Tekst og foto: Ina Andersen-Ranberg, forsker i Norsvin
Hovedbilde: Abdul Rehman var ferdig med sin masteroppgave ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet i juli. Under studiet var han tilknyttet Norsvins forskningsprosjekt SuperSemen.
Alle sæddosene som sendes ut fra Norsvins seminstasjon Alfa har vært kvalitetssjekket og analysert. Det er selve sædcellenes egenskaper som analyseres rutinemessig. Det skjer ved hjelp av en CASA (Computer Assisted Sperm Analysis) – maskin (se faktaboks). Norsvin søker kontinuerlig økt kunnskap om rånesædens kvalitet, blant annet gjennom det pågående 4-årige SuperSemen-prosjektet. I prosjektet er en av oppgavene å også undersøke sædplasma fra sæduttakene.
Abdul Rehman var ferdig med sin masteroppgave i juli. I oppgaven undersøkte Rehman sammensetningen av sædplasma fra 156 ulike sæduttak.
Sædplasma inneholder viktige komponenter slik som proteiner, ioner, enzymer, energisubstrater og cytokiner. Stoffene er viktige for sædcellens funksjon og beskytter dem helt fram til befruktning.
Ved hjelp av spektroskopi kan ulike stoffer i sædplasma identifiseres fordi forskjellige organiske materialer absorberer lys ved forskjellige bølgelengder.
Figur: Figuren er hentet fra masteroppgaven, og viser sædplasma fra råner, og hver råne vises som en farge i grafen. Sædplasmaet fra de ulike rånene inneholder forskjellig mengde av de ulike stoffene.
Så vidt vi vet er Abdul den første i Norge som har laget en oppskrift på hvordan sædplasma analyseres i et spektrometer. I tillegg fant han forskjell i innhold hos landsvin og duroc og at innholdet også er avhengig av alderen.
Arbeidet i masteroppgaven skal videreføres, med blant med enda mer detaljerte analyser med spektrometer. Gjennom prosjektet skal det også undersøkes om sædplasmaet kan gi mer informasjon om hanndyrfruktbarhet, med spesiell oppmerksomhet på sædplasma fra unge råner.
CASA (Computer Assisted Semen Analysis)
Maskin for analyse av råsæden
I analysen testes sæden for bevegelsesevne, morfologi (defekter) og tetthet av sædceller
Ut ifra gitte terskelverdier blir uttaket godkjent/ikke godkjent
Norsvin har brukt CASA på seminstasjonen siden 2014
Det genereres store mengder detaljerte data fra CASA som Norsvin ikke benytter i daglig rutine, men disse dataene kan fortelle oss mere om sædkvaliteten til rånene
Prosjekt SuperSemen
Mål: Økt kunnskap om egenskaper ved sæden som er viktige for befruktningsevnen hos råner og okser
Fullstendig tittel: «Utilizing spectroscopy and Casa to predict in vivo fertilization in cattle and pigs»
Kostnadsramme: 10,5 millioner kroner
Finansiert av Norges forskningsråd
Varighet: 4 år med oppstart 1. oktober 2022
Prosjektpartnere: Norsvin (eier), Geno, Nofima og Topigs Norsvin
De aller fleste befruktningene i svine- og storfebesetningene i Norge, skjer ved kunstig befruktning (inseminering). For Norsvin og Geno er det viktig at sæden som brukes i besetningene har høy kvalitet og gir gode fruktbarhetsresultater.
Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.
Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar
Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no
Organisasjonsnummer: 956 971 322
Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.
Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.
Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer.
Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.
I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper.
Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet.
Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon.
I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.
Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.