Reproduksjon (2022) - Startside

Norsvins studiekurs er et gratis kursopplegg utviklet spesielt for svinebønder. Hvert år lanserer vi et nytt kurs, og oppfordrer våre produsenter til å samles i lokale studieringer der kursmaterialet gjennomgås. I år er tema for studiekurset “Bedre reproduksjon hos purker”. Hovedfokus er grisingsprosent, samla puljer og jevn produksjon. 

I kurset lærer du om:

  • Brustsyklus og brunsttegn hos purker 
  • Velfungerende bedeknings- og rekrutteringsavdelinger 
  • Å få ungpurker i brunst og inseminert til ønsket tid 
  • Brunsttesting og inseminasjon 
  • Blanding av purker og tida etter bedekning 
  • Fôring av ungpurker og eldre purker 
  • Omløps- og drektighetskontroll 
  • Problemløsing i forbindelse med reproduksjon 

Takk til alle bidragsytere!

Vi har besøkt svineprodusentene Arne Krog, Harald Oseberg og Kjersti Wold som deler sine erfaringer i filmene, og det samme gjør røkterne Nazar Ferenets og Aleksandr Kheoponiuk.  

Fagpersonene Maria Stenklev hos Nortura, Oscar Brundtland hos Furuseth Slakteri og Kathrine Lunde i Norgesfôr, Sølvi Gravem, Målfrid Narum og Kristoffer Øibakken i Norsvin bidrar også i kurset. 

Bli med i studiering

Studiekurset er utviklet for bruk i lokale studieringer rundt om i landet. Lurer du på om det finnes en studiering nær deg? Ta kontakt: 

Send oss en e-post

Følg med i Svin

Teksten til alle studieenhetene vil publiseres i Svin. Studieenhet 1 kommer i nr. 8 (22), Studieenhet 2 i nr. 9 (22) og Studieenhet 3 i Svin nr. 1 (23).

Naviger i kapitler

Alle tre deler av studiekurset er nå tilgjengelig. Du kan velge om du ønsker å lese de i Svin, laste ned kapitlene som pdf, eller lese dem på denne siden. Du kan enkelt navigere mellom kapitlene ved bruk av menylinjen under.

Løs oppgaver

Til hver studieenhet er det oppgaver. Oppgavene ligger under kapitlene. Vi oppfordrer til diskusjon rundt oppgavene i studieringene. 

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Ragna Steinveg har skrevet masteroppgave om SPF: I…
Hos @lillebakkengard går de fra småbinger til stor…
Hilsen fra Janne og Petter Søby, som holder innleg…
Møt dem på Norsvinskolens Fagseminar! Har du ikke…
Flisdusj er populært på #deltanorge 🐷 Norsvins nye…
Nå har de første rånene ankommet Delta Norge! Én a…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.