Norsvin Delta

Teststasjonen Norsvin Delta tester ca. 3000 råner i året. Teststasjonen ligger på Ilseng utenfor Hamar. Her er det plass til 1150 råner, fordelt på rasene landsvin og duroc. 

Del dette innlegget:

Norsvin Delta er Norges eneste teststasjon for råner. De beste rånene etter testing,  sendes til Norsvin Alfa, og i tillegg er det regelmessig eksporter fra Delta til en rekke land i Europa. 

Ved ankomst på Norsvin Delta tildeles rånen et elektronisk øremerke. Dette benyttes til å registrere hvor stor mengde kraftfôr rånen spiser og hvor mye den veier per dag. Når rånen veier 120 kg blir den nøye eksteriørvurdert for mer enn 30 egenskaper og datatomografi (CT).

Se video av CT-skanning på Norsvin Delta her:

Rånene som testes på Norsvin Delta er født i en foredlingsbesetning som har en kontrakt med Norsvin. Hovedoppgaven til en foredlingsbesetning er å lage renrasekull av landsvin eller duroc der foreldrene er godkjent på grunnlag av avstamning, god genetisk kvalitet og godt og funksjonelt eksteriør. Hver råne DNA-testes (genotypes), og Norsvin gir beskjed til hver besetningseier hvilke råner de ønsker å sette inn i test på Norsvin Delta. Totalt er det 37 foredlingsbesetninger i Norge i dag.

Det er kun de de aller beste rånene fra Norsvin Delta som settes inn i fjøset på seminstasjonen Norsvin Alfa

Det er per i dag 8 ansatte på Norsvin Delta. Arbeidsoppgavene er fordelt på daglig stell av rånene, en rekke dataregistreringer som benyttes i avlsarbeidet og forskning, utvalg/seleksjon av råner til det norske markedet samt eksporter, og inntransport av nye ungråner fra foredlingsbesetninger for duroc og landsvin, som ligger på Vestlandet, Østlandet og i Trøndelag.

CT-scan: tverrsnitt av råne
Kontaktinformasjon:

Norsvin Delta
Adresse: Hommelstadvegen 65, 2322 Ridabu
Telefon: 62 53 65 80

Anette Westad Karterud, Leder Norsvin Delta
e-post: anette.westad.karterud()norsvin.no
Telefon: +47 924 91 653

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.