Studiekurs (2025) Stolt Svinebonde
Studieenhet 2
Norsvin og Topigs Norsvin
Hva er Norsvin SA
Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av ca. 1100 norske svineprodusenter. Styret i Norsvin SA består av fem svineprodusenter og to ansatte. Medlemmene er organisert i fylkeslag som igjen kan være organisert i lokallag med lokale aktiviteter og tillitsvalgte.
Norsvin arbeider kontinuerlig med utvikling av et avlsmateriale av høy kvalitet, for den norske svinebonden, og til kunder over hele verden. I mer enn 60 år har vi avlet for effektivitet og kvalitet i alle ledd. Det har gitt et avlsmateriale med unike egenskaper, og gjort norsk gris ettertraktet internasjonalt. Norsvin Landsvin og TN Duroc tilbys nå kunder over hele verden gjennom Topigs Norsvin.
1,4 millioner griser genotypet til nå i avlsarbeidet
Avlsselskap og interesseorganisasjon
Norsvin er først og fremst et avlsselskap, men arbeider også med svineprodusentenes næringspolitiske interesser, og jobber aktivt for gode rammebetingelser i norsk svineproduksjon.
Topigs Norsvin
Norsvin er medeier i selskapet Topigs Norsvin som selger og markedsfører vår genetikk i hele verden.
Utstrakt forsknings- og utviklingsarbeid
Norsvin og Topigs Norsvin investerer årlig mer enn 360 millioner kroner i forskning, utvikling- og avlsarbeid.
Aktiv fagformidler
Norsvin formidler svinefag til svineprodusenter og andre gjennom Norsvinskolen, seminarer og studiekurs.
Internasjonal virksomhet gjennom Topigs Norsvin
Topigs Norsvin siden 2014
Ble etablert i 2014 og eies i hovedsak av norske og nederlandske svineprodusenter.
Norsvins internasjonale virksomhet skjer gjennom dette selskapet.
33,5 % av Topigs Norsvin er norskeid
Norsvin International Holding eier 33,5 % og Topigs eier 66,5 % av Topigs Norsvin. Norsvin International Holding eies igjen av 55 % Norsvin, 23 % Nortura, 16 % Felleskjøpet Agri og 6 % Norsvin Invest.
Topigs Norsvin er nr. 2 i verden på svinegenetikk
Topigs Norsvin er til stede med produkter i mer enn 50 land. Norsvin er leverandør av genetikk. Hybridpurka TN70 er et flaggskip og utsolgt i flere markeder. Norsvin Landsvin og TN Duroc utvikles i Norge.
Norsk gris er en internasjonal suksess
Norsk gris er etterspurt – hver 5. gris i verden har Norsvin-genetikk. Den gode dyrehelsa, fôreffektivitet og mer enn 20 år med løsdrift gir forsprang i konkurranse med internasjonale genetikkleverandører.
Norsk avlsarbeid er 70 % finansiert fra internasjonalt marked
Topigs Norsvin bruker årlig over 360 millioner kroner på forskning, utvikling og avlssystemet i Norge og Canada.
Topigs Norsvin styrker verdiskapningen og betyr mye for norske svineprodusenter
Topigs Norsvin satser mye på forskning, utvikling og innovasjon. utvikling og innovasjon. Avlsframgangen er doblet siden 2014. Utbytte fra Topigs Norsvin til norske svineprodusenter kommer i form av økt avlsframgang.
Internasjonal finansiering – en forutsetning for avlsarbeid i Norge
Det norske markedet er er ikke stort nok til å finansiere utvikling av en konkurransedyktig svinegenetikk. Uten internasjonale samarbeidspartnere og suksess hadde Norsvin i dag kun vært en interesseorganisasjon med import av avlsmateriale.
Avl og semin
Vi avler bærekraftig
Norsvin avler for en gris som er frisk og fungerer godt i bingen, er sosial, har god tilvekst, god dyrevelferd og god dyrehelse. Purka skal være en god mor og ha en lang livstidsproduksjon med store, friske kull. Klimaavtrykk og dyrevelferd er svært viktig i utviklingen av fremtidens gris.
Balansert avl
Begrepet «brede avlsmål» vil si at flere egenskaper er inkludert i avlsmålet. I Norsvins avlsmål er det inkludert helse- og livskraftsegenskaper i tillegg til produksjonsegenskaper. Den norske grisen skal vokse bra og utnytte fôrressursene godt, ha god kjøttkvalitet, være funksjonell og frisk for å gi et godt utgangspunkt for god dyrevelferd, og gi god lønnsomhet til bonden. Gjennom brede avlsmål oppnår vi en god utvikling for mange egenskaper samtidig, noe som er viktig for balansert avl der både helse, dyrevelferd og produksjonseffektivitet blir ivaretatt.
Hva er en avlsverdi?
- En avlsverdi er en tallfesting av verdien av et dyrs gener. Den sier noe om hvor godt vi forventer at dyret presterer for en gitt egenskap.
- Et dyr har avlsverdier for mange forskjellige egenskaper. Per i dag beregner vi avlsverdier for bortimot
100 egenskaper.
Hva er et avlsmål?
Et avlsmål angir retningen i avlsarbeidet. Avlsmålet spesifiserer hvilke egenskaper som skal utvikles gjennom avl, og hvor mye hver egenskap skal vektlegges.
Vekting av egenskapsgrupper i avlsmålet
FIGUR: Kakediagrammene viser hvor mye vekt som er tillagt hver egenskapsgruppe i avslmålet for landsvin og duroc. Egenskapsgruppene inneholder egenskaper som tilhører samme kategori, f.eks. inneholder produksjonsgruppen egenskaper som tilvekst og fôrforbruk, og robusthetsgruppen inkluderer blant annet helseegenskaper, eksteriør og overlevelse. Hvor mye vekt én egenskapsgruppe får er ikke avhengig av antall egenskaper i gruppen, men hvor viktig den egenskapsgruppen er relativt sett for hver rase.
Genominformasjon har revolusjonert avlsarbeidet
Mer enn 10 år med genomisk seleksjon i avlsarbeidet
Genomisk seleksjon er et verktøy som brukes for å øke sikkerheten i avlsverdiene ved å nøyaktig beregne slektskap mellom alle dyrene i populasjonen. I 2014 begynte Topigs Norsvin å bruke genomisk seleksjon i avlsprogrammene, som et av de første svineavlsselskapene i verden.
På gårdsnivå kan man tydelig se effekten av genomisk seleksjon. Vi ser forbedring i mange egenskaper siden 2014, for eksempel økt tilvekst for TN Duroc og en økning i antall spener samt flere avvente grisunger for Norsvin Landsvin. Sistnevnte skyldes i stor grad økt overlevelse.
Genominformasjon brukes også for å identifisere spesielt interessante områder på grisens genom, områder som er assosiert med spesifikke egenskaper. Avdekkes mutasjoner (endringer) i slike viktige områder er det essensiell informasjon, fordi mutasjoner kan ha stor innvirkning på egenskaper, f.eks. når det gjelder dyrevelferd eller produktivitet.
Alle råner på Delta Norge genotypes før seleksjon til test
Vevsprøve
DNA-innsamling
Genotyping
Genomisk seleksjon
Seleksjon til rånetest
Genredigering
Genredigering representerer nye muligheter innen genteknologi fordi det muliggjør presise modifikasjoner av et genom. Identifiseringen av funksjonelle gener ved genredigering kan bidra til viktige genetiske markører for bruk i tradisjonell avl. På den måten gir genredigering en svært verdifull verktøykasse, selv om dagens regelverk ikke tillater bruk av genredigering i husdyravlen.
Hva er genom?
Genom er hele den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA.
Avlsbesetningene
Foredlingsbesetningene har en viktig rolle i norsk svineavl. De er på toppen av avls- og helsepyramiden og det er der alle seminråner fødes. De produserer avlsdyr og bidrar med store mengder data inn i avlsarbeidet. Det er 24 Norsvin Landsvin-besetninger og åtte TN Duroc-besetninger, samt én besetning for oppformering av Z-linje. Foredlingsbesetningene har avtale om avlsarbeid med Norsvin.
Formeringsbesetningene kjøper purker fra foredlingsbesetningene og er bindeleddet mellom renavlskjernen og bruksbesetningene, og viderefører den avlsmessige framgangen. De har som hovedoppgave å produsere og selge hybridpurker, TN70-purker, av god avls- og helsemessig kvalitet.
Det er dyra som er drivkraften
I 2016 overtok Monika Bratland og Cato Aarsland som eiere og drivere av besetningen på Bratland gård, beliggende i Hå kommune i Rogaland. Det første de gjorde var å legge om til SPF, som en av de første foredlingsbesetningene i landet. Besetningen er i 2024 jubilant, med 25 år å se tilbake på som avlsbesetning. Hva passer vel bedre enn å markere jubileet med å vinne avlsbesetningsoppgjøret for landsvin?
Registrering av data hos bonden
For å sikre et målrettet og effektivt avlsarbeid, er det mange registreringer som gjøres ute i avlsbesetningene. Disse registreringene gir oss viktig informasjon om dyrets prestasjon og funksjon i miljøet det lever i, som igjen gjør at Norsvin kan sørge for at dyrene er godt egnet for dette miljøet. Alt av feltregistreringer skjer gjennom driftsstyringsprogrammer som kommuniserer med Norsvins databaser.
Årlige avlsbesetningsoppgjør
Avlsbesetningene rangeres hvert år i et foredlings- og formeringsbesetningsoppgjør. Hensikten med oppgjørene er å stimulere til god drift i besetningene. Faktorer som virker inn på oppgjøret er blant annet at protokoller for datainnsamling følges, og at seleksjonen av dyr gjøres best mulig.
Besetningen til Helga og Hans Ole Erikstein troner øverst blant durocavlerne i oppgjøret for 2023-2024. I tillegg til den viktige produksjonen av testråner til Delta Norge, er det de siste årene også eksportert mye duroc fra Skoe gård i Telemark til kunder i internasjonale markeder.
Hvorfor norsk avlsarbeid på gris?
Norsvin har drevet organisert avl på norsk gris i mer enn 60 år. Det startet i Skjåk i Gudbrandsdalen i 1953. Norsk Svineavlslag, som senere har blitt til Norsvin, ble stiftet i 1958. Avlsbesetningssystemet ble etablert i 1963. Besetningene er engasjerte, har bidratt og skapt et fantastisk produkt, Norsvin Landsvin, ei morlinje som i dag er verdensledende i sitt slag. Norsk svineavl har vært langt framme i løypa og først ute med ny teknologi og kunnskap.
Norsk avlsarbeid på gris har sikret en gris som er tilpasset norske forhold. Det at vi i Norge i stor grad styrer retningen i avlsarbeidet har vært viktig. Fôr har alltid vært dyrt i Norge slik at fôreffektivitet har vært en sentral egenskap. Det har også blitt vårt viktigste konkurransefortrinn internasjonalt. Norge har strenge krav til dyrevelferd og hvordan vi oppstaller grisen. Norsk svineavl har i flere tiår vært basert på purker tilpasset løsdrift og slaktegris med lange haler. Nå er dette også blitt et ettertraktet fortrinn internasjonalt.
Norsk gris har konkurransedyktig kjøttproduksjon på grunn av godt og bærekraftig avlsarbeid over tid. Gjennom semin og livdyr kommer den genetiske framgangen alle til gode fra foredlingsbesetning til slaktegrisprodusent.
Genetisk flyt av livdyr og semin
Delta Norge - en høyteknologisk teststasjon
Med Delta Norge utvides testkapasiteten fra 3.000 til 5.000 råner i året, av rasene Norsvin Landsvin og TN Duroc. Nye tekniske løsninger og infrastruktur for storskala datafangst vil føre til en enda raskere genetisk framgang for de norske rasene.
- SPF helsestatus
- Individuell fôr- og vektregistrering (FIRE)
- CT-skanning av levende råner
- Kamerateknologi
- Utvelgelse av råner for sædproduksjon og eksport
Delta Norge vil forbedre fôreffektiviteten og redusere karbonavtrykket hos slaktegrisen.
- 67 % flere dyr med fôreffektivitetsmålinger
- 15 % forbedring i total fôreffektivitet, sammenlignet med dagens avlsframgang
- 50 % av de variable kostnadene i slaktegrisproduksjon er fôr
Teknologi
Utstrakt bruk av kamerateknologi i kombinasjon med maskinlæring tas i bruk på Delta Norge, og gir nye muligheter i avl for atferdsegenskaper.
Detaljerte fenotyper som registreres i stor skala på Delta Norge, legger til rette for vår balanserte avlsstrategi og gir oss en viktig datakilde for egenskaper knyttet til helse og robusthet. Dataene inkluderer eksteriør, overlevelse, defekter og beinhelse.
Bruken av FIRE fôrstasjoner gir omfattende innsikt i både fôreffektivitet, eteatferd og tilvekst.
CT i svineavlen
Topigs Norsvin var det første svinegenetikkselskapet som tok i bruk CT-skanning i stor skala, og er fortsatt det eneste selskapet som bruker CT til rutinemessige registreringer på seleksjonskandidater.
Alle råner på Delta Norge og Delta Canada blir CT-skannet ved 130 kg levendevekt.
Med Delta Norge økes antallet skannede råner per år fra 3.000 til 5.000. Antallet skannede råner på de to Delta-stasjonene økes fra 8.000 til 10.000.
Slakteegenskaper fra CT som er inkludert i avlsmålet er slakteutbytte samt utbytte av hver av de viktigste stykningsdelene (bog, kam, side og skinke) og sammensetningen av disse.
Slakteverdien kan nå økes på kundenivå, gjennom seleksjon for råner med høyere utbytte fra de mest verdifulle stykningsdelene, alt basert på CT-data.
Beinhelse (osteokondrose) er inkludert i avlsarbeidet basert på informasjon fra CT-bilder.
CT-teknologi øker slaktekvaliteten
CT-teknologi er et uvurderlig verktøy i avlsarbeidet for robuste griser med høy kjøttprosent og riktig slaktesammensetning, som er tilpasset ulike markedsforhold.
Kjøtt- og slaktekvalitet har stått sentralt i avlsarbeidet til Topigs Norsvin i mer enn 100 år. CT-teknologi ble tatt i bruk i avlsprogrammet for Norsvin Landsvin og TN Duroc i 2008. Nå skannes omtrent 10.000 renrasede råner hvert år på de to teststasjonene, Delta Norge og Delta Canada.
Ved å måle egenskaper direkte på seleksjonskandidatene, økes sikkerheten på seleksjonen for slaktekvalitet og robusthet.
I 2021 startet vi med bruk av informasjon fra CT-bilder av stykningsdeler inn i avlsarbeidet. Stykningsdelene kam, bog, skinke og side har ulik verdi og kan dermed vektlegges ulikt. Denne nyvinningen har satt en ny standard i avlsarbeidet for økt slakteverdi.
Seleksjon for semin
Utvelgelse for seminproduksjon og eksport
Etter rånetesten på Delta Norge, blir de aller beste rånene valgt ut til seminråner for å videreføre den genetiske framgangen, og sikrer dermed høyeste mulig kvalitet på det genetiske materialet fra Norsvin.
Norsvin Landsvin- og TN Duroc-linjene
- De beste 5–10 % av alle testede råner selekteres fra Delta Norge for å bli seminråner.
- Råner av høy genetisk kvalitet som ikke velges ut til seminproduksjon, blir tilgjengelige for eksport.
- Norsvin Alfa er den eneste seminstasjonen i Norge og betjener hele det norske markedet.
- Bare de aller beste rånene (eliteråner) brukes til inseminering i foredlingsbesetningene,
noe som gir et solid grunnlag for kontinuerlig genetisk framgang. - Norsvin Alfa fungerer også som en viktig seminsentral, gjennom distribusjon av genetikk
av høy kvalitet for eksport. Dette inkluderer frosne og ferske doser av sæd fra
Norsvin Landsvin, TN Duroc og Z-linje-råner.
Kvalitetskontroll av sæd
Det utføres streng kvalitetskontroll før distribusjon, både når rånene ankommer Norsvin Alfa og gjennom overvåking av hvert enkelt sæduttak.
Systemet CASA (Computer Assisted Sperm Analysis) benyttes for evaluering av sædens motilitet og morfologi. Alle protokoller følger internasjonale standarder (Global Male Reproduction Services).
Alle registreringer fra CASA lagres i skyen.
6,7 millioner dataregistre på enkeltcellenivå.
Forskning og innovasjon
Norsvin er forskning og innovasjon
Forskning er viktig for at Norsvin kontinuerlig skal kunne tilby svinegenetikk av høy kvalitet; for den norske svineprodusenten og til kunder over hele verden. Det gir god lønnsomhet, dyrevelferd og helse. Gjennom forskning, innovasjon og målrettet avlsarbeid skaper vi svinegenetikk i verdensklasse.
- 18 forskere i Norsvin
- 30 forskere totalt i Topigs Norsvin
- 360 millioner kroner investeres årlig i forskning, utvikling og avl globalt
- 45 pågående forskningsprosjekter totalt
Fra idé til implementering
Partnerskap
Sammen med våre partnere i Topigs Norsvin har vi forskningsaktivitet innen en rekke ulike områder.
Finansiering
De fleste forskningsprosjektene i Norge er delfinansiert av Norges Forskningsråd og/eller Innovasjon Norge, som er svært viktige bidragsytere til Norsvins utvikling av fremtidsrettede avlsprogram.
Omsetningsrådsmidler bidrar også til finansiering av avlsarbeidet i Norge.
70 % av kostnadene med avl, forskning og utvikling i Norge finansieres av det internasjonale markedet. De resterende kostnadene finansieres over omsetningsrådsmidler og forskningsrådsmidler.
Samarbeid
Norsvin og Topigs Norsvin samarbeider tett med andre aktører i bransjen, og har mange felles prosjekter med utdanningsinstitusjoner, fôrindustri, foredling og andre avlsorganisasjoner.
Investering
En betydelig del av omsetningen brukes på forskning, utvikling og drift av avlsarbeidet. Hvert år tilsvarer det totalt ca 360 millioner kroner for Norsvin og Topigs Norsvin, hvorav 170 millioner benyttes i Norge.
Implementering
Det er kort vei fra teori til praksis: resultatene av forskningsarbeidet implementeres kontinuerlig i avlsprogrammet.
Hva er hovedmålet med forskningen?
«Hovedmålet for forskningen i Norsvin og Topigs Norsvin er å løse oppgaver slik at vi kan avle for
en best mulig genetikk. Fokuset er ofte på egenskaper som er vanskelig å registrere. Det kan være
modeller eller metoder som vi trenger å utvikle for å få en bedre sikkerhet på avlsverdiene våre og
utfordringer som dukker opp i markedet som vi ønsker å se nærmere på.»
Eli Grindflek, PhD, forskningsdirektør i Topigs Norsvin
I framtida kommer vi til å...?
«Det er vanskelig å se inn i glasskula, men jeg tror at i de ti neste årene blir det veldig mye fokus på teknologi, mer avansert teknologi både i fjøs og i forskningen generelt. Det for å kunne jobbe med egenskaper som det er vanskelig å jobbe med i dag. I framtida vil vi håndtere enda mye mer komplekse data slik at vi må bruke maskinlæring i større grad for å komme fram til de egenskapene som er mest mulig relevante.»
Dette er tema for noen av de pågående forskningsprosjektene i Norsvin og Topigs Norsvin
