MicrosoftTeams-image (4)

Norsvin Forskning

Mot en norsk svineproduksjon uten halebiting

I et stort forskningsprosjekt jobber Norsvin for å redusere forekomsten av halebiting i norske svinebesetninger. Vi kartlegger årsakene til halebiting, og skal utvikle nye verktøy for å forebygge, forutse og håndtere halebiting ute i besetningene. Kanskje kan vi om noen år avle for redusert forekomst av halebiting, ved å inkludere halebiting i avlsmålet.

Tre fokusområder: 

osteras-NV-00133_1920- Foto_Frank_Holm

Drift og miljø

Fôring

Lab-as-NV-00619_1920

Avl og genetikk

Bakgrunn

Halebiting er et velferdsproblem hos gris og har store konsekvenser for dyrevelferden i besetningen.

Sammenliknet med resten av Europa, har halebiting vært et mindre problem i Norge. For noen år tilbake fikk vi likevel indikasjoner på at forekomst av halebiting var i ferd med å øke og Norsvin ønsket derfor å initiere forskningsarbeid for å redusere forekomsten.

I Norge har vi høy helsestatus og høye krav til dyrevelferd, og vi er opptatt av å finne gode og konkrete tiltak for å forebygge halebiting.

I svineproduksjonenn internasjonalt benytter man seg av halekupering; en del av halen fjernes for å forhindre halebiting.

Halekupering er ikke tillatt, og vil ikke bli aktuelt å gjøre i Norge; her er det hele haler i alle grisefjøs. Det gir oss i Norge et godt utgangspunkt for å gjennomføre forskning på halebiting.

"I Norge halekuperes ikke grisene, og vi har derfor et godt utgangspunkt for å forske på halebitingsatferd."
Kristine Hov Martinsen, Prosjektleder

Halebiting og helse

Halebiting karakteriseres av biting på halen til en bingekompis som fører til synlig skade gjennom ubehagelige sår, og kan føre til betennelser i kroppen. 

Halebiting er en uønsket atferd som kan oppstå når grisen opplever miljøet den er i som sub-optimalt og opplever miljøet som utfordrende å leve i. Ofte beskriver vi at denne type atferd oppstår når «bøtta er full» for grisen. 

Les mer: Halebiting og helse

Halebiting og helse

Halebiting karakteriseres av biting på halen til en bingekompis som fører til synlig skade gjennom ubehagelige sår, og kan føre til betennelser i kroppen. 

Halebiting er en uønsket atferd som kan oppstå når grisen opplever miljøet den er i som sub-optimalt og opplever miljøet som utfordrende å leve i. Ofte beskriver vi at denne type atferd oppstår når «bøtta er full» for grisen. 

 

Når “bøtta er full”

Hvor fort eller sakte denne «bøtta blir full» er individuelt. For å beskrive dette kan det for eksempel bety at grisen kan oppleve flere utfordringer som den må takle. Dette kan være for eksempel å leve under høyt smittepress, kamp om ressurser som mat, vann eller en god liggeplass og ikke-optimal temperatur i bingen (Figur 1). Det kan være enkle faktorer ved miljøet som temperatur og luftkvalitet, men det kan også være mer komplekse ting som innstillingen av ventilasjonsanlegg, dårlig fôrkvalitet og helsestatusen i besetningen. Hvis grisen i utgangspunktet føler seg syk og dårlig vil dette kunne bidra til å tippe «bøtta».

Sykdom gir risiko

Studier har vist at sykdom kan øke risikoen for at halebiting oppstår og det er særlig lungesykdommer og bevegelighet/halthet som er trukket fram i ulike studier. I tillegg er dyr som i utgangspunktet er syke eller skadede ofte mer utsatt for å bli halebitt enn andre friske dyr i gruppa. Utover dette så utgjør halesår i seg selv en risiko for sykdom. Åpne sår er en perfekt inngangsport for bakterier og virus som kan forårsake sykdom hos grisen. Dette kan for eksempel være betennelser i kroppen.

Hva kom først?

En utfordring når det gjelder forholdet mellom halebiting og helse er at man ofte ikke vet hva som kom først; dårlig helse eller halebiting. Er det halebitingen som forårsaker dårlig helse eller er det dårlig helse som forårsaker halebiting.

Prosjektet har et samarbeid med en stipendiat ved NMBU som skal undersøke forholdet mellom halebiting og helse nærmere.

Lukk

Halebiting og økonomi

Vi vet at halebiting kan være et signal på dårlig dyrevelferd i fjøset og i tillegg til at det bidrar til dårlig dyrevelferd gjennom sår og sekundære infeksjoner i dyret.

Når dyr blir syke eller skadede bruker de mer av energien sin på å bli friske igjen i tillegg til at de kan få redusert matlyst. Det betyr at de ofte også vokser dårligere. 

Les mer: Halebiting og økonomi

Halebiting og økonomi

Vi vet at halebiting kan være et signal på dårlig dyrevelferd i fjøset og i tillegg til at det bidrar til dårlig dyrevelferd gjennom sår og sekundære infeksjoner i dyret.

Når dyr blir syke eller skadede bruker de mer av energien sin på å bli friske igjen i tillegg til at de kan få redusert matlyst. Det betyr at de ofte også vokser dårligere. 

Gjennom prosjektet håper Norsvin å kunne redusere forekomsten av halebiting i Norge gjennom avlsarbeid, tiltak for å forebygge halebiting og nasjonal bevisstgjøring og kunnskapsbygging.

 

  • Dersom vi i Norge klarer å redusere forekomsten av halebiting vil vi oppleve en bærekraftig utvikling i svinenæringa med bedre dyrevelferd og økonomi. 

     

  • Dette vil komme gi økt slaktegriseffektivitet gjennom bedre tilvekst, lavt fôrforbruk og lavere dødelighet i slaktegrisperioden.

     

  • I tillegg vil vi øke dyrevelferden i norsk svineproduksjon. Dette er alle faktorer som påvirker bondens økonomi og ikke minst klimagassutslippene fra svinenæringen
 
Vi vet at halebiting kan være et signal på dårlig dyrevelferd i fjøset og i tillegg til at det bidrar til dårlig dyrevelferd gjennom sår og sekundære infeksjoner i dyret. Når dyr blir syke eller skadede bruker de mer av energien sin på å bli friske igjen i tillegg til at de kan få redusert matlyst. Det betyr at de ofte også vokser dårligere. 

Dyr som er syke eller skadede skal umiddelbart fjernes fra gruppa og settes i en binge som gir dyret mulighet til å bli frisk, gjerne sammen med en bingekompis. Det betyr at forekomsten av halebiting kan gi økonomiske konsekvenser for produsenten. Ofte vil det øke kravet til sykebinger. I tillegg kan syke og skadede dyr ofte gi ekstra kostnader knyttet til veterinærbesøk, ettersom syke dyr må behandles. 

Ettersom syke dyr vokser saktere betyr det også at produsentene opplever lengre framfôringstid og økt vedlikeholdsbehov hos disse dyra. Det betyr at dyra er lengre i fjøset, som i seg selv er en kostnad og i verstefall kan man miste puljetillegg på slakteriet. 

Produsenten kan også risikere å få økonomisk trekk på slaktet fordi det er halebitt, og i alvorlige tilfeller blir slaktet kassert. Noen dyr kan også være så skadet eller syke at de avlives på gården og representerer et direktetap for produsentene.

Lukk

Norsvin i EU-nettverk om halebiting

Norsvin er også aktive i et EU finansiert nettverksprosjekt kalt COST Action GroupHouseNet, hvor 30 land i EU deltar. Andrew M. Janczak ved NMBU Veterinærhøgskolen sitter i prosjektgruppa for det nye prosjektet på halebiting og er i tillegg leder av dette nettverket. 

Målet med nettverket er å koordinere og formidle EU-forskning og utvikling relatert til halebiting hos gris. Norsvin og Topigs Norsvin er svært aktive i nettverket.

Mot en norsk svineproduksjon uten halebiting

3 fokusområder

Fokus 1

Drift og miljø

Les mer

Fokus 2

Fôring

Les mer

Fokus 3

Avl og genetikk

Les mer

Ressurser:

Hvordan forebygge, forutse & håndtere halebiting?

drop_magenta

Risikofaktorer

  • Høy dyretetthet
  • Mangel på eteplasser og vannkilder
  • Mangel på liggeareal
  • Stimulifattig miljø og manglende sysselsetting
  • Trekk
  • Dårlig luftkvalitet
  • Feil temperatur
  • Manglende rutiner
  • Sykdom
drop_magenta
Om å unngå halebiting

Videoen under er fra Norsvins studieopplegg i 2017 “Full kontroll fra avvenning til slakt”. Andrew Janczak er professor i dyrevelferd og dyrevelferd ved NMBU, og snakker i denne videoen om viktige tiltak og risikofaktorer. Videoen er spilt inn i slaktegrisbesetningen til Kari Molle Bråten i Viken (Øst), som også snakker om deres driftsopplegg og rutiner i fjøset. Hun snakker blant annet om hvordan de håndterer dyra som biter, og dyra som blir bitt. Vi møter også produsentene Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog (Rogaland) og hører om deres erfaringer. Se hele videoen her:

drop_magenta

Erfaringer fra en slaktegrisprodusent

Kari Molle Bråten møter du også i denne videoen. Her forteller hun om egne rutiner i fjøset, og hva hun gjør for å forebygge halebiting. Videoen er utarbeidet som en del av et COST- nettverk i EU; GroupHouseNet. 
drop_magenta

Tegn på at halebiting kan være iferd med å skje

 
  • Urolige dyr med større interesse for hverandre
  • Bråkete i fjøset
  • Møkkete binger
  • Hengende haler 

Bruk nok tid til å observere dyrene under daglige inspeksjonsrunder!

drop_magenta

Halebiting i en eller flere binger i fjøset - Hva gjør jeg? 

 

Flytskjemaet “Halebiting ABC” er utarbeidet som et hjelpemid­del. Verktøyet ble sendt ut som vedlegg til Svin i 2019, men kan også lastes ned her, eller bestilles av oss.

Viktig! Dyr som er syke eller skadede skal umiddelbart fjernes fra gruppa og settes i en binge som gir dyret mulighet til å bli frisk, gjerne sammen med en bingekompis.

Plakaten er et flytskjema som skal hjelpe den enkelte produsent med å identifisere ting i miljøet eller ved driftsrutinene som kan påvirke forekomsten av halebiting i den enkelte besetning. 

Den gir råd om hva som kan være galt og hvilke tiltak som kan gjøres. Plakaten er delt i to deler, en del som gjelder halebiting i enkeltbinger, og en del som gjelder halebiting i hele fjøs eller avdelinger. Plakaten tar for seg flere ulike problemstillinger som kan oppstå i fjøset og foreslår endringer som kan gjøres for å forbedre miljøet eller driften. 

Last ned "Halebiting ABC" som pdf
Bestill plakat ved å sende en E-post til Norsvin

Fortsettelse følger

Vi ønsker å utvikle verktøy og avlsstrategier som sikrer høy kvalitet på Norsvins genetiske produkter, og dermed best mulig økonomisk resultat for norske svineprodusenter.

Vi har store forventninger til prosjektet, og håper det vil gi oss ny kunnskap om halebiting i de norske avlspopulasjonene. 

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Norsvin, Topigs Norsvin, Felleskjøpet, Animalia og NMBU.

Kontakt oss:

Eli Grindflek PhD, Forsknings- og utviklingssjef
Kristine Hov Martinsen PhD, Forsker

Følg oss på sosiale medier

Facebook Twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Error validating access token: Session has expired on Monday, 06-Nov-23 23:14:12 PST. The current time is Monday, 11-Dec-23 06:38:01 PST.

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Drift og miljø

Registrering av besetningsmiljøer

I prosjektet har det blitt registrert besetningsmiljø i 13 besetninger med varierende forekomst av halebiting. I forkant av denne jobben ble det laget et detaljert spørreskjema som omhandler driftsmiljø og driftsstyring i den enkelte besetning. Faktorer som ble undersøkt var: Dyretetthet, fôring og vanntilgang, helse og tilsyn, inneklima og lys, rote – og sysselsettingsmateriale og sår/skader på dyrene. 

Vi har hatt et samarbeid med en bachelorstudent fra Høgskolen i Innlandet som besøkte de 13 besetningene rundt om i landet.

Resultater: klarer vi å påvise en sammenheng mellom halebiting og spesifikke miljøfaktorer?

Resultatene fra datasettet viser så langt ingen signifikante forskjeller mellom besetninger som opplever å ha mer eller mindre halebiting enn landsgjennomsnittet. Det betyr at vi ikke kan dra noen sikre konklusjoner når det gjelder forekomst av halebiting og spesielle faktorer i grisens miljø. Datasettet kan være for lite til å oppdage slike forskjeller.

Risikofaktorer for halebiting

Selv om datasettet ikke kunne påvise signifikante forskjeller mellom gruppene, er det godt kjent hvilke ulike miljøfaktorer som er risikofaktorer når det gjelder forekomst av halebiting fra på internasjonal forskning:

  • Høy dyretetthet
  • Mangel på eteplasser og vannkilder
  • Underdekning på næringstoffer
  • Mangel på liggeareal
  • Stimulifattig miljø og manglende sysselsetting
  • Trekk og/eller dårlig luftkvalitet
  • Feil temperatur
  • Manglende rutiner
  • Sykdom

Kunnskap er viktig!

En viktig del av prosjektet er å formidle tilgjengelig kunnskap. Prosjektet skal også bidra til å utvikle nye verktøy for å forebygge, forutse og håndtere halebiting ute i besetningene.

Webplattformen du nå er inne på ønsker vi at skal fungere som en samleplattform av kunnskap om halebiting og forebygging av atferden.

Samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen

Prosjektet vil også samarbeide med et NMBU-finansiert doktorgradsprosjekt, hvor målet er å undersøke forholdet mellom helse og halebiting, da det ofte kan se ut som det er samvariasjon mellom halebiting og sykdom. Dette arbeidet er ledes av Janicke Nordgreen ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Fôring

Registrering av besetningsmiljøer

I mai 2019 startet vi et fôrforsøk sammen med Felleskjøpet, hvor vi tester ut en ny kraftfôrblanding i en besetning som har hatt utfordringer med halebiting.

Årsakene til halebiting er ofte sammensatte og det er vanskelig å se for seg at en kraftfôrblanding skal kunne løse en slik kompleks atferdsmessig utfordring. Basert på litteraturgjennomgang og egne erfaringer har Felleskjøpet likevel gjort flere grep i en testblanding. Denne blandinga sammenliknes mot et standardfôr gjennom et helt år, hos en slaktegrisprodusent som har hatt utfordringer med halebiting over lengre tid. 

Feltverten vil selv registrere episoder av halebiting og vurdere alvorligheten av disse, og sammen med anmerkninger fra slakteriet vil vi kunne få svar på om testfôret bidrar positivt. I tillegg vil vi følge med på produksjonsresultatene gjennom hele perioden.

Avl og genetikk

Vi skal gjøre genetiske analyser av halebiting som egenskap for å se nærmere på ulike måter å inkludere halebiting i avlsprogrammet.

Før vi kan gjøre det trenger vi mye data. Vi trenger informasjon om halebiting fra avlsbesetninger, Norsvins rånetest og fra bruksbesetninger med krysningsdyr.

1.

Registrering av data

Det er utarbeidet protokoller for hvordan halebiting skal registreres. Digitale verktøy benyttes til å registrere dyret og om grisen biter andre eller selv er bitt. Avlsbesetningene registrerer halebiting i et eget verktøy, som er utviklet i prosjektet. Innlogging til dette gjøres via https://apps.topigsnorsvin.com/tono/#/

Til nå er det i databasen registrert 500 dyr som har vært involvert i halebitingsatferd. Registreringene fra krysningsdyr gjør vi foreløpig på Felleskjøpets forsøksgård Stamsædgården og Mære Landbruksskole.

2.

Genetiske analyser

Vi genotyper alle krysningsdyr hvor vi registrerer halebiting. Dette for å gjøre det mulig å bruke informasjonen i avlsverdiberegningene senere. Prosjektet jobber nå i hovedsak med å få inn nok data til å gjøre genetiske analyser av egenskapene.

Hvordan dyrene innad i en binge påvirker hverandres egenskaper (tilvekst, fôrforbruk, halebiting osv.) er også arvelig. Det betyr at vi kan selektere for dyr som er genetisk disponert for å bidra til at alle i bingen vokser godt, utnytter fôret effektivt og har lite halebiting. Det er flere studier som har vist at å selektere dyr som har en positiv effekt på egenskapen tilvekst i en binge også vil redusere frekvensen av halebiting. Dette skyldes at halebiting i utgangspunktet har en negativ effekt på tilvekst.

3.

Halebiting som egenskap i avlsmålet

For framtiden blir det interessant å definere avlsmålet for en så kompleks egenskap som halebiting.

Skal vi selektere for griser som ikke biter andres haler, dyr som i mindre grad er ofre for halebiting, eller de som er såkalt «nøytrale» og ikke deltar i atferden? Det er ulike måter å nærme seg problemet på.

Ligger det i genene?

Prosjektet skal undersøke om det er individuelle forskjeller mellom dyr i forhold til å utøve halebiting og om disse forskjellene skyldes genetisk variasjon. 

Bruk av kamerateknologi

I framtiden kan det være aktuelt å registrere halebitingsatferd i avlspopulasjonene med kamerateknologi og avansert billedanalyse.

Norsvin og Topigs Norsvin benytter i dag kamerateknologi i en rekke andre forskningsprosjekter, og noen av innovasjonene er også en del av vårt avlsprogram, som automatisert billedanalyse av CT-bilder i rånetest.

Halebiting og andre egenskaper

Halebiting er en uforutsigbar egenskap å jobbe med, fordi den er et samspill mellom to individer, biteren og offeret, og kan være vanskelig å observere.

Det betyr at arbeidet er litt mer tidkrevende enn for andre egenskaper. Fordi halebiting er en arbeidskrevende egenskap å registrere, er det også aktuelt å undersøke om det finnes andre egenskaper som er lettere å registrere og har en sterk sammenheng til denne atferden.

Sosial intelligens
En måte å inkludere halebiting i avlsarbeidet på, er ved å bruke modeller som hjelper oss å plukke ut dyr som har høy sosial intelligens og fungerer godt i bingen.
Les mer
Lykkehormonet serotonin
Studier har påpekt at det kan finnes sammenhenger mellom halebiting hos gris og for lave serotoninnivåer i blodet. Serotonin produseres av aminosyren tryptofan, og er viktig i reguleringen av blant annet humør, selvfølelse og velvære hos mennesker.
Les mer
Spiseadferd
En annen studie har vist at det kan være sammenhenger mellom endringer i spiseatferd i forkant av et potensielt halebitings-utbrudd, hvor færre måltider per dyr ble registrert i forkant av utbruddet hos gris som spiste i fôrstasjoner. Dyra som i samme periode spiste oftere enn de andre var mer utsatt for å bli halebitt.
Les mer
Previous slide
Next slide
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge. 

Avl og sosial intelligens

En måte å inkludere halebiting i avlsarbeidet på, er ved å bruke modeller som hjelper oss å plukke ut dyr som har høy sosial intelligens og fungerer godt i grupper.

Hvordan dyr påvirker hverandre innad i bingen (tilvekst, fôrforbruk, halebiting osv.) er nemlig  arvelig. Vi kan derfor selektere for dyr som er genetisk disponert for å bidra til at alle i bingen vokser godt, utnytter fôret effektivt, og har lite halebiting.

Dette vil indirekte si mindre uønsket atferd i bingen, som er med på å hemme andre egenskaper, som f.eks. tilvekst. Flere studier har vist at seleksjon av dyr med positiv effekt på egenskapen tilvekst i en binge også vil redusere frekvensen av halebiting. Dette skyldes at halebiting i utgangspunktet har negativ effekt på tilvekst. Å ta i bruk slike sosiale genetiske effekter i avlsverdiberegningene, vil derfor bidra til bedre dyrevelferd og økonomisk resultatet hos bonden.

Lykkehormonet serotonin

Studier har påpekt at det kan finnes sammenhenger mellom halebiting hos gris og for lave serotoninnivåer i blodet.

Serotonin produseres av aminosyren tryptofan, og er viktig i reguleringen av blant annet humør, selvfølelse og velvære hos mennesker.

Lave nivåer av dette stoffet kan få mennesker til å føle seg deprimert, angstfylte og nedfor. Et høyere og normalt nivå knytter seg derimot til lykke og tilfredshet. Hypotesen er derfor at dyr som føler seg lykkelige og tilfredse biter mindre haler enn gris som føler seg frustrert eller deprimert. Vi har derfor som mål, i samarbeid med et annet Norsvin-prosjekt (MetaPig), å undersøke om det er sammenhenger mellom halebiting og konsentrasjonen av dette stoffet i blodet hos griser.

Spiseadferd

En annen studie har vist at det kan være sammenhenger mellom endringer i spiseatferd i forkant av et potensielt halebitingsutbrudd, hvor færre måltider per dyr ble registrert i forkant av utbruddet hos gris som spiste i fôrstasjoner. Dyra som i samme periode spiste oftere enn de andre var mer utsatt for å bli halebitt. 

Norsvin har veldig gode data på spiseatferd fra råneteststasjonen Norsvin Delta, og dette vil bli brukt videre i prosjektet for å se om det finnes en genetisk sammenheng mellom ulike typer spiseatferd og halebiting.