Avl for fremtidens gris
Norsvin avler for en gris som er frisk og fungerer godt i bingen, er sosial, har god tilvekst, god dyrevelferd og god dyrehelse. Purka skal være en god mor og ha en lang livstidsproduksjon med store, friske kull. Klimaavtrykk og dyrevelferd er svært viktig i utviklingen av fremtidens gris.
Bærekraftig forvaltning av genetiske ressurser har alltid vært viktig i norsk svineavl. Rasene skal forvaltes med mål om levedyktige populasjoner som kan produsere svinekjøtt for framtidige generasjoner. Det er viktig å ikke la kortsiktig profitt styre valgene man tar, men heller ha langsiktige mål og strategier for fremtiden som utvikler et funksjonelt dyr.
Sentrale punkt i Norsvins avlsarbeid:
- Bærekraftig forvaltning av genetiske ressurser
- Brede og langsiktige avlsmål
- Utbredt bruk av feltregistreringer
- Fokus på helse- og livskraftegenskaper
- Målrettet, offensiv satsing på forskning og utvikling
Brede avlsmål gir bærekraft
Begrepet «brede avlsmål» vil si at flere egenskaper er inkludert i avlsmålet. I Norsvins avlsmål er det inkludert helse- og livskraftsegenskaper i tillegg til produksjonsegenskaper. Den norske grisen skal vokse bra og utnytte fôrressursene godt, ha god kjøttkvalitet, være funksjonell og frisk for å gi et godt utgangspunkt for god dyrevelferd, og gi god lønnsomhet til bonden. Summen av dette er et avlsarbeid som tilrettelegger for en mer effektiv ressursutnytting og dermed lavere klimaavtrykk.
Avlspyramiden
Registrering av data hos bonden
For å sikre oss at avlsarbeidet er målrettet, registrerer vi data ute hos bonden snarere enn på forsøksanlegg. Disse registreringene gir oss viktig informasjon om dyrets prestasjon og funksjon i miljøet det lever i, som igjen gjør at Norsvin kan sørge for at dyrene er godt egnet for dette produksjonsmiljøet. Våre avlsbesetninger er villige til å registrere informasjonen vi etterspør, og de aksepterer deling av viktige feltregistreringer fra sin besetning gjennom driftsstyringsprogrammer som kommuniserer med våre databaser.
Effektiv håndtering av store datamengder er viktig for oss. Egenskapene vi selekterer for er styrt av svært mange gener, og vi bruker avanserte statistiske metoder for å beregne hvilken genetisk verdi den enkelte gris har for alle egenskapene vi selekterer for. For å kunne beregne hvilke gener en gris har, bruker vi informasjon om dyret selv og dets slektninger. Våre estimater har blitt svært sikre som en følge av at vi nå genotyper alle grisene i avlspopulasjonen. Det gir verdifull informasjon om variasjoner på genomet til grisene. På denne måten kan vi presist estimere hvor stor del av genomet til to dyr er likt – med andre ord hvor nære de er i slekt. Denne informasjonen er viktig både for å sikre at vi opprettholder genetisk mangfold, men også at vi selekterer mest mulig effektivt. Per i dag regner vi ut den genetiske verdien for nesten 50 egenskaper og vi har 2.285.487 avlsverdier (både levende og døde) for renrasede landsvin og duroc. De grisene som presterer best i forhold til det avlsmålet vi har, blir brukt som foreldre til neste generasjon. Slik endrer vi gradvis frekvensen av de genene vi mener er ønskelige. Og generasjon for generasjon utvikler vi en effektiv, frisk og robust gris som bidrar til en etisk og bærekraftig produksjon.
Når vi skaper verdier for bonden og verden gjennom målrettet seleksjon skaper vi verdier som kan hentes ut hvert år i all framtid.
Potensielle avlsråner testes på Norsvin Delta
Hvert år testes det 5000 råner på teststasjonen Norsvin Delta. Disse rånene er født ute i avlsbesetninger, hvor det produseres det Norsvin Landsvin og Norsvin Duroc renrasekull. Basert på genotyping velger Norsvin ut hvilke råner som skal sendes til test. Inntransport skjer ved ca 70 dagers alder, og ved ankomst teststasjonen settes rånene sammen i binger med 12 stykker av samme rase (Landsvin eller Duroc). Rånene får et elektronisk øremerke, som benyttes til å registrere daglig fôrinntak og vekt. Mot slutten av testperioden; når rånen veier 120 kg, blir den eksteriørvurdert for mer enn 30 egenskaper og CT-scannet.
De beste rånene blir valgt ut (selektert) som seminråner og overført via karantene og inn på seminstasjonen Norsvin Alfa. I tillegg selekteres det råner til regelmessige eksporter til en rekke land i Europa. Råner som eksporteres til andre land, velges ut fra definerte kvalitetskrav fra kunden i det enkelte markedet.
Måling av avlsfremgang
Svineavlen har i mange tiår vært basert på data kun fra renavlspopulasjonene. Men i nyere tid har det kommet stadig mer forskning som viser at en egenskap målt på renrasede dyr, ikke alltid er den samme egenskapen som måles på krysningsdyr i et kommersielt miljø. Det hjelper lite med stor avlsfremgang i renavlspopulasjonene, dersom bare deler av fremgangen kommer til uttrykk i krysningsdyret. Egentlig er all investering i renavlspopulasjoner noe man gjør for å skape et bedre krysningsprodukt, i form av en hybridpurke (smågrisprodusent) eller en slaktegris (kjøttprodusent). Norsvin forsker derfor mye på å finne metoder for gode registreringer i bruksbesetninger som sammen med dyrenes genotype kan bidra med viktig informasjon inn i avlsverdiberegningene.
Norsvins genetikk er til stede i mer enn 50 land gjennom vårt datterselskap Topigs Norsvin, hvilket betyr at den genetikken som er utviklet i Norge finnes i flere ulike typer miljøer rundt om i verden. Norsk svineproduksjon har en høy helsestatus og et lavt antibiotikaforbruk sammenliknet med resten av verden. Og det er vi glade for. Likevel byr dette på noen utfordringer knyttet til avl for robuste dyr med høy sykdomsresistens. Miljøet i Norge er ikke optimalt for å registrere slike fenotyper, ettersom vi har svært lite sykdom. Vi er derfor avhengig av å finne alternative fenotyper som kan brukes som et indirekte mål på robusthet og sykdomsresistens. Metabolittanalyser av blodprøver sammen med produksjonsegenskaper kan gi gode og objektive målinger på hvor robust og/eller sykdomsresistent et dyr er. I tillegg jobber Norsvin med utvikling av metodikk for bruk av genredigerering som et verktøy for å kunne produsere sykdomsresistente svinepopulasjoner i fremtiden. Forskningen foregår imidlertid kun på cellenivå og gjøres ikke på dyr.
Avansert maskinlæring til hjelp i avlsarbeidet
Det er viktig for Norsvin at dyra skal ha det bra den tiden de er i fjøset. Gris holdes i grupper og det er derfor viktig at dyra er sosiale og fungerer godt i grupper. Halebiting er en global velferdsutfordring og vi jobber derfor med å selektere for dyr som fungerer godt i grupper og er mindre involvert i den type uønsket atferd i bingen. Slik atferd er ofte vanskelig å registrere, da den oppstår plutselig, skjer mellom to dyr og må observeres i nåtid. Norsvin jobber derfor med bruk av kamera som målemetode for denne egenskapen. En viktig del av dette prosjektet er å identifisere hvert enkelt dyr basert på bildene, og deretter definere atferdsegenskaper som kan være nyttige fenotyper i avl for sosialt fungerende dyr. I arbeidet med analyse av så mye informasjon som det finnes i bilder, og ofte også andre typer presisjonsfenotyper, bruker forskerne nå avansert maskinlæring (BigData) for å prosessere all informasjonen. Maskinlæring har dermed i seg selv blitt ett betydelig forskningsfelt i Norsvin. For eksempel benyttes det allerede maskinlæring for å «hente» fenotyper fra datatomografbilder til avlsverdiberegningene for kroppssammensetningen til grisen. Norsvin er den første og eneste avlsorganisasjonen i verden som så langt har klart å få til dette.
Har kartlagt grisens genom
De siste par tiårene har grisens genom blitt bedre kartlagt og vi kan nå lese hele DNA-koden til gris. Genomseleksjon, som bruker informasjon om DNA-koden sammen med alle egenskapene i avlsmålet, ble implementert i avlsarbeidet for en tid tilbake og førte en betydelig (40%) raskere total avlsframgang på våre populasjoner. Dette betydde også at det man oppnådde en raskere fremgang på egenskaper som for eksempel robusthet og flere helseegenskaper, som generelt har lav arvbarhet. Dog er ikke alle egenskaper like enkle å implementere på denne måten.
Genredigering
Sykdomsresistens er en av de vanskeligste egenskapene å få gode fenotyper på og det er lite kunnskap om hvilke gener som ligger bak. De siste årene er det i forskningen blitt tatt i bruk ett nyoppdaget bioteknologiske verktøy som går under samlebetegnelsen «genredigering». Med genredigering kan man målrettet endre gener på genomet og med dette finne sammenhengen mellom DNA-kode og ulike egenskaper. Ved å slå av et gen og observere effekten av dette kan man forstå funksjonen til genet og bruke denne kunnskapen for eksempel i seleksjonen, dersom det kartlegges naturlige genetiske varianter i dette genet.
Norsvin har forskningsprosjekter for å bygge kunnskap om teknologien samt utnytte potensialet til å forstå genetikken bak sykdomsresistens. Genredigering gir også muligheten til å forbedre egenskaper ved for eksempel å øke frekvensen av ønskede mutasjoner i populasjonen, og potensialet for å produsere sykdomsresistente populasjoner med dette verktøyet er stort. Lovgivningen i dag gir imidlertid ikke rom for å bruke denne teknologien i avl og produksjon av levende dyr så Norsvin fokuserer derfor ikke på dette.
