Studiekurs (2022) Reproduksjon

Oppgaver

Vi oppfordrer til diskusjon rundt oppgavene i studieringene. Oppgavene nedenfor er ment som forslag til tema, diskuter gjerne i forkant om dere ønsker å gå igjennom alle, eller kun velge ut noen av de. 

3.1

Fôring av ungpurker

Se på filmen 3.1 “Fôring av ungpurker” på YouTube – Norsvin SA (ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»).

a) Diskuter hva vi ønsker å oppnå med riktig oppfôring av ungpurker.

b) Diskuter hvordan ungpurker kan fôres riktig og hvilke faktorer det er viktig å legge vekt på.

c) Diskuter hvordan dere kan øke spekkmålet hos ungpurker.

d) Diskuter og utveksl erfaringer med flushing av ungpurker.

e) Diskuter betydningen og tildeling av fiber og grovfôr til purker.

3.2

Fôring i drektighet og dietid

Se på filmen “3.2 Fôring av eldre purker” på YouTube – Norsvin SA (ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»).

a) Diskuter forskjeller ved drektighetsfôr og diefôr.

b) Diskuter betydningen av fôrstyrke til purker i første del av drektigheten.

c) Diskuter hva en oppnår med overgangsfôring og økt fôringsfrekvens før grising.

d) Diskuter opptrapping av fôrmengde etter grising og fôring av diegivende purker for å oppnå god appetitt og fôropptak.

e) Diskuter betydningen av og behov for vann hos diende purker og hvordan dere kan sikre purkene nok vann i dieperioden.

3.3

Hvordan kontrollere omløp og drektighet hos purker?

Se på filmen “3.3 Omløps og drektighetskontroll” på YouTube – Norsvin SA (ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»).

a) Diskuter hva dere kan oppnå med god omløps- og drektighetskontroll.

b) Diskuter hvordan og når vi bør utføre omløpskontroll.

c) Diskuter hvordan og når vi kan utføre drektighetskontroll. 

d) Diskuter hva dere gjør med tomme purker og dersom det er for få eller for mange drektige purker i pulja.

3.4

Hvordan løse problemer med reproduksjon

Se på filmen“Problemløsing reproduksjon” på YouTube – Norsvin SA (ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»).

a) Diskuter de vanligste reproduksjonsproblemene i Norge og årsakene til disse.

b) Diskuter hvilke reproduksjonsproblemer det er i besetningene deres.

c) Diskuter hvordan dere kan analysere, identifisere og løse reproduksjonsproblemer (bruk gjerne en besetning som eksempel).

d) Diskuter tiltak ved regelmessige omløp.

e) Diskuter tiltak ved uregelmessig omløp. 

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Unsupported request - method type: get

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.