Studiekurs (2025) Stolt Svinebonde

Studieenhet 3

God ambassadør for egen næring

Jeg synes ikke du skal være så redd for å være en ambassadør for næringa di. Du har veldig mye å være stolt av.

Hva er omdømme?

Omdømmet til næringa vår er summen av alt det alle gjør hele tida. Vi må alle sammen bidra til å framsnakke og vise frem næringa på en måte som bygger tillit.

SIVS TRE TIPS

Du er en ambassadør bare ved å gjøre det du gjør. Det høres ut som mye ansvar å være en ambassadør.
Men den aller første regel er; ikke prøv å være andre enn deg sjøl.

Jeg tipper at du egentlig er ganske stolt av produksjonen din, og det skal du være. Det er ingen grunn
til å bruke tida si på å forsvare seg. Løft hodet og fortell om hva du driver med og hvorfor det er viktig.

Landbruksnæringa generelt bruker altfor mye tid på å være i forsvarsposisjon og svare ut alt som er
negativt. Jeg mener heller at du skal bruke tida di på å være offensiv og aktiv i debatten. Løft fram det
som er positivt, og det du er stolt av.

Det er ingen grunn til å pynte på ting. Du har mange gode fakta å klaske i bordet, men samtidig er det ingen næringer som er perfekte. Og det er alltid ting å bli bedre på. Så vær ærlig på hvor langt dere har kommet og hva som er status, hva dere planlegger å gjøre og hvorfor, eventuelt hvorfor ikke.

For de aller, aller fleste er fornuftige folk som skjønner greia. Om du bare orker å forklare. Og møter du konstruktiv kritikk, så prøv å ikke lukke øra og bli sur. Pust med magen og lytt, for kanskje får du verdifull tilbakemelding som du kan bruke til å forstå hvordan du skal økt tilliten til kundene dine, eller hvordan du kan forbedre produktet ditt. Kritikk kan også være verdifullt hvis du bruker det til noe konstruktivt på det å bli bedre.

Det er forskjell på konstruktiv kritikk og hets. Hets skal du aldri finne deg i. Hvis du opplever å få kjipe kommentarer i kommentarfelt på sosiale media, så slett og blokker.

Hvilken type ambassadør er du?

Det er mange måter å være en god ambassadør på: 

Begynne i det små

For deg som er helt ny, eller som ikke synes at oppmerksomhet er så veldig gøy, så går det an å begynne i det små, ved å like noen sitt innlegg på sosiale medier. Det utgjør faktisk en forskjell, så vær raus med likes! Det spiller de andre i næringa gode, noe som også er viktig.

Lik og del

Ikke bare vær raus med likes, men del også andres gode poster med dine venner. Slik bidrar du til å spre et godt budskap til mange flere. Hvis du vil så kan du skrive hvorfor du deler denne posten slik at dine venner også får lyst til å lese den.

Begynn å poste på sosiale medier

Hvis du vil gjøre litt mer enn å bare like så kan du også poste på sosiale medier. Hvis du vet at alle dine kollegaer i svinenæringa som har tatt dette studiekurset kommer til å gi deg en like, da er det også mye lettere å dele!

Vær synlig i lokalsamfunnet ditt

I ditt lokalsamfunn er du næringas fremste ambassadør. Vurderer du å ta imot skoleklasser eller barnehage-grupper? Si ja til besøk, eller kanskje også invitere aktivt? Se egen film om dette i studiekurset. Ved å invitere en skoleklasse og kanskje til og med tipse lokalavisa om besøket, så har du en super anledning til å fortelle om din produksjon og stolt vise fram hva din jobb som svineprodusent går ut på.

Si ja (eller nei?) til media

Er du spurt om å ta imot media? Eller kontaktet for en uttalelse? Det er lov å tenke seg om! Ofte gir journalister inntrykk av at det «brenner», men det å be om litt betenkningstid er ofte en god strategi. I mellomtiden kan du tenke igjennom disse punktene:

  1. Noter hva henvendelsen dreier seg om og vurder om dette er en sak du burde stille opp på og som kan gagne næringa og deg sjøl å delta på.
  2. Ta gjerne en telefon til Norsvin om du har spørsmål om mediakontakt. Skal du ha nasjonale medier på besøk eller de tar kontakt, så vil vi gjerne tipses om det på forhånd. Skal du ha barnehagen på besøk, kanskje lokalavisa vil være med å dekke det?
  3. Ikke svar på ting du ikke vet noe om det. Det er lov å si at dette kan jeg ikke svare på. Men kanskje kan du tipse om noen andre de kan kontakte for å få gode svar.
  4. Ta deg god tid, og ikke la deg stresse. Har du et viktig budskap du ønsker å bli sitert på, så gjenta det flere ganger.
  5. Svar på det du har blitt spurt om hvis du kan og unngå å «prate deg bort».
  6. Ikke si noe som ikke er sant.
  7. Be alltid om sitatsjekk. Alle medier er vant med å bli spurt om det.

Kontakt med politikere

Er du selv politisk engasjert? Eller kjenner du noen som er det? Landbruksnæringen i din kommune er viktig! Kanskje dere kan gå flere bønder sammen og invitere noen utvalgte politikere til gårdsbesøk (da bør media også inviteres!). Skal kommunen eller fylket behandle saker som er viktig for deg? Ta en telefon til sentrale politikere.

Familie og venner

Ikke glem dine nærmeste, å framsnakke yrket ditt til familie og venner er en veldig god start. De kan gi deg verdifull innsikt i omverdenens kunnskap og holdninger. Møt dem med stolthet og åpenhet!

Vær stolt!

Du produserer førsteklasses mat av topp kvalitet og med verdens friskeste grisepopulasjon og et avlsmateriale i verdensklasse.

Du produserer mat på en veldig effektiv måte som ikke tar av mer matareal enn den må, av ressurser vi mennesker ikke kan spise, med veldig lave klimagassutslipp, og ikke minst; med god dyrevelferd.

 

 

Besøk i fjøset?

Ikke farlig med besøk i grisehuset

Med god smittebeskyttelse er det ikke farlig å ta imot besøk i fjøset – heller ikke om det er SPF. Vanlige folk er ikke de som utgjør den største smittefaren ved besøk. Med god forklaring og god smittebeskyttelse bør det gå bra.

Vi må åpne fjøsdøra og vise fram svineproduksjon

Åpenhet skaper tillit. Ingen ser griser ute i det fri slik som ku – og det er viktig å vise frem og ikke hemmeliggjøre svineproduksjon.

På Bekkeheien Gård hos Bjørn Ståle og Silje Bekkeheien tar de ofte mot besøk av skoleklasser

Vår jobb å vise hvordan vår arbeidshverdag fungerer

Innsikt skaper mer forståelse for svineproduksjon og maten vi produserer, og forbrukere og beslutningstakere trenger kunnskap om næringa vår. Å ta imot og invitere beslutningstakere/politikere, men også barnehager og skoleklasser er veldig bra. Slike besøk gir oss en unik mulighet til å vise fram realiteten i næringa vår.

Vær deg sjøl

Forklar enkle ting om svineproduksjon, hvordan dyra lever og hvilke behov de har. Vis hvordan du driver og forklar om din hverdag i fjøset – de utenfor næringa vet ikke noe om det.

Gir yrkesstoltet

Det gir en god følelse og yrkesstolthet når vi åpner fjøsdøra og tar imot besøk. Folk er interesserte og vil oss godt, men trenger å få økt kunnskap.

Gris og bonde på sosiale medier

Hvorfor synlig?

Vi har et ansvar for å dele kunnskap om hvordan maten blir produsert. Undersøkelser viser at næringa vår oppfattes som nokså lukket, og mange vet lite om hva som foregår i et grisehus.

Det å åpne fjøsdøra og vise hverdagen i grisehuset, kan bidra til å gjøre avstanden til forbrukeren mindre. Ved å dele faktabasert kunnskap gjør vi det lettere for forbrukerne å ta et opplyst valg om hva de ønsker å spise.

Hvilke kanaler?

88 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år bruker sosiale medier. Det er fortsatt Facebook, Instagram og Snapchat som er de største sosiale medie-kanalene.

Ulike strategier

Passiv: Leser innlegg, men kommenterer ikke.
Positiv: Kommenterer, liker og deler andres innlegg som gagner vår sak, og er dermed med på å sørge for at disse spres.
Aktiv: Skaper eget innhold, liker og deler andres innhold, kommenterer.
Negativ: Lar seg provosere og kommenterer og klikker sint-fjes på innlegg som er negative for vår sak, i et forsøk på å overbevise den andre siden, men er i stedet med på å spre negative innlegg slik at enda flere leser.

Hvilken strategi kan passe for deg?

Noen innleggs-tips

1. Bruk tid på gode innlegg
Et innlegg på sosiale medier har et stort potensial for spredning. Vi har å gjøre med en snøball-effekt. Jo flere som liker, kommenterer og deler et innlegg, jo større spredning får innlegget. Dette må vi ha i bakhodet når vi er aktive på sosiale medier. Vi ønsker å spre gode historier, ved å fokusere på det positive innholdet.

2. Del gjerne!
En deling er topp, da spres budskap til alle dine venner og kanskje de også deler videre. Del andres Facebook-innlegg, en avisartikkel eller lignende. Da er det lurt å ha med en egen kommentar fra deg på saken.

3. Støtt andre!
Støtt kolleger/andre svineprodusenter med tommel opp eller en kommentar. Evt. en personlig melding hvis du ikke vil dele offentlig.

4. Bruk #hashtags
På Instagram er det lurt å bruke #hashtags. F.eks. kan disse brukes: #norsvin #norgetrengerbonden #norsklandbruk #matproduksjon #svineproduksjon #blinkskuddfrabingen

5. Tag andre!
Bruk gjerne @norsvin på Instagram og Facebook, når du deler innlegg eller stories. Vi deler videre!

Er det andre det også er naturlig å nevne? Tag er en fin måte å nå ut til flere. Eksempler kan være slakteri, lokalt bondelag eller en utstyrsleverandør.

Grisen 🩷 Instagram

Instagram er en ypperlig kanal for å vise fram hverdagen som svinebonde. Mange svineprodusenter er allerede flinke til å dele fra drifta. Glimt fra hverdagen i fjøset, selfie eller en liten film med deg selv som prater til kamera, er alle eksempler på innhold velegnet for Instagram. Denne typen innhold er gjerne hyggelig for andre å se!

Trenger du inspirasjon? Sjekk ut disse kontoene:

5 tips for gode bilder i fjøset

  1. Rengør linsa før du tar bilder
  2. Unngå motlys. Still deg mellom motivet og lyskilden når du skal ta bilde
  3. Senk kamera ned i smågrishøyde
  4. Hold kamera stødig
  5. Ta en serie på 5-10 bilder i slengen, så øker sjansen for at du får ett som blir bra

Koble Facebook og Instagram sammen

Begge plattformene er en del av Meta. Du kan koble kontoene sammen, slik at du kan publisere direkte i begge kanaler. Gjennom Meta Business Suite kan du også tilpasse innlegg for Facebook og Instagram. Da kan du gjøre ting én gang og få synlighet begge steder.

Fem debatt-råd:

Når man ytrer seg i sosiale medier har man ikke kontroll på hvem og hvor mange som leser. Både forbrukere, journalister og politikere følger med. Husk at det du skriver kan få stor spredning!

Selv om man kan slette en kommentar man har skrevet, har man ingen kontroll på hvem som har rukket å lese, eller om noen har rukket å ta et skjermbilde. Tenk deg om både én og to ganger før du trykker send! Ikke vær opptatt av å få det siste ordet, noen saker bør få dø i stillhet.

Likes er bra, man må ikke alltid kommentere.

Dersom du deltar i en debatt i et kommentarfelt bør du tenke at publikummet ditt ikke er den du «krangler» med, men alle som leser. Husk at mange ikke har kunnskap om dyrehold og landbruk. Bruk et saklig og nøytralt språk og ha respekt for at ikke alle mener det samme som deg.

Jo mer engasjement et innlegg får, jo større rekkevidde får innlegget. Engasjer deg heller i det positive enn å gå i diskusjon under innleggene som er negative.

Husk at det er lov å slette!

Du har lov til å slette kommentarer du ikke liker på dine poster og slette venner som ikke er venner.

Hvorfor engasjere seg

Treffe kollegaer og bli inspirert
Mange jobber alene på gården og på arrangementer i Norsvin og andre landbruksorganisasjoner møter en kollegaer fra hele landet. Man utveksler erfaringer og er mer motivert og inspirert når man drar hjem igjen.

Få faglig påfyll
En holder seg oppdatert ved å delta på fagmøter og studieringer.

Ha det hyggelig
Flere arrangementer i fylkes- og lokallag har en sosial ramme – f.eks. grillfest og julemøter.

Bygge nettverk
Det er viktig med et nettverk av kolleger å kunne støtte seg på når det er faglige spørsmål, eller når det butter og ting blir vanskelig.

Investere i egen helse
Prioritere oppmøte på arrangement er investering i egen psykisk helse.

Påvirke og bidra til bedre rammebetingelser
De som engasjerer seg på ulike måter og nivåer i organisasjonen er med på å påvirke retning og rammebetingelser i næringa.

Skape yrkesstolthet
Flere som står sammen, støtter og framsnakker hverandre er viktig for å skape yrkesstolthet og spre alt det positive med norsk svineproduksjon.

Plassert ved siden av en fotball-supporter i neste middagsselskap?
Da passer denne: 

Produktutviklinga vår sparer et areal tilsvarende 950.000 fotballbaner hvor en kan dyrke andre ting

avlsfremgang for Topigs Norsvin sine raser gir
0 år
mindre fôr brukt per slaktegris
0 kg

For alle våre kunder globalt, bidrar dette til:

dekar spart landareal.
0

Dette utgjør

fotballbaner
0
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.