Studiekurs (2025) Stolt Svinebonde

Alle oppgaver

Vi oppfordrer til diskusjon rundt oppgavene i studieringene. Oppgavene nedenfor er ment som forslag til tema, diskuter gjerne i forkant om dere ønsker å gå igjennom alle, eller kun velge ut noen av de. 

1

Arbeidsoppgaver til studieenhet 1

Les studieenhet 1 i studieheftet og se filmene tilhørende studieenheten på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: Stolt svinebonde med kunnskap og framtidstro)

  1. Diskuter hva som skiller Norge fra resten av Europa når det gjelder dyrehelse og hvordan vi kan ta vare på helsestatusen i norske grisehus
  2. Diskuter hvordan synet på dyrevelferd har endret seg de siste årene
  3. Diskuter hvordan dere kan forbedre dyrevelferden i egne grisehus
  4. Diskuter hvordan verdiskapingen til norsk svineproduksjon er og hvilke ringvirkninger svineproduksjonen i deres område har på landbruket i nærområdet og lokalsamfunnet ellers.
  5. Diskuter hvorfor svineproduksjon er bærekraftig matproduksjon
  6. Diskuter hva dere kan gjøre i eget grisehus for å redusere klimaavtrykket
  7. Diskuter hvorfor svinekjøtt er sunt og bidrar positivt som en del av kostholdet
2

Arbeidsoppgaver til studieenhet 2

Les studieenhet 2 i studieheftet og se filmene tilhørende studieenheten på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: Stolt svinebonde med kunnskap og framtidstro)

  1. Diskuter hva som er Norsvins formål og hvordan selskapet er organisert og har utviklet seg over tid
  2. Diskuter hvorfor et bredt og bærekraftig avlsmål har vært og er viktig
  3. Diskuter på hvilken måte den genetiske fremgangen kommer alle svineprodusenter til gode
  4. Diskuter hvorfor det er viktig at vi jobber med forskning i Norsvin og Topigs Norsvin
  5. Diskuter hvilken betydning etableringen av Topigs Norsvin har hatt for den norske svineprodusenten
3

Arbeidsoppgaver til studieenhet 3

Les studieenhet 3 i studieheftet og se filmene tilhørende studieenheten på YouTube – Norsvin SA (Spilleliste: Stolt svinebonde med kunnskap og framtidstro)

  1. Diskuter hvilken betydning hver enkelt av dere som svineprodusenter og drift og dyrevelferd i deres grisehus har for svinenæringa sitt omdømme
  2. Diskuter hvordan dere kan være offensive og gode ambassadører for svinenæringa
  3. Diskuter hvorfor vi bør ta imot besøk i grisehuset og hvordan dette kan gjennomføres på en god og smittesikker måte
  4. Diskuter hvordan dere kan bidra til å fremme positive saker om grisen, svinekjøttet og svineproduksjonen i sosiale medier
  5. Diskuter hvilken betydning faglige- og sosiale nettverk har for dere og hvordan dere kan engasjere dere mer som svinebønder

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Er du i gang med årets studiekurs fra Norsvin?✨ Un…
I dag var statsminister Jonas Gahr Støre på besøk…
Studieheftet til årets studiekurs har gått i trykk…
Godt nyttår!✨ I Norsvin holdes «hjula igang» gjenn…
Fin ei hos @ingridvaerdal ✨🐽 Takk for at vi får de…
Hos @lovlidgard er de igang med årets siste grisin…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Ledige stillinger

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.