Studiekurs (2022) Reproduksjon

Oppgaver

Vi oppfordrer til diskusjon rundt oppgavene i studieringene. Oppgavene nedenfor er ment som forslag til tema, diskuter gjerne i forkant om dere ønsker å gå igjennom alle, eller kun velge ut noen av de. 

1.1

Betydningen av grisingsprosent, samlet grising og jevn produksjon

Se på filmen “1.1 Betydningen av grisingsprosent, samlet grising og jevn produksjon” på YouTube – Norsvin SA (ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»).  

a) Diskuter hvorfor høy grisingsprosent, samla grising og jevne puljer fra gang til gang er viktige faktorer i svineproduksjonen 

b) Utveksl erfaring og resultat i de forskjellige besetningene når det gjelder grisingsprosent og i hvilken grad dere har samla og jevne puljer til grising fra gang til gang 

1.2

Brunsttegn og brunstsyklus hos purker 

Se på filmen “1.2 Brunst og brunstsyklus hos purker” på YouTube – Norsvin SA (filmen ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»). 

a) Diskuter hva som er det rette tidspunktet for inseminasjon i forhold til brunstlengde.

b) Diskuter hvorfor det er viktig at befruktningsdyktig sæd er på plass i purka før eggene løsner, og hvordan inseminasjonsrutinene bør legges opp for å sikre dette.  

1.3

Hvordan få en velfungerende bedekningsavdeling? 

Se på filmen “1.3 Bedekningsavdeling” på YouTube – Norsvin SA (filmen ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»). 

a) Diskuter hvordan dere bør gruppere purkene i bedekningsavdelingen for å få høy grisingsprosent.

b) Diskuter hvordan bedekningsavdelingen kan innredes for at den skal fungere godt både for dyra og folk som jobber der (stikkord: bingesystem, fôringssystem, gulv, rånebruk – og plassering, lys og dyreflyt m.m.). 

1.4

Hvordan få en god rekrutteringsavdeling?

Se på filmen “Ungpurker, brunst og bedekning til ønsket tid” på YouTube – Norsvin SA (filmen ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»). 

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Møt dem på Norsvinskolens Fagseminar! Har du ikke…
Flisdusj er populært på #deltanorge 🐷 Norsvins nye…
Nå har de første rånene ankommet Delta Norge! Én a…
Norsvinskolen inviterer til Fagseminar 27. – 28. n…
Dette er Norsvins kommentar til de nye kostrådene…
Norsvin søker etter forsøksteknikere - to faste 10…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.