Norsvin Forskning
Mot en norsk svineproduksjon uten halebiting
I et stort forskningsprosjekt jobber Norsvin for å redusere forekomsten av halebiting i norske svinebesetninger. Vi kartlegger årsakene til halebiting, og skal utvikle nye verktøy for å forebygge, forutse og håndtere halebiting ute i besetningene. Kanskje kan vi om noen år avle for redusert forekomst av halebiting, ved å inkludere halebiting i avlsmålet.
Tre fokusområder:
Bakgrunn
Halebiting er et velferdsproblem hos gris og har store konsekvenser for dyrevelferden i besetningen.
Sammenliknet med resten av Europa, har halebiting vært et mindre problem i Norge. For noen år tilbake fikk vi likevel indikasjoner på at forekomst av halebiting var i ferd med å øke og Norsvin ønsket derfor å initiere forskningsarbeid for å redusere forekomsten.
I Norge har vi høy helsestatus og høye krav til dyrevelferd, og vi er opptatt av å finne gode og konkrete tiltak for å forebygge halebiting.
I svineproduksjonenn internasjonalt benytter man seg av halekupering; en del av halen fjernes for å forhindre halebiting.
Halekupering er ikke tillatt, og vil ikke bli aktuelt å gjøre i Norge; her er det hele haler i alle grisefjøs. Det gir oss i Norge et godt utgangspunkt for å gjennomføre forskning på halebiting.
"I Norge halekuperes ikke grisene, og vi har derfor et godt utgangspunkt for å forske på halebitingsatferd."
Kristine Hov Martinsen, Prosjektleder
Halebiting og helse
Halebiting karakteriseres av biting på halen til en bingekompis som fører til synlig skade gjennom ubehagelige sår, og kan føre til betennelser i kroppen.
Halebiting er en uønsket atferd som kan oppstå når grisen opplever miljøet den er i som sub-optimalt og opplever miljøet som utfordrende å leve i. Ofte beskriver vi at denne type atferd oppstår når «bøtta er full» for grisen.
Halebiting og helse
Halebiting karakteriseres av biting på halen til en bingekompis som fører til synlig skade gjennom ubehagelige sår, og kan føre til betennelser i kroppen.
Halebiting er en uønsket atferd som kan oppstå når grisen opplever miljøet den er i som sub-optimalt og opplever miljøet som utfordrende å leve i. Ofte beskriver vi at denne type atferd oppstår når «bøtta er full» for grisen.
Når “bøtta er full”
Hvor fort eller sakte denne «bøtta blir full» er individuelt. For å beskrive dette kan det for eksempel bety at grisen kan oppleve flere utfordringer som den må takle. Dette kan være for eksempel å leve under høyt smittepress, kamp om ressurser som mat, vann eller en god liggeplass og ikke-optimal temperatur i bingen (Figur 1). Det kan være enkle faktorer ved miljøet som temperatur og luftkvalitet, men det kan også være mer komplekse ting som innstillingen av ventilasjonsanlegg, dårlig fôrkvalitet og helsestatusen i besetningen. Hvis grisen i utgangspunktet føler seg syk og dårlig vil dette kunne bidra til å tippe «bøtta».
Sykdom gir risiko
Studier har vist at sykdom kan øke risikoen for at halebiting oppstår og det er særlig lungesykdommer og bevegelighet/halthet som er trukket fram i ulike studier. I tillegg er dyr som i utgangspunktet er syke eller skadede ofte mer utsatt for å bli halebitt enn andre friske dyr i gruppa. Utover dette så utgjør halesår i seg selv en risiko for sykdom. Åpne sår er en perfekt inngangsport for bakterier og virus som kan forårsake sykdom hos grisen. Dette kan for eksempel være betennelser i kroppen.
Hva kom først?
En utfordring når det gjelder forholdet mellom halebiting og helse er at man ofte ikke vet hva som kom først; dårlig helse eller halebiting. Er det halebitingen som forårsaker dårlig helse eller er det dårlig helse som forårsaker halebiting.
Prosjektet har et samarbeid med en stipendiat ved NMBU som skal undersøke forholdet mellom halebiting og helse nærmere.
Halebiting og økonomi
Vi vet at halebiting kan være et signal på dårlig dyrevelferd i fjøset og i tillegg til at det bidrar til dårlig dyrevelferd gjennom sår og sekundære infeksjoner i dyret.
Når dyr blir syke eller skadede bruker de mer av energien sin på å bli friske igjen i tillegg til at de kan få redusert matlyst. Det betyr at de ofte også vokser dårligere.
Halebiting og økonomi
Vi vet at halebiting kan være et signal på dårlig dyrevelferd i fjøset og i tillegg til at det bidrar til dårlig dyrevelferd gjennom sår og sekundære infeksjoner i dyret.
Når dyr blir syke eller skadede bruker de mer av energien sin på å bli friske igjen i tillegg til at de kan få redusert matlyst. Det betyr at de ofte også vokser dårligere.
Gjennom prosjektet håper Norsvin å kunne redusere forekomsten av halebiting i Norge gjennom avlsarbeid, tiltak for å forebygge halebiting og nasjonal bevisstgjøring og kunnskapsbygging.
Dyr som er syke eller skadede skal umiddelbart fjernes fra gruppa og settes i en binge som gir dyret mulighet til å bli frisk, gjerne sammen med en bingekompis. Det betyr at forekomsten av halebiting kan gi økonomiske konsekvenser for produsenten. Ofte vil det øke kravet til sykebinger. I tillegg kan syke og skadede dyr ofte gi ekstra kostnader knyttet til veterinærbesøk, ettersom syke dyr må behandles.
Ettersom syke dyr vokser saktere betyr det også at produsentene opplever lengre framfôringstid og økt vedlikeholdsbehov hos disse dyra. Det betyr at dyra er lengre i fjøset, som i seg selv er en kostnad og i verstefall kan man miste puljetillegg på slakteriet.
Produsenten kan også risikere å få økonomisk trekk på slaktet fordi det er halebitt, og i alvorlige tilfeller blir slaktet kassert. Noen dyr kan også være så skadet eller syke at de avlives på gården og representerer et direktetap for produsentene.
Norsvin i EU-nettverk om halebiting
Norsvin er også aktive i et EU finansiert nettverksprosjekt kalt COST Action GroupHouseNet, hvor 30 land i EU deltar. Andrew M. Janczak ved NMBU Veterinærhøgskolen sitter i prosjektgruppa for det nye prosjektet på halebiting og er i tillegg leder av dette nettverket.
Målet med nettverket er å koordinere og formidle EU-forskning og utvikling relatert til halebiting hos gris. Norsvin og Topigs Norsvin er svært aktive i nettverket.
Mot en norsk svineproduksjon uten halebiting
3 fokusområder
Ressurser:
Hvordan forebygge, forutse & håndtere halebiting?
Risikofaktorer
- Høy dyretetthet
- Mangel på eteplasser og vannkilder
- Mangel på liggeareal
- Stimulifattig miljø og manglende sysselsetting
- Trekk
- Dårlig luftkvalitet
- Feil temperatur
- Manglende rutiner
- Sykdom
Videoen under er fra Norsvins studieopplegg i 2017 “Full kontroll fra avvenning til slakt”. Andrew Janczak er professor i dyrevelferd og dyrevelferd ved NMBU, og snakker i denne videoen om viktige tiltak og risikofaktorer. Videoen er spilt inn i slaktegrisbesetningen til Kari Molle Bråten i Viken (Øst), som også snakker om deres driftsopplegg og rutiner i fjøset. Hun snakker blant annet om hvordan de håndterer dyra som biter, og dyra som blir bitt. Vi møter også produsentene Sofie Vestersjø og Tom Dyrskog (Rogaland) og hører om deres erfaringer. Se hele videoen her:
Erfaringer fra en slaktegrisprodusent
Tegn på at halebiting kan være iferd med å skje
- Urolige dyr med større interesse for hverandre
- Bråkete i fjøset
- Møkkete binger
- Hengende haler
Bruk nok tid til å observere dyrene under daglige inspeksjonsrunder!
Halebiting i en eller flere binger i fjøset - Hva gjør jeg?
Flytskjemaet “Halebiting ABC” er utarbeidet som et hjelpemiddel. Verktøyet ble sendt ut som vedlegg til Svin i 2019, men kan også lastes ned her, eller bestilles av oss.
Viktig! Dyr som er syke eller skadede skal umiddelbart fjernes fra gruppa og settes i en binge som gir dyret mulighet til å bli frisk, gjerne sammen med en bingekompis.
Plakaten er et flytskjema som skal hjelpe den enkelte produsent med å identifisere ting i miljøet eller ved driftsrutinene som kan påvirke forekomsten av halebiting i den enkelte besetning.
Den gir råd om hva som kan være galt og hvilke tiltak som kan gjøres. Plakaten er delt i to deler, en del som gjelder halebiting i enkeltbinger, og en del som gjelder halebiting i hele fjøs eller avdelinger. Plakaten tar for seg flere ulike problemstillinger som kan oppstå i fjøset og foreslår endringer som kan gjøres for å forbedre miljøet eller driften.
Fortsettelse følger
Vi ønsker å utvikle verktøy og avlsstrategier som sikrer høy kvalitet på Norsvins genetiske produkter, og dermed best mulig økonomisk resultat for norske svineprodusenter.
Vi har store forventninger til prosjektet, og håper det vil gi oss ny kunnskap om halebiting i de norske avlspopulasjonene.
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Norsvin, Topigs Norsvin, Felleskjøpet, Animalia og NMBU.
