbedring i total fôreffektivitet, sammenlignet med dagens avlsframgang
  • 50 % av de variable kostnadene i slaktegrisproduksjon er fôr

Teknologi

Utstrakt bruk av kamerateknologi i kombinasjon med maskinlæring tas i bruk på Delta Norge, og gir nye muligheter i avl for atferdsegenskaper.

Detaljerte fenotyper som registreres i stor skala på Delta Norge, legger til rette for vår balanserte avlsstrategi og gir oss en viktig datakilde for egenskaper knyttet til helse og robusthet. Dataene inkluderer eksteriør, overlevelse, defekter og beinhelse.

Bruken av FIRE fôrstasjoner gir omfattende innsikt i både fôreffektivitet, eteatferd og tilvekst.

CT i svineavlen

Topigs Norsvin var det første svinegenetikkselskapet som tok i bruk CT-skanning i stor skala, og er fortsatt det eneste selskapet som bruker CT til rutinemessige registreringer på seleksjonskandidater.

Alle råner på Delta Norge og Delta Canada blir CT-skannet ved 130 kg levendevekt.

Med Delta Norge økes antallet skannede råner per år fra 3.000 til 5.000. Antallet skannede råner på de to Delta-stasjonene økes fra 8.000 til 10.000.

Slakteegenskaper fra CT som er inkludert i avlsmålet er slakteutbytte samt utbytte av hver av de viktigste stykningsdelene (bog, kam, side og skinke) og sammensetningen av disse.

Slakteverdien kan nå økes på kundenivå, gjennom seleksjon for råner med høyere utbytte fra de mest verdifulle stykningsdelene, alt basert på CT-data.

Beinhelse (osteokondrose) er inkludert i avlsarbeidet basert på informasjon fra CT-bilder.

CT-teknologi øker slaktekvaliteten

CT-teknologi er et uvurderlig verktøy i avlsarbeidet for robuste griser med høy kjøttprosent og riktig slaktesammensetning, som er tilpasset ulike markedsforhold.

Kjøtt- og slaktekvalitet har stått sentralt i avlsarbeidet til Topigs Norsvin i mer enn 100 år. CT-teknologi ble tatt i bruk i avlsprogrammet for Norsvin Landsvin og TN Duroc i 2008. Nå skannes omtrent 10.000 renrasede råner hvert år på de to teststasjonene, Delta Norge og Delta Canada.

Ved å måle egenskaper direkte på seleksjonskandidatene, økes sikkerheten på seleksjonen for slaktekvalitet og robusthet.

I 2021 startet vi med bruk av informasjon fra CT-bilder av stykningsdeler inn i avlsarbeidet. Stykningsdelene kam, bog, skinke og side har ulik verdi og kan dermed vektlegges ulikt. Denne nyvinningen har satt en ny standard i avlsarbeidet for økt slakteverdi.

3D-presentasjon av overflaten til en gris fra CT-bilder. Det tas 1200 CT-bilder per råne.
Segmentering av et tverrsnitt av et CT-bilde. Hver farge representerer en av stykningsdelene av grisen: grønt: kam, rødt: side, lilla: innvoller.

Seleksjon for semin

Utvelgelse for seminproduksjon og eksport
Etter rånetesten på Delta Norge, blir de aller beste rånene valgt ut til seminråner for å videreføre den genetiske framgangen, og sikrer dermed høyeste mulig kvalitet på det genetiske materialet fra Norsvin.

Norsvin Landsvin- og TN Duroc-linjene

  • De beste 5–10 % av alle testede råner selekteres fra Delta Norge for å bli seminråner.
  • Råner av høy genetisk kvalitet som ikke velges ut til seminproduksjon, blir tilgjengelige for eksport.
  • Norsvin Alfa er den eneste seminstasjonen i Norge og betjener hele det norske markedet.
  • Bare de aller beste rånene (eliteråner) brukes til inseminering i foredlingsbesetningene,
    noe som gir et solid grunnlag for kontinuerlig genetisk framgang.
  • Norsvin Alfa fungerer også som en viktig seminsentral, gjennom distribusjon av genetikk
    av høy kvalitet for eksport. Dette inkluderer frosne og ferske doser av sæd fra
    Norsvin Landsvin, TN Duroc og Z-linje-råner.

Kvalitetskontroll av sæd

Det utføres streng kvalitetskontroll før distribusjon, både når rånene ankommer Norsvin Alfa og gjennom overvåking av hvert enkelt sæduttak.

Systemet CASA (Computer Assisted Sperm Analysis) benyttes for evaluering av sædens motilitet og morfologi. Alle protokoller følger internasjonale standarder (Global Male Reproduction Services).

Alle registreringer fra CASA lagres i skyen.

6,7 millioner dataregistre på enkeltcellenivå.

Forskning og innovasjon

Norsvin er forskning og innovasjon

Forskning er viktig for at Norsvin kontinuerlig skal kunne tilby svinegenetikk av høy kvalitet; for den norske svineprodusenten og til kunder over hele verden. Det gir god lønnsomhet, dyrevelferd og helse. Gjennom forskning, innovasjon og målrettet avlsarbeid skaper vi svinegenetikk i verdensklasse.

  • 18 forskere i Norsvin
  • 30 forskere totalt i Topigs Norsvin
  • 360 millioner kroner investeres årlig i forskning, utvikling og avl globalt
  • 45 pågående forskningsprosjekter totalt

Fra idé til implementering

Partnerskap

Sammen med våre partnere i Topigs Norsvin har vi forskningsaktivitet innen en rekke ulike områder.

Finansiering

De fleste forskningsprosjektene i Norge er delfinansiert av Norges Forskningsråd og/eller Innovasjon Norge, som er svært viktige bidragsytere til Norsvins utvikling av fremtidsrettede avlsprogram.

Omsetningsrådsmidler bidrar også til finansiering av avlsarbeidet i Norge.

70 % av kostnadene med avl, forskning og utvikling i Norge finansieres av det internasjonale markedet. De resterende kostnadene finansieres over omsetningsrådsmidler og forskningsrådsmidler.

Samarbeid

Norsvin og Topigs Norsvin samarbeider tett med andre aktører i bransjen, og har mange felles prosjekter med utdanningsinstitusjoner, fôrindustri, foredling og andre avlsorganisasjoner.

Investering

En betydelig del av omsetningen brukes på forskning, utvikling og drift av avlsarbeidet. Hvert år tilsvarer det totalt ca 360 millioner kroner for Norsvin og Topigs Norsvin, hvorav 170 millioner benyttes i Norge.

Implementering

Det er kort vei fra teori til praksis: resultatene av forskningsarbeidet implementeres kontinuerlig i avlsprogrammet.

Hva er hovedmålet med forskningen?

«Hovedmålet for forskningen i Norsvin og Topigs Norsvin er å løse oppgaver slik at vi kan avle for en best mulig genetikk. Fokuset er ofte på egenskaper som er vanskelig å registrere. Det kan være modeller eller metoder som vi trenger å utvikle for å få en bedre sikkerhet på avlsverdiene våre og utfordringer som dukker opp i markedet som vi ønsker å se nærmere på.»

Eli Grindflek, PhD, forskningsdirektør i Topigs Norsvin

I framtida kommer vi til å...?

«Det er vanskelig å se inn i glasskula, men jeg tror at i de ti neste årene blir det veldig mye fokus på teknologi, mer avansert teknologi både i fjøs og i forskningen generelt. Det for å kunne jobbe med egenskaper som det er vanskelig å jobbe med i dag. I framtida vil vi håndtere enda mye mer komplekse data slik at vi må bruke maskinlæring i større grad for å komme fram til de egenskapene som er mest mulig relevante.»

Dette er tema for noen av de pågående forskningsprosjektene i Norsvin og Topigs Norsvin

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.