Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv vÊre med og pÄvirke din egen framtid som svineprodusent.
Administrasjonens post- og besĂžksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar
Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no
Organisasjonsnummer:Â 956 971 322
Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta
Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, sÄ avl for lavere nivÄer av rÄnesmak i grisene er mulig og er en langsiktig lÞsning pÄ rÄnesmaksproblematikken. RÄnesmak er nÄ implementert i avlsmÄlet til norsk landsvin og duroc.
Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil pÄvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel pÄ tilfredsstillende mÄlemetoder.
Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og Ăžstrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til Ă„ aktivere stĂ„refleksen hos purka. Det er dog et fettlĂžselig steroid og for hĂžy produksjon og/eller for dĂ„rlig nedbryting fĂžrer til at androstenon lagres i fettvev. For hĂžye nivĂ„er i fett gir rĂ„nesmak. NivĂ„ av androstenon er sterkt pĂ„virket av genetiske faktorer.Â
Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. NivĂ„ av skatol er ogsĂ„ pĂ„virket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljĂžmessige faktorer. Skatol er ett betydelig stĂžrre problem hos rĂ„ner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev. Â
I prosjektet BoarPPM ble det tatt prĂžver av nedskjĂŠrte halvsĂžsken til avlsrĂ„nene, og androstenon og skatol pĂ„ disse ble analysert ved hormonlaboratoriet pĂ„ NMBU Adamstuen. Dette gir sikre mĂ„linger pĂ„ rĂ„nesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper.Â
Videre har det vĂŠrt ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nĂžyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet.Â
BĂ„de egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rĂ„nesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rĂ„nesmak derfor blitt implementert i avlsmĂ„lene for landsvin og duroc. For Ăžyeblikket tas det kjemiske mĂ„linger pĂ„ et utvalg av slektninger til avlsrĂ„nene for Ă„ sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer pĂ„ avlsrĂ„nene sĂ„ forventer vi en reduksjon i nivĂ„et av rĂ„nesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon.Â
I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rĂ„nesmak og har ilĂžpet av de siste ti Ă„rene klart Ă„ redusere nivĂ„ av rĂ„nesmak med over 50 prosent i sine raser.Â
Noe av Ă„rsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrĂ„nene for Ă„ sikre mĂ„linger til effektiv avl. Dette har imidlertid sĂ„ langt ikke vĂŠrt tillatt i Norge.Â
